hits

Vin og Øl

Finnes det et politisk flertall for å senke alkoholavgiftene?

Tidligere denne uken skrev jeg en bloggpost om ti grunner til å legge ned taxfree-ordningen, et blogginnlegg som medførte en del reaksjoner fra folk som tydeligvis ikke hadde lest innlegget og som så ut til å tro at jeg personlig støtter alle de ti argumentene. Argumentene var listet opp nettopp for å vise at det finnes ulike vinklinger og grunner for å legge ned ordningen.


© Billy Wilson 2010 CC

 

La meg utdype litt. Selv om jeg ikke står inne for alle de ti argumentene, er jeg absolutt for å legge ned taxfree-ordningen. Jeg mener hele ordningen, og ikke bare butikkene på flyplasser og båter. Butikkene kan gjerne være der og selge med vanlige avgifter om det er ønskelig, men det finnes ingen gode grunner for avgiftsfritaket. Den største bekymringen til de som er i mot en nedleggelse, ser ut til å være at en da ikke har finansiering for flyplassene og at småflyplassene vil lide. Dette på tross av at jeg påpekte at en naturlig følge ville være at kostnadene ved drift av flyplasser blir lagt inn i prisen på flybillettene, og at jeg ikke har nevnt et ord om at jeg er i mot overføringer fra store til mindre flyplasser, slik vi har i dag.

Vil det så bli umulig å ta med seg spennende drikkevarer fra utlandet om ordningen legges ned? Det finnes i dag en enkel og grei ordning for forenklet fortolling, der en betaler på automater på grensestasjoner og flyplasser. Med enkle justeringer kan for eksempel denne brukes på alt en tar med seg inn til landet. Andre løsninger kan være mindre kvoter og salg på flyplasser og båter eller for den del full tilnærming til EU-standarden, der en kan ta med seg til eget forbruk - opp til et års forbruk. Å finne en enighet om dette på Det Norske Storting er imidlertid en utopi. 

Enighet på Stortinget oppnås gjerne gjennom hestehandel, og det er her koblingen mot alkoholavgiftene kommer inn. Vi har enkelte partier som ikke engang vil diskutere å senke alkoholavgiftene ensidig. Noen vil heve dem for å stoppe synden, mens andre mener alkohol er en god måte å finansiere statlige oppgaver på. I denne krysningen oppstår det jeg mener er en mulig løsning; å kanalisere mer av salget gjennom de avgiftsbelagte og statlig kontrollerte kanalene, og dermed kunne senke avgiftene uten å senke de totale inntektene. Samtidig kan en få med seg partier som MDG og KrF fordi de allerede er for en fjerning av taxfree-ordningen, og vet at de neppe får flertall for dette uten å legge noe på forhandlingsbordet. Høyresiden er for begrensning av grensehandelen, og en senkning av avgiftene på handel her i landet vil utvilsomt bidra til nettopp det.

Det handler med andre ord om virkelighetsorientering i stedet for drømmer om at ens eget syn skal vinne flertall og gi den verden en ønsker. Med den vinklingen mener jeg at en reduksjon av alkoholavgiftene er mulig både med dagens storting og med sannsynlige fremtidige sammensetninger. Mener en derimot at verden allerede er så god som den kan bli, får en heller la både drømmer og hestehandler ligge, men da kan en heller ikke skrike opp om feil i de eksisterende ordningene.

En mellomvariant er å la Vinmonopolet overta salget på flyplassene. SP er blant annet for dette, og det kan være en aktuell løsning. Samtidig kan det være en løsning jeg er for om den gir en forskyvning av avgiftene. Med andre ord en mellomting mellom dagens løsning og nedlegging. FrP har vært sterkt mot denne løsningen. Et av hovedargumentene har vært at dette vil være nytt og ukjent for Vinmonopolet. Et glimrende argument fra et politisk parti som like etter gikk i regjering for første gang...

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #reise #taxfree #flyplass 

Old Scandinavian Drinking

Andreas Viestad hadde 03.09.15 et litt snodig innlegg på DN.no. Tittelen var  "Vin og øl blir krøll" og han begynner med å fortelle om godt øl og koblinger mot norske tradisjoner, før han konkluderer med at tradisjonene egentlig er død, men vin er fortsatt en tradisjonsdrikk og bør velges av den grunn. På veien er han og innom klisjeen om at "ekte mannfolk drikker øl".


Foto: Ed Kohler - CC Flickr

 

Mye av dette er kjent stoff fra kokkeverden. Eyvind Hellstrøm har f.eks. uttalt at "vin er den eneste drikken som passer til mat" mens Geir Skeie, som også har vunnet Bocuse d'Or, har følgende beskrivelse under drikke på sin meny på Brygga 11:

"Det er ikke bare hovedråvaren som bestemmer hvilken drikke som passer til maten. Det er like mye avhengig av hvordan den er tilberedt, hvilke smaker den er tilsatt og hvilke sauser og grønnsaker som blir servert til. Men det viktigste er å drikke vin en liker! Viss det ikke passer så kan en skylle munnen med litt vann mellom mat og vin - og nyte begge deler.

Kort oppsummert: Vin skal drikkes til mat også om vi klarer å finne vin som passer. Vi ølinteresserte er etterhvert vant til at godt øl blir behandlet på denne måten av frankofile kokker og matskribenter. At slikt skulle komme fra mannen bak "New Scandinavian Cooking" og "En bit av Norge" er mer overraskende. Det er "Old Scandinavian Drinking", med fokus på status og virkning, mens smak er satt på sidelinjen.

Jeg har ikke noe ønske om å nøre opp under noen krangel mellom fanatiske øl- og vin-drikkere, men vil prøve å rette litt ut krøllene Viestad har tullet seg inn i ved å henge seg opp i gamle klisjeer.

Viestad skriver:

"Det er mange forskjeller på vin og øl. Én av dem er denne: Når du drikker en flaske god vin, enten det er hverdagsvinen Carussin Asinoi Barbera (den med eselet på) til 134 kroner, eller en Hermitage fra J.L. Chave til 1200 kroner, så drikker du ikke bare et produkt, du drikker en vin som er uttrykk for en region, en tradisjon.
Vinrankene eies av en familie (eller selskap) som steller dem gjennom hele året, høster druene, presser og vinifierer dem. De setter sitt preg på vinen. Derfor kan viner fra to nabotomter både være stedstypiske og forskjellige. Og faktorer som vinmakerne ikke har innflytelse på - jordsmonn, regn, sol, vin - er med på å gi smak og karakter til det ferdige resultatet. Det eneste ved vinen som ikke er fra gården og naturen rundt, er flaskene, korken og noen milligram med svovelsulfid."

Jeg får rett og slett inntrykk av at han har svelget en reklamekampanje for vin og gulper den opp igjen. Sannheten for det meste vi drikker av vin her i landet er nemlig en noe annen enn det som beskrives her. Svært mye er laget på store industrialiserte gårder og ikke hos den lille bonden. I tillegg er vår foretrukne forpakning bag in box. Vi snakker med andre ord om vinverdens svar på det bryggeriforeningen kaller tradisjonelle bryggerier og enkelte kaller industrielle bryggerier på ølets variant av halvannen-liters plastflasker. Enkelte av produsentene har en årlig produksjon som er mer enn stor nok til å dekke det norske forbruket, pol og taxfree, med et eneste merke, og de har flere å ta av. 

Det er og verdt å merke seg at 29 av polets mest solgte produkter var vin i 2012. 25 av disse var 3 liter Bag in Box. (Litt gamle tall, men lite har endret seg til i dag.)

Når det gjelder påstanden om "noen milligram svovelsulfid" er det nok neppe den tilsetningen som gjør at vin-lobbyen i EU jobber hardt for at det ikke skal komme pålegg om detaljert innholdsfortegnelse på alkoholholdige drikkevarer. De fleste bryggeriene er på sin side for en slik merking. Mange deler også sine oppskrifter.

At ølrevolusjonen dreier seg om noe annet enn tradisjon (og glansbilder fra reklamebransjen) har jeg ikke noe problem med å godta. Den er ganske enkelt drevet av smak og går hånd i hånd med kortreist mat og best mulig råvarer. Råvarene til ølbrygging hentes, som Viestad påpeker, fra det meste av verden. Er dette egentlig en ulempe? Den lokale bryggeren får en mulighet til å velge de råvarene han, eller hun, mener er de beste for det produktet han, eller hun, ønsker å skape. Bryggeren setter så sitt preg på produktet med sine metoder, vaner og uvaner. 

Disse kombinasjonene av råvarer, metoder, med innslag av tradisjon og lagring på både fat og tanker, som skaper en hel rekke forskjellige smaker. Såpass mange at det kan bli overveldende for en øl-novise. Du får alt fra fatlagrede imperial stouts på 12-13%, med smak av sjokolade, lakris, vanilje, eik og kaffe - til lyse lette og tørre saisons med smak av frukter og krydder. Du får alt fra våre tradisjonelle tungt maltede søte karamellfulle lagerøl, også kjent som juleøl - til øl som er så sure at de får matviner til å fremstå som rene lørdagssnopet. Noen øl domineres av smakene fra malt-typene som er brukt, andre av humle-typene og atter andre av gjæren. Dette regulerer bryggeren gjennom sammensetningen av oppskriften, men like mye gjennom temperaturstyring under mesking (uthenting av gjærbare sukker fra malten) og selve gjæringsprosessen. Det hele toppes med at det lokale vannet kan påvirke både de nevnte prosessene og sluttsmaken. Som om ikke dette var nok leker en del bryggere seg med tilsetning av frukt, bær og tradisjonelle urter. Alle disse variablene og vissheten om at det er bortimot umulig å skape et identisk produkt på et annet anlegg gjør at bryggerne ikke har noen form for betenkeligheter med å dele både oppskrifter og bryggetips. For å sitere meg selv:

Alle liker øl,
det er bare ikke alle som har fått servert det ølet de liker ennå.

Når Viestad ikke helt klarer å ta dette inn over seg må jeg dessverre meddele at han er litt i eldste laget til å bli revet med av revolusjonen sånn uten videre. Den skjer nemlig i all hovedsak blant de under 35 og gjerne i forbindelse med tiden de tilbringer på universiteter og høyskoler. Studentkroer og konsertlokale har nå langt mer enn enkel pils og billigrødvin å by på. Det er ikke uvanlig å finne flere tappelinjer med solid norsk håndlaget øl, i tillegg til et anstendig utvalg av flaskeøl. Kvinnene henger riktignok litt etter i antall, men det gapet minker dag for dag og de som er interesserte står ikke tilbake for gutta når det gjelder kunnskap. Ispedd dette finnes en og annen halvgamling som meg, som våknet noe sent, og noen få stabukker som hadde lokalisert sine smaksløker lenge før slikt ble inn her i landet.

Viestad avslutter med å fortelle at Kjetil Jikun skal flytte til Kreta og begynne å lage vin. Nærmest som en bekreftelse på at vin står over øl. Kjetil er genuint interessert i smak og hans første tanke var faktisk å brygge vin her i Norge. Dette er vanskelig gjennomførbart og etter påvirkning fra sine besøk i USA ble det ølbrygging, og sterk deltagelse i den norske ølrevolusjonen, i stedet. Det er heller ikke bare vin Kjetil skal til med. Han begynner med oransjevin, som også er en tradisjon som har vært nær utrydding, og tenker deretter å bevege seg videre til rødvin. Det hele vil også skje på tradisjonelt vis fottråkkes og gjæringen skjer i amforaer. Vinen skal sertifiseres som økologisk, ufiltrert og uten tilsetninger. I tillegg bør det bemerkes at han ikke har forlatt ølbryggingen. Han skal også starte bryggeri på Kreta. Øl og vin hånd i hånd, og et godt stykke borte fra bag in box, der med andre ord.

Det tok litt tid før jeg fikk skrevet dette svaret, noe som i stor grad skyldes at Bergen Ølfestival ble arrangert i helgen. Her var det skjønn forening av gamle og unge, ølnerder og nyfikne, kvinner og menn, som ruslet rundt med sine små smaksglass, blant 35 norske bryggerier, og ble litt klokere på både utvalget og sine egen smak. Totalt var det 21 000 mennesker innom i løpet av 2 dager, men om Andreas Viestad har et ønske om å utvide sin horisont neste år finner vi nok plass til ham og jeg tar ham gjerne med på en rusletur rundt på festivalen for å presentere ham for både øl og bryggere. Etterpå kan han forhåpentligvis gi meg et par gode vinanbefalinger.


Aktuelle linker:
Stemningsrapport fra Bergen Ølfestival (podcast): Vestkast
10 Grunner til å drikke håndlaget øl: Egen blogg
Ølfestival ikke ølfest: Egen blogg 


Sammy om øl på Facebook 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #vann #olportalen #utvidhorisonten #vin 

Toppe(n) på sensur

Kjersti Toppe er på mange måter en fornøyelig dame. Når hun er i media må jeg ofte klype meg selv i armen for å huske at hun representerer Senterpartiet og ikke KrF, eller i noen tilfeller SV. Det ble ikke lettere å holde styr Toppes partitilknyttning da hun i dag tidlig (10. juni) stilte på Politisk Kvarter (NRK P2, 07:45), for å støtte et utspill fra SV, AP, SP og KrF, om innskrenking av mulighetene for media til å skrive redaksjonelt om alkohol. Budskapet er "Avisene har alt for mye omtale om vin". Kjersti Toppe oppsummerer til "seks heilsider berre i dei fira største avisene kvar veka" (kartlegging 2008) og kaller dette et stort omfang og undergraving av alkoholforbudet. 


Aurimas Adomavicius, Flickr CC (Forbudsskilt lagt på)

 

Jeg er ikke noen forkjemper for at det skal selges mer vin i dette landet, men jeg er absolutt en forkjemper for at presse, bloggere og andre skal kunne omtale det de vil, så lenge det gjøres uavhengig. En viktig del av dette er at Stortinget ikke skal sette bånd på hva hver enkelt redaksjon og enkeltperson rundt omkring i landet kan skrive om av lovlig omsettbare varer. Da hjelper det ikke at Toppe omdefinerer fra å innskrenke ytringsfriheten og pressefriheten til å "gå inn og se på regelverket".

Kjersti Toppe får heller ikke støtte av det jeg betrakter som hennes egne. Sjefsredaktør Helge Simonnes i Vårt Land var raskt ute og kommenterte saken.

"Det er dette som har skjedd når KrF og de rødgrønne partiene på Stortinget har samlet seg om et initiativ for å begrense medienes omtale av alkoholholdige drikker. Partiene mener at de mange og store vinspaltene bidrar til å underminere reklameforbudet.

Senterpartiets Kjersti Toppe er en av dem som fronter forslaget. I politisk kvarter i NRK argumenterte hun i dag for at vinspaltene i avisene ligner på reklame, med store bilder og detaljerte prisanvisninger. At redaksjonell omtale ligner på reklame, er ikke noe godt argument.

Grunnspørsmålet er om det er fri journalistikk som utøves. Reklame er betalt innrykking. Det finnes ikke holdepunkter for å hevde at avisene tar seg betalt for å omtale viner i spaltene

Da har ikke politikerne noe annet valg enn å holde seg unna. De må vite å holde på ytringsfrihetsprinsippene selv om de gjerne skulle sett at den redaksjonelle praksisen hadde vært annerledes.

Jeg kan ikke annet enn å si meg hjertens enig i dette og resten av kommentaren. Forøvrig en kommentar fra lederen av en avis der vi neppe noen gang kommer til å finne noe som minner om en vin eller øl-spalte.

Politisk reklame på TV er også ulovlig i dette landet. Med den samme tankegangen der ville ikke Toppe og resten av gjengen på Stortinget fått mye tid på skjermen. Det ville kun blitt rene utspørringer, mens all dekning av besøk, åpninger, årsmøter etc. ville måtte vurderes nøye. Ville SP da ha kommet til orde med sin mantra om distriktene? Et mantra som dette forsøket på sensur går direkte mot. De fleste småbryggeriene er en del av det næringslivet i distriktene de ellers snakker så varmt om og de ville blitt enda mindre omtalt med et slikt regime.

Jeg konstaterer også at det er svært lett for SV og AP å være Charlie når det dreier seg om et lite magasin i Paris. Når det kommer til alkohol hjemme i Norge er det tydeligvis like lett å sensurer bort både Alfa, Bravo og Charlie, eller er muligens India, Sierra og Whisky, som er de bokstavene i det fonetiske alfabetet som enklest kan knyttes til alkohol.

Det har ikke lykkes meg å finne det omtalte dokumentet på nettet, og om innholdet er slik Politisk Kvarter fremstiller det, skjønner jeg godt at partiene ikke ivrer etter å få det frem i lyset. 

 

#Nettavisen #Norskøl #Reklame #Ale #Lokalt #Brunblogg #Stortinget #Arbeiderpartiet #SV #KrF #Senterpartiet #Sensur #Media #Vin