hits

Norsk Øl

En hvit indianer


Uansett hva hipstere og påståtte anti-hipster ølnerder hevder så er IPA (India Pale Ale) det hotte blant "folk flest". Dette er noe de store bryggeriene vet å utnytte. Hansas IPA spesial er landets desidert mest solgte IPA-produkt og Ringnes har kastet seg karusellen på med sin Frydenlund IPA. Begge produkter som teknisk sett ikke er IPA, men snarere ordinær Pale Ale. (En typeriktig IPA er over 6%.) Slikt må vi nok bare finne oss i så lenge det er penger i å gi varer navn de ikke fortjener. Nå har imidlertid Grans Bryggeri tatt denne typern usannhetene til nye høyder og ølnerdene vet ikke helt om de skal le eller gråte.

Grans har nylig lansert sin IPA Unlimited. Et produkt som passer glimrende i tomrommet Hansa IPA Spesial etterlater seg når den forsvinner fra REMAs hyller. Denne "IPAen" markedsføres med fraser som "En helt ny smaksopplevelse", "oppskriften er grenseløs, nyskapende og radikal" og ikke minst, min favoritt, "Radikalt Humlet". 

"Radikalt Humlet" står også på en av medaljene på boksen. Medaljer som antagelig er plassert der i en eller annen total misforståelse av hvordan design av ølbokser bør gjøres for tiden. Finnes det i det hele tatt andre som fortsatt har slike medaljer på sine etiketter og bokser? Boksen har QR-kode som linker til oppskriften og her finner jeg at det er brukt 2,64 gram humle per liter for batch # 1 og 2,71 g/l for batch # 2. Noe som absolutt ikke er radikalt. Nøgne Øs India Pale Ale, den første norske heldistribuerte IPAen, har f.eks. 3,39 g/l. Sammenligner vi med andre øl som finnes i hyllene hos REMA er det heller ikke spesielt spenstig. Pale Alen "Mon Plaisir" fra 7 Fjell, som ikke regnes som et spesielt humletungt øl, har f.eks. 5,25 g/l. Med andre ord dobbelt så mye.


De som har litt teknisk innsikt i brygging vil muligens påpeke at det er mengden av alpha-syre som virkelelig betyr noe når det gjelder hva humlen gjør med ølet, men her er det heller ikke spesielt spenstig. Nøgne Øs IPA har det dobbelte og Mon Plaisir har 40% mer enn dette påstått radikalt humlede produktet. IBU (Internationa Bittering Units) er fornuftig nok ikke oppgitt. Da kunne jo kundene gjort en enkel sammenligning.

En av de andre "medaljene" forkynner at produktet er "Håndbrygga" med "Ekte Kjærlighet". Det kan sikkert diskuteres, men jeg har tro på at bryggerne hos Grans faktisk bryr seg om øl, og det er den tredje medaljen som virkelig tar prisen. De har prestert å legge inn profilen av en indianer og teksten "A Pale Indian". Dette blir ikke annet enn komisk. India Pale Ale heter nettopp det og ikke IndiaN fordi ølet ble sendt til India. Noen kobling mellom indianere, som amerikanske urinvånere, var det neppe før en av dem kom i kontakt med den amerikanske ølrevolusjonen en eller annen gang på 80-tallet. Når en så putter inn en indianer i designet av en ølboks er en minst like mye på villspor som Christopher Columbus.

Kort oppsummert er Grans IPA Unlimited et temmelig standard produkt, der markedsføringsavdelingen har slått seg såpass løs at bryggerne hos Grans antagelig gremmes hver gang de ser en boks med produktet. Vi kan i det minste håpe at de har såpass med integritet at de ikke er med på denne "svindelen".

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #rema #lokalt

En litt begrenset "IPA" fra Grans



Grans Bryggeri er ute med en ny såkalt ?butikk IPA?. En stil som strengt tatt ikke eksisterer og kun er en opprinnelse for å kunne selge pale ale under den mer populære tittelen India Pale Ale. Siden jeg skal skrive litt om slike fake IPAer fremover tenkte jeg at jeg like gjerne kunne teste denne.

Lys gylden med hvitt skum. Den er helt klart filtrert. Noe vi vet tar bort en del smak.

Lukten minner mest om en tradisjonell engelsk ale. Ikke nødvendigvis India Pale Ale. Jeg finner lys karamell, bær, bjørkenever og et lite hint av granbar. Det søte dominerer og jeg savner et klarere humlepreg.

Smaken er i stor grad en fortsettelse av duftene. En brukbar pale ale, som jeg ikke hadde blitt overrasket over å få servert fra håndpumpe på en engelsk pub. Karamell og honning er i fokus til å begynne med før det går via bjørkeneveren videre til granbar i bitterheten mot slutten.

Ettersmaken preges av granbar og omsider er de påståtte store humlemengdene såpass til stede at jeg legger merke til dem.

Totalt sett en tradisjonell og litt gammelmodig IPA. Et øl jeg neppe kommer til å kjøpe fler ganger, men heller ikke sier nei takk til om noen setter det fremfor meg.

Jeg kommer tilbake til denne.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #rema #lokalt

Ekte hovedstadsøl?

Foto: Jørn Erisson, CC Flickr

Finnes det et ekte hovedstadsøl? Finnes det et Oslo-øl? Christiania Bryggerier mener at det nå kan tilby dette. Selve bryggeriet ble registrert i 2012 og har egentlig ikke gjort noe som helst før de i år sendt ut pressemelding om at de "er stolte over endelig å kunne ta opp tradisjonen og tilby en ekte hovedstadsøl". De knytter seg imidlertid til et tidligere bryggeri med samme navn. Det originale Christiania Bryggeri ble kjøpt opp av Schous Bryggeri i 1918, antagelig på grunn av forbudet mot salg av øl i klasse 3 som kom i 1917. Nye Christiania Bryggeri oppgir selvsagt ikke noen form som kobling til det nedlagte Christiania Bryggeri og jeg antar at noe slikt er like fraværende som nye Christiania Bryggeris eget brygghus.

Ølet de lanserer har fått navnet "Lager 63" etter antall lagringstanker Christiania Bryggeri vistnok hadde. Ølet skal være en hyllest til det gamle bryggeriet og blir omtalt som "et ekte hovdstadsøl". Som hyllest fungerer som kjent det meste, men et par ting skurrer litt. Pils ble ikke spesielt populært i Norge før etter andre verdenskrig og bryggeriet som gav seg da det ble forbudt å selge sterkøl hylles med et øl i butikkstyrke. Det som imidlertid skurrer mest er at dette "ekte hovedstadølet" når ølet ihht. Horecanytt er brygget av Aass Bryggeri i Drammen.

Skulle du føle behov for et øl som faktisk er brygget i hovedstaden vil det nok være mer logisk å velge noe fra Amundsen Bryggeri, Eik & Tid, Dronebrygg, Grünerløkka Brygghus, Little Brother Brewery, Sagene Bryggeri (småbatchene), St. Halvards Bryggeri, Crowbar og Bryggeri, Schouskjelleren Mikrobryggeri eller norges eldste mikrobryggeri Oslo Mikrobryggeri. 

Er du ølinteressert tester du selvsagt "Lager 63" og om du liker den kjøper du den igjen, men ikke gå i markedsførernes håpløst dårlige felle og kjøp ølet fordi de påstår det knytter deg tetter til hovedstaden.

  

Dette blogginnlegget ble skrevet etter gjentatte henvendelser om at bryggeriet fortjente et lite spark på leggen for teksten i pressemeldingen og uten å ha smakt ølet.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #nablogg #oslo #markedsføring

Oppblåste tall og mikrofonstativ


Foto: Audun Paulsen Ibenholt/Ølportalen

 

Det har vært kjent i bryggemiljøet en stund at sentrale personer i Haandbryggeriet vil selge seg ut, rett og slett fordi de har nådd pensjonsalderen. Et par friere har vært på døren og et par andre har gitt seg før de kom så langt. Denne uken kunne imidlertid Finansavisen slippe saken om at det nystartede Norbrew skal kjøpe de 60% av aksjene som er ute for salg. Det passer selvsagt ekstra godt for Norbrew å slippe det i nettopp Finansavisen, slik at de kan få nyheten ut der de mener muligheten er størst for å nå mulige investorer.

Det som overrasker noe mer er hvordan Finansavisen, som burde ha litt kompetanse på tall og økonomi, villig stiller opp som mikrofonstativ og ukritisk videreformidler budskapet om et kjempekonsern i emning. Dagens Næringsliv er like passive og siterer egentlig bare Finansavisen. Begge avisene bruker for øvrig begrepet "raider", et snodig ordvalg når Norbrew sitter på tre egne bryggerier, hvorav to er startet av de involverte, og kjøper ett til. 

La oss se litt på de oppgitte, og i mine øyne oppblåste, tallene som presenteres i avisene.

Verdien

39,5 millioner hevder Norbrew at de er verdt før emisjon og oppkjøp. Dette skal da være summen av de tre bryggeriene og paraplyselskapet og jeg tar som en selvfølge at det er nettoverdier vi snakker om. Det vil si det en mener en kan få for konglomeratet inklusive gjeld. Vi har da Oslo & Akershus som etter det jeg kjenner til ikke brygger noe som helst for tiden og som hadde bokført 30 000 i verdier i 2014; Northern & Co, som startet opp i fjor og frem til nå stort sett har tæret på egenkapitalen og Voss Fellesbryggeri som ligger litt etter Northern i løypen og har tæret på sin. På toppen har vi nyetablerte Norbrew med hele 30 000 i aksjekapital. Totalt sett snakker vi da om 500 000 i aksjekapital og en så kort tidsperiode med inntjening at om de virkelig har verdier, materielle og immaterielle, for 39,5 millioner bør Dagens Næringsliv finne opp en ny pris, for Gaselleprisen strekker rett og slett ikke til. At de skulle ha puttet så mye penger inn i selskapene finner jeg rett og slett usansynlig for serie- og paralell-oppstartere. (Husk at vi snakker om nettoverdi.) Det kan og nevnes at Norbrew da priser seg selv langt høyere enn det totalverdien av Haand blir, utfra det de skal være villige til å betale for 60%. Bare Voss Fellesbryggeri alene har vært omtalt i avisene som verdt 17,5 mill., og det før de hadde brygget en eneste dråpe.

Dette gjør at jeg også er skeptisk til om Norbrew faktisk har tilgjengelig de midlene de hevder "for å bygge kapasitet". Hvorfor skulle det være nødvendig med en så rask emisjon om de hadde penger på bok. Emisjonen ville vært lang lettere å selge om Haand allerede var en del av pakken og har de ikke frie midler vil de heller ikke være en god eier for Haandbryggeriet. Det en trenger langsiktig planer og rendyrking av konsepter, design og markeder, fremfor raske beslutninger for å tilfredsstille et behov i en paraplyorganisasjon, uten nevneverdig økonomisk styringsrom.

Samtidig er det selvsagt lett å skjønne at nåværende eiere av Norbrew å påberope seg disse verdiene og dermed ikke måtte "gi fra seg" mer enn 25 - 30% av aksjene i emisjonen.

Omsetningen

100 millioner skal de nå i omsetning til neste år. Et særdeles hårete mål når Haandbryggeriet, som er den som bringer nevneverdig eksisterende omsetning til bordet, i 2014 hadde tidenes beste med 22 mill. og har en nedgang i produsert mengde i 2015. For å få opp tallet regner jeg med at alle statens avgifter er tatt med. Noe som er passe håpløst når det gjelder å få oversikt over hva en har mulighet til fortjeneste på. De bruker neppe samme metode når de skal regne prosentvis fortjeneste.

Jeg ser heller ikke bort fra at en teller store deler av fremtidig omsetningen flere ganger. Dette kan gjøres ved at en selger øl fra bryggeriene til Norbrew som så selger det videre til grossist og/eller detaljist. Slikt gjør at mer penger flyttes, men det blir ikke mer lønnsomt av at en da teller totalbeløp ved hver transaksjon mellom forskjellige AS-ene.

Kapasiteten

10 000 000 liter i året høres mer ut som tenk-på-et-tall enn faktiske beregninger. For å sette det litt i perspektiv: Dersom en brygger 365 dager i året må det brygges 27 400 liter hver dag. Om dette fordeles jevnt og vi antar at O & A kjører i gang med en kapasitet på 4 000 liter får vi en totalkapasitet på 16 000 i brygghusene og hvert bryggeri må brygge i snitt 1,7 ganger i døgnet. Med brygging 5 dager i uken, inkludert julaften og andre helligdager, vil en måtte brygge 2,4 ganger i døgnet. Det vanlige på håndbryggerier er 2- 4 ganger i uken og ikke mer en doble batcher. Svinn og reduserte volum ved sterke øl er utelatt i alle disse regnestykkene og skulle det vært brukt i produksjonsplanlegging ville det vært naturlig å anta at en får ut ca. 85% av fysisk kapasitet.

Samtidig er det ikke i brygghuset, men i gjæringskapasiteten flaskehalsen er på et bryggeri. Det er vanlig å regne med 18 dagers gjennomløpstid på et brygg og med 10 mill. liter vil en da ha behov for en samtidig gjæringskapasitet på ca 500 000 liter (10 mill x 365/18), noe jeg er overbevist om at de ikke har. Jeg har rett og slett ikke sett slike tall siden Henning Thoresene hevdet at Sagene skulle flytte all produksjon til et lite bryggverk i Oslo og brygge 24 timer i døgnet.

Største aktør

Selv mener Norbrew at de etter et kjøp av Haandbryggeriet blir landets største aktør innen håndbrygget øl. Dette er direkte feil. Størrelsen på en aktør blir målt etter hva som produseres og selges og ikke utfra en teoretisk (og oppblåst) kapasitet. Samlet var disse bryggeriene i fjor landets 12. største og 5 største innen håndverksøl, med 1/3 av produksjonen Hansa Borg Bryggerier rår over i Nøgne Ø og Austmann. Nå kan det selvsagt hevdes at Nøgne Ø og Austmann ikke kan regnes som håndverksbryggerier når det er kjøpt opp av HBB, men da vil en og slite med å regne Norbrew som det samme om de kjøper det omtalte svenske bryggeriet. Kapasiteten der er på størrelse med Mack og Aass sin samlede produksjon.

Konklusjon


Mye av hypen rundt håndbrygget øl kommer av Hansa Borgs oppkjøp av Nøgne Ø. Det kan dermed være naturlig å sammenligne med nettopp dette. Litt mer undersøkende journalister enn de som har formidlet for Finansavisen og Dagens Næringsliv i denne saken har der funnet at utfra hva som ble ført i regnskapet kunne en ekstrapolere til en verdig på 88 millioner for hele Nøgne Ø. (De har da ikke tatt hensyn til avtalen om at Kjetil Jikiun skulle jobbe et gitt antall år.) Å mene at tre bryggerier som knapt er i gang med å produsere øl da skal være verdt 45% av et av landets best internasjonalt kjente merkevarer blir i mine øyne ikke annet enn tåpelig. I tillegg til dette står prisvurderingene av Haandbryggeriet og Norbrew heller ikke i forhold til hverandre. Tre bryggerier med minimalt med produksjon og kunder kan rett og slett ikke være verdt neste dobbelt så mye som en innarbeidet merkevare og et av landets best kjente bryggerier.

Finansavisen fikk heller ikke klart frem at handelen er ennå ikke gått helt i orden og kjenner jeg de ansatte i Haandbryggeriet rett håper de den skal stanse på grunne av manglende finansiering eller andre teknikaliteter. Hva som skjer de neste ukene vet vel neppe noen, men etter det jeg hører vil ikke den ølinteresserte delen av nasjonen bli spesielt nedstemte om handelen ikke går i orden.

Stortingets Øl-Klubb

Foto: Håvar og Solveig (CC)

Det meste endrer seg over tid. Ta f.eks. ølklubber: For et par tiår siden var disse rene supportklubber for de få bryggeriene vi da hadde, mens de i dag som regel er en samling av ølinteresserte mennesker som ønsker å smake øl, diskutere øl og lære om øl. Dette er og i grove trekk modellen for ølklubben de har i det danske Folketinget. Dette har Ulf Leirstein (FrP) bitt seg merke i og dermed ble han initiativtaker til en tilsvarende klubb knyttet til Det Norske Storting.

De som følger litt med i hva som skjer i ølverden har selvsagt fått med seg at det finnes en og annen ølinteressert stortingsrepresentant. Ølhunden Trine Skei Grande er antagelig den mest kjente av dem, men andre dukker og gjerne opp der det foregår noe spennende ølrelatert og nåværende Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk spesialsendt hjemebrygget øl fra hjemmfylket Telemark da han var deltager på 4-stjerners middag. Disse og resten av representantene på Stortinget fikk følgende mail fra Leirstein en tid tilbake:

Kjære kollegaer

I flere parlamenter finnes det øl-klubber for å fremme kunnskap om øl og bryggerikunsten, samt at man på tvers av partigrenser kan møtes til hyggelig lag.

Vi er flere stortingsrepresentanter som nå ønsker at vi også i Stortinget stifter vår egen klubb.

Dette er tenkt gjort etter mal fra våre venner i det danske Folketinget. Vi ser for oss å samarbeide med Bryggeriforeningen for å invitere til spennende foredrag og smaksprøver til våre treff.

Det inviteres til stiftelsesmøte tirsdag 26. april 2016 kl 1700 i Stortingets kjellerstue.

Til vårt stiftelsesmøte har vi invitert representant fra Folketinget for å fortelle om «Folketingets øl laug» og i tillegg har vi invitert et spennende bryggeri som skal fortelle om sin gründervirksomhet, produksjon og som vil servere smaksprøver.

På møtet ønsker vi også at det velges et styre for klubben, som får ansvaret for videre drift. I tillegg skal vi vedta vår formålsparagraf. Forslaget lyder:

«Klubbens formål er å fremme kunnskap om og nytelse av øl av høy kvalitet, som er brygget i Norge. Klubben vil bidra til opplysning og debatt om aktuelle ølpolitiske spørsmål og arbeide for å fremme en ansvarlig drikkekultur med fokus på måtehold. Dessuten vil klubben skape rammer for et godt og hyggelig samvær mellom klubbens medlemmer på tvers av partipoliske linjer.»

Vel møtt til hyggelig kveld!

Vennlig hilsen
Ulf Leirstein

Rundt 40 representanter, fra alle parti med unntak av Miljøpartiet de grønne og, av en eller annen grunn, Senterpartiet meldte sin interesse, men på grunn av stor arbeidsmengde frem mot sommerinnspurten var det kun halvparten som hadde mulighet for å stille.

Petter Nome (BROD) og Sveinung Rotevatn diskuterer øl.
Foto: Stortingets Øl-klubb

Passende nok hadde nestoren innen norsk håndverksbrygging, Nøgne Ø det kompromissløse bryggeri, blitt invitert til stiftelsesmøtet. De presenterte syv av sine øl sammen med passende mat og gav en liten innføring i det å drive bryggeri i Norge i dag.

Klubben ble offisielt stiftet og dens eksistens er godkjent av Stortingspresidenten. Navnet ble ganske enkelt Stortingets Øl-klubb og fokuset skal selvsagt være på norsk øl. Det var og enighet om at dette er en arena der fornøyelse og arbeid kan blandes, ved at en kan lære om næringen så vel som å lære om øl, nyte godt øl og hverandres selskap. Skei Grande, som antagelig er den stortingspolitikeren som har besøkt flest bryggerier, ønsket å få i gang en konkurranse om hvem som klarer å besøke flest bryggerier fra nå av. Om den hansken blir tatt opp vil bare tiden vise, men vi er absolutt for at politikerne kommer seg ut blant vanlige folk og bryggere. Når det etterhvert går opp for Senterpartiet at ølbrygging er distriktspolitikk i praksis er det håp om at de og melder sin interesse.

Krativ leder hos Nøgne Ø Edvard Hortemo gir representantene en grundig innføring i produktet.
Foto: Stortingets Øl-klubb



 

 
 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten  #Stortinget #Nøgne

9 grunner til at boks er best

Du har muligens lagt merke til at noe av det håndbryggede norske ølet har kommet på boks. Dette er bare begynnelsen og det kommer snart mer. Det er f.eks. ikke en hemmelighet at Ægir er i ferd med å installere bokselinje og andre bryggerier har styrevedtak på anskaffelse eller utreding av bokselinje. Samtidig ser vi at butikkene av en eller annen grunn velger bort boks i de tilfeller der øl er tilgjengelig både på boks og flaske. 



  1. Lys
    Lys er en av ølets verste fiender. Det forringer smaken og kan føre til usmaker. Når butikker i tillegg plasserer det dyreste ølet på øverste hylle, lengst opp mot daglyslysrørene, har ikke øl i flasker det spesielt bra. Bokser er helt lystette og dette senker forringelse og ikke minst tar det godt vare på ølets humleprofil.

  2. Luft
    Om du tror en korket flaske er lufttett tar du feil. Den slipper ikke inn mye luft, men veldig små mengder over tid blir til slutt en del og dette er nok til å forringe ølet. Når luft er en av de andre hovedfiendene øl har bør selvsagt en trakte etter en tettest mulig innpakning. Bokser er lufttette og tar langt bedre vare på ølet på dette området og.

  3. Holdbarhet
    Summen av de to foregående punktene kan raskt oppsummeres i at ølet får lenger holdbarhet. Dette fører i sin tur til mindre svinn, både på bryggeriene og i butikkene.

  4. Transport
    Bokser kan pakkes langt tettere enn flakser. Til butikken fører dette til flere kasser, eller brett, og paller på hver bil. Fra butikken fører det til enda større besparelser ettersom boksene knuses i panteautomaten og mengden en kjører tilbake dermed blir en brøkdel av det en kjører til. Her er det både penger og miljø å spare, mens en flaske tar like stor plass begge veier og en i tillegg transporterer en mengde luft mellom flaskene.

  5. Utvalg
    Om en tar utgangspunkt i at butikkene har et gitt antall hyllemeter til rådighet for hver varetype er det enkelt å se at det blir plass til flere bokser enn flasker i disse hyllene. I tillegg til å være langt mer kompakte er boksene designet for å kunne stables et par oppå hverandre.

  6. Kjøling
    Det tar både tid og energi å kjøle ned glass. Kjøling av tynn aluminium går langt raskere og som ikke det var nok blir det plass til mer øl, eller brus om det er det en foretrekker, i kjøleskapet.

  7. Miljø
    Dette er egentlig ikke et enkelt punkt men oppsummeringen av en rekke andre punkter. Lengre varighet og mindre svinn fører til bedre ressursutnyttelse, bedre design for transport fører til mindre energibruk og som om ikke dette var nok er det beregnet at omsmelting av aluminium er mer miljøvennlig enn vasking og gjenbruk av flasker. Det siste henger i stor grad sammen med det store vannforbruket ved rengjøring av gjenbruksflasker.

  8. Turvennlig
    Har du prøvd å dra med deg et pa-rtre glassflasker på skitur, fottur eller for den del på båttur? Da vet du at dette ikke er verdens mest praktiske forpakning og i tillegg tar de like stor plass i sekken på hjemveien. Boksen tar mindre plass til, og om du vil enda mindre plass på hjemveien.

  9. Fellesskapet
    Her er vi tilbake til grunnavgiften. Denne avgiften som må betales på alle flasker, bokser og syltetøyglass som ikke gjenbrukes. Det hjelper ikke om de gjenvinnes, for reglene ble laget før den teknologien var tatt i bruk og politikerne er så glade i disse inntektene at de neppe endrer reglene. Dermed betaler en kr. 1,40 ekstra for en boks, målt mot en gjenbruksflaske, og 1,29 av hver brusboks eller engangsflaske. Velger du disse forpakningene betaler du med andre ord mer til fellesskapet.


#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #mal t#humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #grunnavgift #Lervig #LuckyJack 

 

12 snodigheter om alkohol i Norge

Vi lever i et land der folkevalgte i mange år nærmest har gjort det til en livsoppgave å beskytte oss mot oss selv og alle de farlige tingene vi kan finne på å gjøre. Dette har gitt seg utslag i forskjellige snodigheter, som en tverrpolitisk diskusjon om farge-TV skulle bli lov eller forbud mot bruk av rullebrett, men ikke salg av det samme produktet. Så innarbeidet er tankegangen at en gjerne kan høre landets innbyggere komme med uttalelser i retning "det kan da ikke være farlig, det selges jo i vanlige butikker".

Samtidig som denne tankegangen ser ut til å ha vært medvirkende i utarbeidelsen av vårt lovverk er det et område den regelrett gjennomsyrer. Jeg tenker selvsagt på alkohollovgivningen. Her har dere 12 mer eller mindre snodige utslag av dette.

  1. Det er forbudt for en servitør på et utested å bære klær med logo for alkoholprodusenter.

    Vi skal med andre ord skånes for den fristelsen en slik "reklame" gir også etter at vi har valgt å gå inn på et sted som har tillatelse til å servere alkoholholdig drikke. Det ironiske her er at en har lov til å merke alt som er i direkte kontakt med serveringen, noe servitøren tydeligvis ikke er. Når servitøren rusler hjem står h*n imidlertid fritt til å ta på seg klær med logo og tekst fra hvilken alkoholprodusent h*n vil.

  2. Det er ikke lov å selge alkohol i gavepakker

    Dette går inn under regelen om at det ikke er lov å selge alkohol med "tilgift". Det vil si at en ikke kan selge forpakninger med alkohol og f.eks. åpner, glass eller kjølebag. Tolkningen trekkes da så langt at Direktoratet har lagt inn følgende tekst i Merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, under opplistingen over hva som er forbudt.

    "Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre." 

    Christer Byklum har skrevet om dette her.
     
  3. Det er forbudt å selge alkohol og mat sammen

    "Sameksponering av alkoholholdig drikke med mat eller andre varer, eksempelvis øl i salgstårn/- pyramide sammen med potetgull, er ikke tillatt."


    Dette vil i realiteten si at øl-pølser og tilsvarende som butikkene gjerne plasserer sammen med ølet skal flyttes til en ren matavdeling.
     
  4. Du har betalt avgift for engangsemballasje på boksene du panter

    Dette gjelder ikke bare ølbokser, men også bokser der innholdet har vært uten alkohol. Det hele skyldes en avgift som bærer det kryptisk navnet grunnavgiften og som kommer på toppen av det som betales for medlemskap i panteordningen. Denne avgiften utgjorde i 2015 kr 1,40 pr. ølboks og kr 1,29 pr. brusboks. Som så mye annet var miljøalibiet til stede da avgiften ble innført og den gjelder derfor ikke for emballasje med gjenbruk, noe som i realiteten betyr glassflasker. Verden endret seg og gjenvinning er både mer vanlig og mer miljøvennlig enn gjenbruk, men avgiften består. 
    Grønn skattekommisjon har foreslått å fjerne grunnavgiften, men kommenterer også at den antagelig nå fungerer som ren inntekt til staten og dermed vil bestå på tross av null miljøeffekt. 

    Mer om dette her.

  5. Lettøl kan ikke plasseres sammen med 4,7% øl i butikken

    Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. heter det:

    "- Alkoholfri drikk: Drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol

     - Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol
     - Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol"

    og:

    "På salgssted for alkoholholdig drikk i gruppe 1 skal slik drikk plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk."


    Dette tolkes begge veier og en har således ikke lov å sette den alkoholsvake drikken i samme hylle som gruppe 1. Noe slikt kunne jo ført til at kundene oppdaget at det finnes alkoholsvakt øl som faktisk smaker godt og da er det tydeligvis bedre at det går andre veien og kundene finner ut at øl med litt alkohol smaker bedre enn det uten. Veien videre er med andre ord pekt ut...

  6. Alkoholfritt øl er ikke nødvendigvis alkoholfritt

    Som det er sitert i punktet over er alkoholfritt definert som alt opp til 0,7%. Dette betyr at om en f.eks. på grunn av allergi vil holde seg borte fra all alkohol må en ha meget inngående kjennskap til produktet, for det er gjerne kun merket med skatteklasse.

  7. Brennevin kan ikke serveres i 1, 3, eller 5 cl. mengder

    Alkoholloven § 4-5: "Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails."

    Dermed er spørsmålet hvor avansert en drink må være for å kalles coctail. 

  8. Det er forbudt drive reklame for ingredienser til brygging

    "..... forbud mot reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller er egnet til tilsetning til, alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for emner, tilvirkningsbeskrivelser, apparater og andre midler til å fremstille slike drikker. Etter bestemmelsen er det bl.a. forbudt å reklamere for malt, humle, vinråstoff, essenser o.l. som er beregnet for smakstilsetting eller fremstilling av alkoholholdig drikk."

    Jeg har med andre ord en del bøker i min bokhylle som det ikke er lov å drive reklame for. Hva ytringsfrihetseksperter sier til nettopp det skulle jeg gjerne visst.  

  9. Du har lov til å drive reklame dersom du har to logoer

    Overskriften er selvsagt en forenkling, men det er samtidig mye sannhet i den. Et bryggeri har ikke lov til å bruke sin logo dersom de f.eks. sponser et arrangement, men dersom det er snakk om et konsern, som også produserer andre varer, blir det straks en annen sak. Dette gjør at Ringnes kan få med sin konsern-logo på listen over sponsorer. Om noen er i stand til å se forskjellen på konsernet Ringnes og bryggeriet Ringnes i slike sammenhenger er en annen sak.
  10. Det er lov å levere ut smaksprøver på Munkholm (0,5%) og Clausthaler (0,5%), men ikke på Nøgne Ø Inferial Stout (0,05%)

    Her er det reklamelovgivningen som slår inn. Ettersom Nøgne Ø er et bryggeri oppfattes servering av øl med samme navn som reklame, mens en ringnes kan sende sine ansatte, gjerne med konsern-logo lett synlig på bekledingen, ut i butikkene og dele ut smaksprøver. (Se ellers pkt. 8)

  11. Nettadresser og tribuneseter regnes som reklame

    Som nevnt i punktet over er det lov å være listet som sponsor med logo under visse vilkår. Sett i det lyset blir det litt snodig at en ikke har lov til å et bryggeris URL (Nettadresse) på f.eks. en fotballdrakt og at en ikke kan sette sammen tribuneseter på en fotballbane slik at de danner navnet på et bryggeri. Hansa og Brann har fått klar beskjed fra Direktoratet om begge deler er ulovlig. Draktreklamen ble tapet over i den siste kampen for sesongen og setene er nå fjernet.

  12. QR-koder* betraktes som en link, mens URL* ikke gjør det

    Nylig har Departementet skjerpet inn sin tolkning av froskriften når det gjelder hva en kan ha på etiketter. Der den eneste henvisningen til QR-koder*  tidligere var beskrevet: 

    "Reklameforbudet omfatter også henvisninger til andres informasjon, for eksempel via lenker eller QR-koder, dersom det anses at selve henvisningen er gjort med formål om å fremme salg av alkoholholdig drikk. Dette vil vanligvis være tilfelle dersom innholdet det henvises til, ville vært i strid med reklameforbudet dersom bransjeaktøren selv sto bak informasjonen. Typiske eksempler er lenker til tester og anmeldelser i redaksjonelle medier, redaksjonelle artikler om alkohol, bloggomtaler av konkrete produkter, utenlandske produsenters nettsider, mv."

    og en med andre ord hadde lov til å linke til egne sider forutsatt at disse var lovlige, har det nå kommet følgende tillegg:

    "Lenke via QR-kode er av kontrollhensyn ikke tillatt. QR-koder fungerer vanligvis på samme måte som klikkbare lenker på nettsider, dvs. at forbrukeren får umiddelbar tilgang til informasjonen det lenkes til. Dersom informasjonen det lenkes til ikke kunne stått på produktets etikett/emballasje, vil lenken være i strid med reklameforbudet. Dette innebærer for eksempel at QR-koder som lenker til nettsider som inneholder alkoholreklame vil være forbudt. Videre innebærer det at QR-koder som lenker til produsentens hjemmesider, hvor også andre produkter omtales, vil være i strid med reklameforbudet, selv om hjemmesidene som sådan oppfyller kravene etter denne forskriften. Det vil etter dette være svært få tilfeller hvor QR-koder oppfyller lovens krav, samtidig som behovet for å gi tilsvarende informasjon via QR-koder som kan gis på etikett/emballasje må anses som lite. I tillegg vil det være svært krevende å føre kontroll med at innholdet på nettsidene det lenkes til, er i tråd med reklameforbudet til enhver tid."

    Et forbud av makelighetshensyn der altså, mens en helt lovlig kan legge inn en link til samme nettside, så fremt den i utgangspunktet er lovlig.

    * En QR-kode er en skannbar kode som, dersom du har rett app på telefonen din, fører deg rett til et nettsted, mens en URL er det vi vanligvis omtaler som en nettadresse.
     

Fortsatt forvirret?
Du er neppe alene og du bør ikke vente de store avklaringene med det første.

 

Dersom ikke annet er nevnt er sitatene hentet fra Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, gjeldende fra 1.11.2015

Stortingets offisielle ølhund

De som følger litt med på hva som skjer i brygge-Norge satte neppe kaffistouten i halsen da de fikk vite at venstres leder, Trine Skei Grande, er utropt til Årets Ølhund. Trine er kjent for å prioritere det årlig juleølslippet fremfor middag hos kongen, når de to arrangementene koliderer, og er stadig å se på bilder fra diverse bryggerier, der hun har vært på besøk. 

Årets Ølhund er en årlig utmerkelse som deles ut av Bryggeri- og drikkevareforeningen Prisen deles ut til den eller de «som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester»

  • Juryens begrunnelse er som følger:
  • Hun har i mange år vært opptatt av å fremme bryggerienes interesser og snakker stadig med begeistring i media om ølets mangfoldige verden.
  • Hun har, også på eget initiativ, besøkt mange små og store bryggerier over hele landet.
  • På siste Venstrelandsmøte fikk hun gjennom vinforbud, og fikk det lokale bryggeriet (Mack) til å brygge eget landsmøteøl.
  • Hun har vært lydhør overfor BROD og bl.a. skiftet mening om grunnavgiften.
  • Hun har frivillig stilt opp for BROD som rådgiver i forhold til politiske prosesser.
  • Hun har to ganger droppet Kongens årlige julemiddag for stortinget og i stedet gått på vår juleøllansering. 
    Jeg gratulerer både her og ved overrekkelsen av utmerkelsen.

En skål for Kjetil Jikiun

Fredag 31. juli har Kjetil Jikun sin siste arbeidsdag på Nøgne Ø, bryggeriet han har vært med på å bygge opp fra grunnen. For å markere dette har Venner Av Nøgne Ø opprettet et arrangement på Facebook. Dette går ganske enkelt ut på at hver og en rundt omkring i verden hever sitt glass i en liten takk til det Kjetil har gjort for den norske ølrevolusjonen. (En del kommentarer vil nok også dukke opp på Facebooksiden.)

Jeg kommer til å delta i denne hyllesten. Har du?

Under finner du en forklaring fra leder av Venner av Nøgne Ø, Erik Dahl, på hvorfor dette arrangementet er opprettet.


Foto: Ølportalen
 

 


 

Hva er egentlig «En skål for Kjetil»?

Det er en hyllest til mannen som mer enn noen andre har gitt den såkalte ølrevolusjonen i Norge en real kickstart. I dag kan man nesten få et inntrykk av at Nøgne Ø var det første norske håndverksbryggeriet, noe som ikke stemmer helt. Både Oslo Mikrobryggeri og Valdres gårdsbryggeri var ute i god tid før Nøgne, i tillegg hadde vi et annet microbryggeri i Karl Johans gate i Oslo samt et par andre mindre bryggerier som ikke varte så lenge. Det som utgjorde forskjellen var Kjetil. Hans ambisjoner kunne virke enkle ? å brygge de beste ølene samt sørge for å gjøre dem tilgjengelige for alle. Vi som husker hvordan det stod til med ølkulturen tidlig på 2000 tallet vet at dette ikke bare var enkelt. Øl skulle ikke tilpasses mat, det var en tørstedrikk, øl skulle være billig, man skulle ikke utfordre smaksløkene med øl, det skulle være lettdrikkelig. I praksis smakte alle norske øl helt likt på den tiden, så for en typisk «ølhund» og eventuelle ølklubber handlet det mest om å heie på sitt lokale bryggeri og hardnakket rakke ned på alt annet. Felles for de som våget seg på noe annet var at det hele tiden mente de måtte tilpasse seg følsomme norske ganer, som ikke ønsket for mye av noe.

Men folks ølvaner og var vel egentlig allerede i endring innen Nøgne Ø startet opp?

Så absolutt, dette var noe som skjedde mange steder i verden og i steder som USA og Danmark var håndverksbrygging og øl med mye tydeligere profil allerede godt etablert. Men i Norge var det fortsatt en ting for spesielt interesserte, og utfordringen lå i om mange nok ville være villig til å betale for øl som kostet mer en industripils. Ikke minst ville den naturlige vei å gå være mest mulig forsiktig. Jeg husker godt da Moss Bryggeri kom med sine Kong Karl øl, med hvete. Det virket spennende, men vi fikk jo ikke akkurat så mye inntrykk av hveten. Det var vel noe slikt som 10% om jeg husker riktig. Allikevel for spesielt for mange og også dette ølet forsvant fra markedet. For Nøgne Ø handlet det om å gå fullt inn fra starten og la det briste eller bære. Kompromissløst kan nesten virke som en klisje i dag, hvor vi har vært gjennom faser hvor alt er lov og folk spør seg om det er ekstremt nok, men det var virkelig kompromissløst det som skjedde da ? kompromissløst på kvalitet, tydelighet og samtidig balanse. Dette må ikke forveksles med kompromissløst ekstremt, det er en annen sak. Poenget er at Nøgne Ø gjorde dette der og da. Nøgne Ø var og er mer enn Kjetil, men han skal ha en svært stor ære av den veien de gikk og de valgene som ble tatt.

Hvorfor bare en virtuell skål på Facebook og ikke en mer høytidelig markering?

Ideen ble unnfanget nettopp av et par av våre lokale medlemmer ønsket å invitere Kjetil til en pub i Kristiansand. Vi diskuterte dette i venneforeningens styre og konkluderte raskt med at dette ville være en alt for snever markering. Nøgne Ø er i dag så mye mer enn et lite lokalt bryggeri med sitt lokale marked. Nøgne er i dag et internasjonalt kjent ølmerke, med tilhengere over hele verden. Skal de som ønsker å ta en skål for Kjetil få anledning til dette er dette den eneste riktige måten å gjøre det på. Slik jeg har lært Kjetil å kjenne er jeg også rimelig overbevist om at det å måtte stille opp nok en gang på en pub, og snakke om sitt øl og sine planer, ikke er det han ønsker mest akkurat nå. Det er tross alt det mesteparten av jobben hans har handlet om de siste årene. Nå er det andre prosjekter han ønsker å fokusere videre på. For det andre er det viktig å huske at selv om Kjetil har vært utrolig viktig for oppstarten av Nøgne Ø så er Nøgne Ø fortsatt et kreativt bryggeri, med mange dyktige medarbeidere. Vi er venneforeningen til bryggeriet og skal først og fremst fokusere på det som skjer der.

Ja, hva skjer med Nøgne Ø fremover uten Kjetil?

Som sagt er Nøgne Ø mer enn bare Kjetil, det som skjer er vel mer eller mindre det samme som vi har sett de siste årene. Dyktige bryggere skaper nye spennende øl, mens kvaliteten på de eksiterende opprettholdes. Nøgne Ø er blitt for store til å passe innunder den romantiske tanken om en byggmester som egenhendig står i en garasje natt og dag og komponerer oppskrifter, mens han rører i kar, vasker, tapper og etiketterer innen selgeren lemper kassene bak på pickupen, for å levere på kroa. All ære til Veholt og deres like som mest kan betraktes som en dyktig hjemmebrygger med salgsbevilling, men Nøgne Ø er en liten bedrift med mange arbeidsplasser. Kjetil er gründeren og hans «enkle» ambisjoner om å gjøre de beste ølene tilgjengelige for alle som ønsker å drikke dem tilsier vel at det er en naturlig utvikling at de i dag er så store som de er. Det ville simpelthen vært umulig for en enkeltperson å stå bak alt som skjedde. Det er vel heller ingen som oppriktig tror at det er Mikkel som står for alle oppskriftene til Mikkeller eller at Martin og James har tid til å brygge på Brewdog?

Hva har du så planlagt å ha i glasset den 31. juli?

For meg er det bare et helt naturlig valg, men det får du se når dagen kommer.


 

Du finner arrangementet her

 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #olportalen #utvidhorisonten #KjetilJikiun #NøgneØ #skål

- Ringnes er nedlagt

Jeg hadde egentlig ikke tenkt fortsette debatten om Sagene Bryggeri, men når Henning Eugen Thoresen tilførte nye alternative sannheter i sitt svar, fant jeg ut at disse ikke burde stå uimotsagt.

"For å kunne se det store bildet, er det nødvendig å løfte blikket opp fra kommentarfeltet" skriver Henning Thoresen i sitt svar til meg. Jeg kan røpe at dette er noe jeg stadig gjør. I tillegg til å lese aviser, hjemmesider og Facebook-sider, er jeg i daglig i kontakt med ølinteresserte og bransjefolk. Enkelte bryggeribesøk blir det og tid til. I mai var jeg innom fem norske og et britisk. 


Astrid Westvang "Can", Flickr Creative Common (Beskåret)

Siden Thoresen er mest opptatt av hva som står i avisene kan vi gjerne begynne med dette. Her finner jeg blant annet flere oppslag om hans fortid som vinimportør. Kan dette være grunnen til at han utpeker et annet bryggeri som hovedfiende, i stedet for vinimportørene? (I liter er det vin som vokser mest i salg her i landet.) Hvordan passer denne fortiden med pratet om sikring av arbeidsplasser her i landet? Hvordan passer det å kjøpe vinslott i 2008 inn med å planlegge arbeiderøl fra 2007? Eller var det 2009? Jeg tror for enkelhets skyld at vi forholder oss til årstallet som er listet i Brønnøysundregistrene: 2013. Det er i alle fall det som blir stående i historiebøkene om Sagene Bryggeri skulle bli en så stor suksess at Carlsberg kjøper det, og legger det ned.

Kikker jeg i nyere avisoppslag, som de han selv linket til, finner jeg for eksempel denne fra september i fjor: "Mandag åpnet Sagene bryggeri". Hvor bryggeriet åpnet sier artikkelen ingenting om. Det er nok like greit, for utfra det jeg leser andre steder overtar de lokalene først 1. juli i år. I samme artikkel, som jeg finner overtagelsesdatoen, finner jeg og også følgende sitat: 

"Der skal vi bygge opp et 'state of the art' bryggeri med en foreløpig kapasitet på 1 million liter i året."  


Dagligvarehandelen nr. 15 2015

Dette er en kapasitet jeg ikke får til å stemme med det Thoresen skrev i sitt svar til meg. Der var han tydelig på at de ville begynne med "Noen færre gjæringstanker", men at det  innkjøpte 1 000 liters-anlegget kunne brygge 1 000 000 liter i året. "Noen færre gjæringstanker", er i realiteten 3 x 2 000 liter og 9 x 1000. I seg selv et anstendig anlegg, men han har kun 15 000 liter av de 66 000 han mener han trenger for å nå 1 000 000 liter i året. Man har en litt annen tilnærming til tall enn de fleste, når de 77% med manglende kapasitet blir "Noen færre".

Det å ytre at en skal brygge 1 000 000 liter på et 1 000 liters bryggverk, i høykostlandet Norge, er i seg selv en så hårete påstand at det får en samlet bryggerinæring til å riste på hodet. Forretningsmessig vil det være på linje med å åpne en butikk i Bergen og kun selge solkrem. For de som ikke kjenner til bryggeprosessen, kan jeg fortelle at det er størrelsen på anlegget har lite å si for tidsforbruket. En bruker minimalt med ekstra tid på et brygg på et 3 000 litersanlegg i forhold til et på et 1 000 litersanlegg, mens 3 brygg på et 1 000 liters oppsett krever at alt gjøres tre ganger. Forskjellen i kostnader på å ha bryggere på jobb i normal arbeidstid, eller 16-20 timer i døgnet 365 dager i året, er på den annen side ganske formidabel. 

I et tidligere svar til Bryggeriforeningen, der samtlige medlemsbryggerier stod på kopi, gir Thoresen inntrykk av at han ikke helt skjønner norsk alkohollovgivning:

"Når det gjelder ølbilder er dette bilder følgerne våre selv tar og som de velger å legge ut og dele med oss og andre følgere på våre tjenester. Dette er bilder av ølflasker og bokser, samt Sageneetiketter fra Untappd og vi innrømmer at dette kanskje er i grenseland - i grenseland da der er kundene selv som velger å legge det ut."

Dette funger dårlig når det presenteres for en samlet bryggerinæring, der alle bør vite at det er et klart regelbrudd å linke til andres omtale av produktene. Thoresen er ikke dummere enn at han, etter noen tiår i alkoholbransjen, burde kunne disse reglene. Han velger allikevel denne fordummende og respektløse vinklingen ovenfor sine kolleger. Thoresen fortsetter:

"I oppbyggingen fra en lokal til en nasjonal til en internasjonal merkevare - i sterk konkurranse med andre internasjonale merkevarer som Carlsberg og Heineken, har vi valgt å gjøre dette fra Oslo i stedet for å flytte til København eller Amsterdam og gjøre det åpent og lovlig derfra. Vi har startet Sagene Bryggeri med mål om å utfordre de store internasjonale merkevarene hjemme og ute, og som ledd i dette har vi valgt en aktiv bruk av sosiale medier. For uten disse vil vi ikke lykkes.

Skulle det vi gjør i Norge vise seg ikke å være lovlig, vil vi se oss nødt til å flytte dette utenlands, noe vi anser som både tullete og unødvendig. Vi lever i en verden med tøff konkurranse og med 60 % av det norske ølmarkedet på utenlandsk eide hender, er vi beredt til å ta opp kampen for en større markedsandel av norsk eid og norsk brygget øl både hjemme og ute."

Jeg ønsker lykke til i en av de nevnte byene, med den konkurransen Carlsberg og Heineken utgjør der. At det blir like lite lovlig med reklame mot Norge vet vi alle. 

Senere har han ytret at han kunne ha opprettet en "venneside" på Facebook, og lagt ut informasjonen der, men har heller valgt "the high road" (mitt ordvalg). Merkelig nok dukket den omtalte siden opp omtrent samtidig med denne påstanden. De som driver den må ha meget gode kontakter i Sagene Bryggeri, for logoen deres er laget på samme lest som bryggeriets  og de har en utrolig evne til å være der det kjøres ut øl fra bryggeriet. Thoresen og Sagene Brygger fortsetter nå sine regelbrudd ved å linke til det aller meste som legges ut på denne siden. Noe som går hånd i hånd med den ulovlige reklamen for "Kjørepils"


Fra Håndbok i Alkoholloven

I sitt svar til meg tar Thoresen med en liste over bryggerier han mener kapitalistene i Carlsberg har lagt ned. Noen av dem ble lagt ned før Carlsberg i det hele tatt hadde eierandeler i Ringnes. Overraskende nok hevder han her at også Ringnes er lagt ned. Etter det jeg har hørt eksisterer Ringnes og produserer solide mengder med øl like utenfor Oslos grenser. Om det er flyttingen ut av sentrum han henger seg opp i, får han problemer med å forklare et par andre ting. Er Mack, som eies av lokale krefter, også lagt ned? De har flyttet til nye lokaler utenfor Tromsø kommune. Om en skal bruke denne logikken kan en spørre seg om Sagene Bryggeri, som ikke har produsert en dråpe øl i Oslo, i det hele tatt eksisterer?

Samtidig sliter Thoresen med å forklare hvorfor de 4 årsverkene Sagene Bryggeri hadde i Oslo i fjor, gjør dem til et ekte Oslo-bryggeri, mens Ringnes med sine ca. 200 i Oslo Kommune ikke er et Oslo-bryggeri.  

I mitt opprinnelige innlegg var jeg innom den store likheten mellom Sagenes "Sterk Jul" og Arendals "1839". Her insisterer Thoresen på at han har bestilt et øl med egen oppskrift, selv om rebranding er forholdsvis vanlig for sesongprodukter. Jeg trodde ikke på hans forklaring og det gjør heller ikke Ratebeer. De har nå listet "Sterk Jul" som et alias for "1839".  


Fra Ratebeer.com


Jeg kunne nevnt flere eksempler, men mener det nå burde være klart hva jeg mener med at Sagene Bryggeri og Thoresen er lemfeldig med sannheten. For meg er en kapitalist en kapitalist, enten det er en dansk stiftelse eller det er en norsk vinkonge. En ting skal imidlertid Thoresen ha. Når det kommer til å selge et produkt er det få som slår ham. Så vil tiden vise om produktet er så bra at det fortsatt blir valgt når nyhetens interesser har lagt seg, og journalistene ikke lenger fungerer som "mikrofonstativ". 

Jeg vil gjerne mine om at det som er beskrevet over skjer i en bransje som er preget av åpenhet og respekt. Det hører til unntakene at et bryggeri får nei om de vil besøke et annet, for eksempel for å se på en type utstyr de selv vurderer å kjøpe. Det er også helt vanlig at bryggerier i oppstartsfasen får plassere sine folk hos de som er godt i gang, for å lær daglige rutiner og små triks. Åpenheten gjelder det aller meste, inkludert oppskrifter. Har et bryggeri fått til noe spesielt får andre vite hvordan, om de spør Jeg har selv sittet blant hjemmebryggere og fått presentert detaljerte oppskrifter fra større bryggerier enn det Sagene kan drømme om å bli. Dermed er det ikke til å undres over at en del andre aktører i bransjen har fått Thoresen og Sagene Bryggeri i vrangstrupen.

Arendals Bryggeri

Arendals Bryggeri har vært nevnt en del ganger i denne diskusjonen. Jeg ønsker å understreke at jeg har absolutt ingenting mot dette bryggeriet og deres produkter. Deres "1839" er for eksempel en meget anstendig juleøl, og jeg ser med forventning frem til å smake det de får til på sitt nye 3 000 liters-anlegg. (Pils drikker jeg minimalt av uansett hvem som brygger den.) Det jeg reagerer på er Sagene Bryggeris markedsføring, holdninger overfor andre i bransjen og arroganse mot dem som tillater seg å stille dem et spørsmål eller to.

Noen Linker

Mitt opprinnelige innlegg på NAbloggerne

Mitt opprinnelige innlegg på Ølportalen (samme dag)

Henning Thoresens svar som gjesteblogger på Nettavisen

Lasse Lukacs' svar til Henning Thoresen

Ratebeers liste over bryggerier i Oslo 

Vinmonopolets øl merket med Oslo

Helsedirektoratet: AMT-direktivet om alkoholreklame

Helsedirektoratet: Håndbok i Alkoholloven



 

#Nettavisen #Oslo #Sagene #Norskøl #Reklame #Ale #Arendal #Pils #SageneBryggeri #Lokalt #Kortreist #Partiotisme #Brunblogg 

Jeg synes litt synd på Sagene Bryggeri

Noen tror vist at jeg har noe mot Sagene Bryggeri. Det stemmer ikke. Jeg synes faktisk litt synd på dem. Det er flere grunner til dette og jeg skal ta meg tid til å dele noen av dem med dere. 


Et utdrag av Sagene Bryggeris kommunikasjon på sosiale medier.

Jeg synes litt synd på Sagene Bryggeri fordi de virkelig trodde de kunne ta opp konkurransen med Ringnes ved å kjøpe øl hos gode venner i Arendal og selge det videre med et passe påslag. Jeg synes også synd på dem fordi de fikk et øl som var helt likt Arendals Bryggeri sin "1839" da de bestilte "Sterk Jul". Det må egentlig svi litt ekstra ettersom styrelederen i Arendals også sitter i styret i Sagene, men det er som kjent av sine egne en skal ha det. Det kan en vel også si at Sagene Bryggeri sine faste kunder fikk, da de endte opp med en Arendals-øl som var 15 kroner dyrere for literen, fordi den kom i flasker med Sagene på.


Fra Sagene Bryggeris Twitter-konto


Jeg synes også synd på Sagene Bryggeri fordi de har bestilt et 1 000 liters bryggverk og ikke skjønner at de egentlig trenger et som er 3 ganger så stort, for å produsere de årlige 1 000 000 literne med "ekte oslo-øl" de har lovet sine kunder. Her kan jeg trøste med at Arendals Bryggeri nok kan trø støttende til med 3 000 liters anlegget de, helt tilfeldig, bestilte samme dagen. Det som kan bli litt verre er at det ser ut til at de tror de kan ha åpningsfest, med øl fra 1 000 liters-anlegget, i september. Jeg håper noen forteller dem at det går noen uker på å montere dette anlegget, etter at det kommer i slutten av august, og at standard gjennomløpstid for ale i et bryggeri er ca. 18 dager. For lager er den i alle fall ikke kortere.


Fra Sagene Bryggeris Facebookside


Det at de ikke er Oslos første produksjonsbryggeri (et bryggerie som brygger for salg utenfor eget område) på 139 år tror jeg de har skjønt. De har i alle fall sluttet å fortelle omverden dette, men det er selvsagt litt synd at de ikke skjønte tidligere at dette ikke var sant. Det er også synd at de tror at den viktige størrelsen på et bryggeri er antall kvadratmeter og fortsetter å fortelle verden at de åpner Oslos største bryggeri.


Fra Sagene Bryggeris Facebookside


Jeg kommer til å synes enda mer synd på dem om myndighetene oppdager at de ikke helt har skjønt forbudet mot alkoholreklame. Det som forbyr deling på Facebook og retweeting av kundenes positive tilbakemeldinger. Den samme loven som sier at dette også gjelder alkoholfrie produkter, dersom de er så like de alkoholholdige at kundene kan komme til å ta feil. Dersom noen forteller dem om dette håper jeg de også tar med at det ikke er nok å bestemme seg for å drive eksport for å få lov til å drive reklame mot utlendinger. En må faktisk ha myndighetenes godkjenning. 


Fra Sagene Bryggeris Facebookside

 

Egentlig ønsker jeg Sagene Bryggeri alt vel, både på Sagene og i Arendal og håper at de får til mer eksport enn de kassene med øl de sponset den norske paviljongen i Cannes med i år.


Oslo-elsker Erling Fossen om et øl brygget i Arendal.
Hvilken bydel i Arendal har jeg ikke noen informasjon om. 

Gull til Ægir Bryggeri


Er du en av disse sidrumpa nordmennene som rusler rundt og mener at vi ikke kan få ting til og at ting til nød er bra etter norsk målestokk? I så tilfelle bør du få øynene opp for at det finnes en del ting vi er temmelig gode på her oppe i steinrøysa. En av dem er å brygge øl. Norske bryggerier har tatt en rekker priser rundt i verden. Nå sist i AIBA (Australian International Beer Awards).

Ægir Bryggeri, fra Flåm, plukket med seg en gull og tre sølv, mens Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri hentet hjem tre bronse.




Gull, Best Speciality Beer:
Ægir, Bæver / Beavertown Double White IPA

Sølv, Best International Pale Ale:
Ægir, Vetlebror Session IPA

Sølv, Best Porter:
Ægir, Natt Ipmerial Porter

Sølv, Best Speciality Beer:
Ægir, Lynchburg Natt Barrel Aged Imperial Porter

Bronse, Best IPA:
Nøgne Ø, Two Captains

Bronse, Best Stout:
Nøgne Ø, Imperial Stout

Bronse, Best Scotch Ale/Barley Wine:
Nøgne Ø, #500

Det hører med til historien at dette ikke er en konkurranse, der det kåres best, nest best og så videre, men en kvalitetskåring. Det vil si at ølene bedømmes etter gitte kriterier og tildeles priser deretter. Dette sikrer at pris deles til produkter med kvalitet og eliminerer muligheten for at en kan ende opp med pris på grunn av få påmeldte øl i klassen. Samtidig gir det muligheten for at flere øl kan få gull, sølv og bronse samtidig.

Alle de nevnte ølene skal være tilgjengelig for ølinteresserte nordmenn. Vetlebror i dagligvarebutikker og de andre på Vinmonopolet. 


#Nettavisen #Norsk #Ægir #Nøgneø #australia #AIBA #ale #ølblogg #Brunblogg  

Store og Små

Jeg hørte på Politisk Kvarter på vei til jobben i dag tidlig. Debattantene var hentet inn fra Bondelaget og Bonde og Småbrukarlaget. Diskusjonen gikk på om det det var rett av Bondelaget å godta årets jordbruksoppgjør eller om det var rett av Småbrukarlaget å bryte forhandlingene. Dette var diskusjonen på overflaten, men under dette ligger den langvarige kampen mellom de små og de store bøndene. 


CC Flickr, Didriks

Dette fikk meg til å filosofere litt over situasjonen i bryggebransjen. En bransje der en også har store og små aktører og der de store aktørene har hatt ord på seg for å bruke den makten det medfører å være stor til å undertrykke de små. Noe er det selvsagt i dette. Det finnes bekreftede historier på at tappetårn har blitt fjernet og selv om dette ikke skjer lenger finnes det andre metoder for å utnytte at en er stor. Det eksisterer f.eks. kontrakter der utesteder forplikter seg til å kun ta inn varer fra en leverandør. Oppsiden for utestedet er da kickback ved årets slutt. Kickback vil si at en utfra omsetningen i en gitt periode, som kvartal eller halvår, får tilbakebetalt en del av det en har kjøpt varer for. Kickbacks kan også komme i form av forskudd til oppstart av utesteder og vi snakker gjerne om solide summer. For å ta opp konkurransen har også enkelte av de mellomstore bryggeriene begynt med dette. Noen direkte og andre via distribusjonen de bruker. Oppstartstilskudd utover montering av tappeanlegg for eget øl har jeg ikke hørt om fra de små og mellomstore, ennå. 

Om dette er sunn konkurranse og om det burde være lovlig i et land der en hverken kan gi rabatt på alkohol eller informere om alkohol til sluttkunde får være opp til deg selv å vurdere.

På tross av denne forskjellen i størrelse og markedsmakt er de aller fleste norske bryggerier organisert i en felles organisasjon, Bryggeri og Drikkevareforeningen (BROD). Her er det faktisk de største som økonomisk sett støtter de små. Dette skjer ved at alle bryggerier som selger over 300 000 liter per år betaler prosentvis medlemskontingent, mens de mindre bryggeriene slipper unna med fra 1 000 til 4 000 kroner i året. At alle skulle være organisert i en og samme organisasjon er ikke noen selvfølge. Svenskene har f.eks. to og etter det jeg hører er ca. 2/3 av bryggeriene ikke organisert i noen av dem. Britene ser ut til å få sin tredje organisasjon om ikke lenge og her har en også diskusjoner knyttet til CAMRA (Campain for Real Ale) og hva som egentlig er «real ale». En diskusjon som grovt sett går på om det er metoder og innstillinger eller antall gjærrester i det ferdige produktet som avgjør hva som er ekte.

La oss håpe at norske bryggerier forblir såpass enige at de fortsetter å være organisert i en felles organisasjon og dermed har mest mulig gjennomslagskraft når det gjelder fornuft i egne rekker, og ikke minst fornuft i politiske beslutninger og tolkningen av til enhver tid gjeldende regelverk.

 
#Nettavisen #NorskØl #BROD #Kickback #Brunblogg