hits

desember 2015

Kjøp en ølbok i julegave

Julen nærmer seg med stormskritt og det kan skorte på gaveidéer til dem som "har alt". Mitt innspill er da å gi dem en bok og gjerne en om øl. Her er fire som er utgitt i år og en som kom i fjor, men som er så god at den bør vurderes under treet i år.



ØL VIN MAT

Jeg har stor sans for tilnærmingen denne boken representerer ved å sette øl og vin likt når det skal velges drikke til mat. Dersom retten allerede er kombinert vil en ha en større mulighet til å finne den perfekte drikken om man begynner med et stort utvalg enn om man fra starten utelater den ene varianten.

Ettersom boken tar utgangspunkt i mat fra Olympen Mat og Vinhus, som baserer sin meny på norske tradisjoner, er det helt logisk at boken begynner med en presentasjon av stedet. Neste del er også svært logisk i mine øyne: Forfatterne beskriver hvordan de mener en bør tenke når en setter drikke til mat. Dette er opplysende, gir et godt grunnlag for videre lesing og bekrefter at Jørgensen og Salvesen har god kunnskap om det de skriver om, men jeg klarer ikke fri meg fra tanken på at det kun vært gjort litt mer presist og lettlest.

Hoveddelen av boken er bygget opp på følgende måte:
Det presenteres en rett fra Olympen, i form av oppskrift og bilde. Hver av de to forfatterne beskriver hvordan de oppfatter maten og hvordan de så har tenkt når de har plukket frem de tre forslagene til drikke som hver rett får.

Jeg innrømmer lett at jeg ikke vet nok om vin til å kommentere valgene som gjøres på det området, men konstaterer at det er spredning i geografisk opphav og for enkelte retter også i vintype (farge). Øl kan jeg litt mer om og her er det ikke tvil om at valgene spenner temmelig vidt, f.eks. foreslås Lambic, Kellerbier og Norsk Pils til sild.

Boken fungerer godt på flere områder. Enklest som en ren kokebok med drikkeforslag til hver rett. Kall dette gjerne et startnivå for dem som vil forske på drikke til mat og vil trekke det litt lenger enn rødvin til torsk og pils til spekemat. For litt mer viderekomne vil den kunne fungere som inspirasjon til både å utfolde seg på kjøkkenet og når det gjelder å finne den perfekte matchen mellom mat og drikke.

Noen småting er det selvsagt å trekke for. Først og fremst den tekniske utformingen av de første sidene. Det blir vel mye vakre men intetsigende bilder fra Olympen og ting som en innholdsfortegnelse strukket over 3 sider, når den hadde fått plass på en. Jeg vil anta at det er trykketekniske grunner til dette, men det må være mulig å ordne det mer elegant. En kunne f.eks. brukt noen sider på å liste opp hvilke varianter av øl og vin som har vært valgt og gitt sidereferanse til dette. Noe som og ville gjort boken mer komplett, i og med at en da kunne finne mat utfra hvilken drikke en har eller hva en ønsker å drikke. Jeg har imidlertd ingen betenkeligheter med å anbefale boken, som gave eller til den som leser dette og gjentar gjerne at den passer til både de som nettopp har begynt å forske på gode kombinasjoner og dem som er på vei, men leter etter mer inspirasjon.

Forfattere: Gustav Jørgensen og Geir Salvesen
Bibere Forlag
ISBN: 978-82-999422-1-8
NOK 348,- (Norli)
Anmeldt eksemplar er tilsendt fra forlaget.

 

NORSK ØL- og BRYGGERIGUIDE

En bok om alle norske bryggeri og ølene de brygger. Noe så lett og samtidig så vanskelig. Hadde boken vært skrevet for 20 år siden ville den knapt blitt et hefte, men det foregår en oppvåkning av smaksløker og en bryggerietablering i Norge som i dag gjør dette til en helt annen oppgaver. En oppgave jeg mener Solem har klart svært bra.

Her kastes det ikke bort sider og trykksverte på innføring i ølets vakre verden. To sider bruke til en kort beskrivelse av de vanligste øltypene og en side brukes til å beskrive oppbygningen av boken, før det først bryggeriet presenteres. Presentasjonen er alfabetisk og hvert bryggeri får en side om selve bryggeriet og et tilstrekkelig antall sider til å presentere deres ølutvalg. Her er fornuftig nok sesongøl og engangsbrygg utelatt. En faktaboks på siden om bryggeriet gir informasjon om adresse, når bryggeriet er etablert og antatt produksjonsmengde i 2015. Som ølnerd kunne jeg her tenkt meg å også få med størrelsen på bryggverk og gjæringskapasitet, men skjønner at et sted må grensen gå. Hvert øl er presentert enkelt informativt og ryddig med bilde, stil, styrke og en kort beskrivelse. Det er også gitt plass til bryggeripuber og gårdsbryggerier i boken. Disse er plassert bakerst og her er presentasjonen litt mindre strømlinjeformet. To sider med bryggeri som er i ferd med å starte opp er også tatt med og siste del av boken er en ryddig oversikt over bryggerier og deres øl i form av en innholdsfortegnelse.

Boken gir oversikt over norsk bryggerier på en måte som vi ikke har sett før og jeg vet at den allerede er et kjærkomment verktøy for ansatte på spesialforretninger for øl. Det bør den også bli for ansatte i dagligvareforretninger og ikke minst i utelivsbransjen. I tillegg vil den passe godt som et oppslagsverk for alle som er interessert i hva som finnes av norsk øl. Den vil være høyaktuell et års tid før den blir litt avleggs, og om 5 år vil den være en skikkelig godbit for å ha kontroll på hva vi har hatt tilgjengelig av øl tidligere. Jeg håper inderlig at Solem vil lage oppdaterte varianter, f.eks. annethvert år og at han da tar med en fylkesvis innholdsfortegnelse av bryggerier.

Kort oppsummert en bok som passer alle med interesse for norsk øl.

Forfatter: Knut Albert Solem
Vega Forlag
ISBN: 978-82-8211-459-2
NOK 399,- (fra forlaget)
Anmeldt eksemplar er tilsendt fra forlaget.

 

ØL- og MATBOKA



En praktbok med der øl matches til god mat.
Jeg anmeldte denne tidligere i desember under tittelen "Bok til inspirasjon og glede"

Forfatter: Jørn Idar Almås Kvit
Front Forlag
ISBN: 9788282602983
NOK 395,- (fra forlaget)

 

ØLSMAKING, finn din favorittøl

Dette er en bok som gir en god innføring i ølets mystiske og fantastiske verden.
Jeg anmeldte den tidligere i år under tittelen "Lærebok i øldrikking"

Forfatter: Gustav Foseid
Kagge Forlag
ISBN: 978-82-489-1652-9
NOK 399,- (fra forlaget)

 




DEN NORSKE ØLREVOLUSJONEN, Hjemmebrygging i stor skala

Egentlig tre bøker i en: Historien om 8 bryggerier, lærebok i ølbrygging og en nydelig bildebok fra bryggemiljøet.
Jeg anmeldte denne i fjor på Ølportalen

Forfattere: Gahr Smith-Gahrsen, Hugo Ivan Hatland, Skjalg Ekeland
Kagge Forlag
ISBN: 978-82-489-1524-9
NOK 449,- (fra forlaget)


De linkede eksemplarene er også tilsendt fra forlaget, men på den annen side gjelder også dette for alle journalistiske anmeldelser der leser.

 

#Nettavisen #NAbloggerne #olportalen 
#Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #bok   

 

 

Det blir ikke 7% øl i butikken

Venstre vil ha sterkøl i butikkene og i første runde kastet Høyre og FrP seg med på utspillet. Problemet med det hele er at forarbeidet er såpass dårlig at det kun blir å kaste blår i øynene på potensielle velgere.


Ølmannen på Landås (Jan Ove Steinsvik) hadde på det meste over 400 forskjellige øl på Matkroken Natland. Butikken ble nedlagt etter at Jan Ove sluttet, flyttet til sørlandet og begynte i Gulating Ølutsalg.
 

Et av temaene i samfunnsdebatten den siste uken har vært basert på utspillet fra Venstre om at det bør bli lov å selge øl opp til 7,0% i dagligvareforretninger. Hovedargumentet er at dette vil gagne norske småbryggerier og som litt over snittet interessert i øl, og enda mer interessert i norsk øl, har jeg ikke noe problem med å omfavne det argumentet. Jeg ser også fordeler for forbrukere, men samtidig klare farer. Grunnarbeidet bak utspillet ser ut til å være temmelig slett og det har etterhvert kommet en del argumenter som er lite gyldige i den store sammenheng. I tillegg finnes det sider ved en slik endring som ikke har vært nevnt.
 

Det valgte tallmaterialet

En av de største utfordringene med dette utspillet er at det er svært unøyaktig og at media og debattanter stort sett ikke løfter en finger for å påpeke dette. La oss begynne med det Venstre skriver på sine hjemmesider.

I følge statistikk fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har forbruket av sterkøl doblet seg i Norge mellom 2001 og 2010, mens forbruket av brennevin i samme periode har vært noenlunde stabilt.

Det første som slår meg er at dette er gamle tall. 2010 er lenge siden når det gjelder utviklingen på den norske ølscenen. Vinmonopolets salg av sterkøl mer enn doblet seg fra 2010 til 2014. Økningen har i snitt vært på ca. 22% i året og vi ligger an til en økning på ca. 15% fra i fjor til i år. Fra 2001 til 2014 var økningen på 235% (3,35 ganger). Påstanden om noenlunde stabilt forbruk av brennevin stemmer heller ikke helt med tallene fra Vinmonopolet. Her var det en oppgang på 40% fra 2001 til 2010. Et tall som synker til 25% om en ser fra 2001 til og med 2014.

Venstre har ikke lagt ut noen link til sin kilde og dermed er deres tall vanskelige å sjekke, men usikkerheten i Sirus' tall for totalt alkoholforbruk og det noe snodige utvalget de til tider gjør er solid omtalt her. I denne sammenhengen bør det uansett være Vinmonopolets salgstall og ikke totalforbruk som er det aktuelle. Polets salg av svakvin har forøvrig økt med 55% fra 2001 til 2014 og da snakker vi om langt større mengder enn for øl og brennevin. Økningen alene tilsvarer 2 års salgsvolum for brennevin og 11 års salgsvolum for øl (2014). Økt salg på taxfree kommer i tillegg til dette. Det er disse tallene Venstre burde hentet frem og ikke de snart fem år gamle.
 

Ikke bare øl

Venstre:

Dersom man åpner for salg av sterkøl i dagligvareforretninger, vil det bli mulig for forbrukere å oppsøke et bredere utvalg øl uten å måtte ta turen mellom brennevinshyllene man finner i Vinmonopolets butikker, sier Rotevatn.

Dett er for så vidt rett, men det Sveinung Rotevatn og Venstre utelater er at så lenge vi har EØS-avtalen, og dermed må forholde oss til EUs regulativer, finnes det ikke rom for å skille ut øl som en separat vare. I EU er det vedtatt at alkohol konkurrerer med alkohol, uansett gjæringsforløp og videre behandling. Dermed må all alkohol opp til 7,0% gjøres tilgjengelig på samme måte. Hvor lang tid tror en da det tar før det dukker opp ferdigblandede drinker (rusbrus) på 7,0% i de samme butikkene? En del tilpasset vin vil utvilsomt også dukke opp. Når Guri Melby (V) så stiller på Dagsnytt Atten og forteller: "vi må se på hvilke muligheter som finnes innenfor det lovverket en har", for å få en endring til å gjelde kun for øl, overbeviser hun meg kun om at hun har lite kunnskap om regelverket hun vil endre.
 

Slik kan ølutvalget i en dagligvareforretning
se ut om en har ansatte som bryr seg om varene. 


 

Misforståelser og merkelige tolkninger

For noen av de videre misforståelsene og merkelige tolkningene tar jeg tak i Jan Arild Snoens innlegg "Skål for godt øl!" på Minerva nett. Snoen er en mann jeg oppfatter som opplyst og som jeg svært ofte er enig med, men her beveger han seg tydeligvis inn på et område han kan lite om. I tillegg til å overse at en endring vil gjelde alle typer alkohol opp til 7,0% setter Snoen grensen for butikkøl som 4,75%. Den har vært 4,7% i ganske mange år. For så vidt en vanlig unøyaktighet, som ikke betyr stort praktisk i denne saken, og jeg tar denne mest med for å opplyse mine lesere. Samtidig vitner det om at Snoen ikke har sjekket gjeldende regelverk. Han fortsetter:

Det har tidligere vist seg at de små bryggeriene har problemer med å holde stabilt alkoholnivå under dagens grense - bare 18 av 49 bryggerier klarte dette i en test i september. Den naturlige prosessen gir gjerne 5 prosent alkohol eller mer, men varierer mellom øltypene. Det er derfor vanlige øltyper i siviliserte land ofte ligger mellom 5 og 5,5 prosent i styrke. Typiske pilsnerøl som danske Carlsberg holder 5 prosent, nederlandske Heineken 5,4 prosent og franske Kronenbourg 1664 holder 5,5 prosent.

og

Mange har sikkert vendt seg til pils med 4,6 prosent og vil fortsette å utgjøre et marked for det, mens andre heller vil drikke ordentlig Carlsberg med 5 prosent alkohol.

Det er riktig at Bryggeriforeningens tester av butikkøl har vist at noen øl var for sterke, men her må en holde tungen rett i munnen. De fleste av de 18 bryggeriene hadde ett øl med for høyt alkoholinnhold og et utvalg på 3 til 5 butikkvarianter er absolutt ikke uvanlig. Forholdstallene ville med andre ord vært helt andre om en talte antall øl. Videre var de fleste av disse ølene innen for en margin på +/-0,5%. Dette er marginen som Toll og avgiftsdirektoratet opererer med når de beregner avgifter og grensen på 4,7% (tidligere 4,75%) er i realiteten en gammel avgiftsgrense som er gjort om til lov. En ville med andre ord ha problemer med å straffe noen for så små overtramp etter en lov som bygger på et regelverk med slingringsmonn og som så i lovs form ble absolutt. Det er heller ikke noe grunnlag for at det skal bli lettere å holde seg under 7,0%. Det blir snarere vanskeligere å treffe nøyaktig når ølet blir sterkere. På den annen side vil det utvilsomt bli færre øl tett opp mot den lovlige grensen om den blir hevet. 

At den "naturlige prosessen" gir 5% er nytt for meg og jeg både brygger selv og har snakket med flere bryggere enn de fleste. Det en styrke på 5-6% derimot gir er større rom for å få frem de smakene og den fylden en vil. Slik sett er øl i dette alkoholområdet ofte mer smakfulle enn de som er tvunget inn i norsk butikkstyrke.

Hvor han har hentet idéen om at Carlsberg Pilsner i originaltapping er 5% fra aner jeg ikke. Mine kilder oppgir den som 4,6% i Danmark og jeg kan heller ikke huske å ha sett noe annet de gangene jeg har vært der. Hvorfor importøl fra Europas største bryggerikonsern trekkes inn, for å forsvare et utspill som skal styrke norske småbryggerier, blir for meg uforståelig og egentlig et argument mot Venstres utspill. Snoen burde heller være bekymret for at disse bryggeriene kjøper hylleplass eller underbyr andre og fortrenger våre etablerte bryggerier, dersom dagligvaremarkedet skulle bli åpnet for et større utvalg.
 

Politikken

Snoen fortsetter med mer politiske vurderinger rundt temaet. Her er han utvilsomt mer på hjemmebane, men når han betviler at dette berører at "hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal forbli uendret", slik det står i regjeringsavtalen mellom H, FrP, V og KrF, begynner jeg nesten å undres over om han helt har fortrengt hva KrF egentlig står for. Det å argumentere med at de under protest har godtatt endringen som gjør at en kan bytte tobakk i alkohol på taxfree-kvoten gjør det ikke bedre. Det er noe med disse dråpene som til sist gjør glasset fullt.
 

Utvalg og krav

Et argument som Snoen ikke er innom, men som mange andre kjører frem, er at det vil bli et større utvalg om en lar dagligvarebutikkene selge øl opp til 7,0%, men vil det nå det? Kjedene har allerede et så stort utvalg at de har tatt i bruk regelen "et produkt ut av listen for et nytt inn" og dette kun med øl under 4,7%. Skal de så legge til sterkere øl må mange av produktene de i dag har i hyllene vike, eller de må sikres så stor fortjeneste at de vil rydde plass til flere varianter. Valget blir med andre ord mellom anstendig pris og godt utvalg. Et valg som fort gjøres av få personer sentralt i butikkjedene. Her vil jeg gjerne trekke inn de utenlandske bryggeriene igjen. Tror noen at disse vil la et utvidet marked i Norge bli liggende urørt? 

Det høyeste antallet unike øl i en og samme butikk jeg kjenner til er vel 400. Dette i en Matkrokenbutikk, der friheten til å ta inn varer som ikke står i kjedens lister er langt større enn hos de andre kjedene. Vinmonopolet har til sammenligning over 600 ølprodukter i sine lister og en ordning der alle kan bestille og få varer levert til sitt lokale polutsalg. Dersom polets utvalg skulle overføres til dagligvare vil en da få 1 0000 unike produkter bare på øl, pluss det som måtte komme til av nye øl, rusbrus og vin. Vinmonopolet har allerede over 100 av disse. Dette må så sloss om de 300-400 plassene som finnes i kjedenes lister for alkoholholdige drikkevarer.

Det ser og ut til å være en oppfatning ute blant folket om at dagligvarebutikker er langt mer fleksible enn Vinmonopolet når det kommer til lansering av nye varer. Når det gjelder lokale varer er det absolutt noe i dette. Det tillates at butikker i et gitt område tar inn lokalproduserte varer. For landsdekkende lanseringer er realiteten en helt annen. Først er nåløyet for å få inn et nytt produkt temmelig lite, og om en får en slik avtale er kravene strenge. Det skal leveres større mengder enn det Vinmonopolet krever, og deretter skal alt være på plass på sentralt lager 3-4 uker før det slippes i et av kjedenes to (2) årlige vareslipp. Da kan en parkere kritikken på Vinmonopolets 6 slipp i året og at de burde få ølet ut ferskere ganske solid.

Kravene fra kjedene er også strenge på en del andre områder. De har f.eks. nylig tatt over all transport selv og dermed gjort denne delen både mer sentralisert og ferskvarefiendtlig. I tillegg hører jeg at alle salgsfremmere er nå henvist til å leie tid hos kjeden om de ønsker å gjøre noe med presentasjonen i Norgesgruppens butikker. Opplæring ser derimot ut til å være et område de ikke fester sitt grep om. Den delen fremstår som tilfeldig og totalt avhengig av ledelsen i hver enkelt butikk. Det som ikke er like tilfeldig er kravene om spesielle varetyper i hyllene. IPA, navnet og ikke nødvendigvis den ekte varen, er som kjent inn for tiden. Dette har ført til krav om "session IPAs" i hyllene. Et produkt flere av bryggeriene har vært tilbakeholdne med å produsere, men som nå er tilgjengelig fra svært mange. Om en slik dynamikk er en fordel eller en ulempe for forbrukerne får hver enkelt avgjøre, men den vil utvilsomt påvirke både utvalg og bryggerienes fremtid.

 

Er alt håp ute for sterkere øl i butikk?

Så absolutt ikke, men det krever noe mer grundig politisk arbeid enn det som er gjort til nå. Politikk er i stor grad hestehandel og her ligger en handel med taxfree-kvoter oppe i dagen. KrF er egentlig mot hele ordningen og det å bytte deler eller hele kvoten mot muligheten for sterkere øl og svakvin i butikk burde absolutt være en mulighet. Dette har jeg tidligere vært inne på i innleggene "10 grunner til å legge ned taxfree-ordningen" og "Finnes det politisk flertall for å senke alkoholavgiftene?".

Oppfordringen til Venstre blir rett og slett å slutte å tøve rundt med løse idéer og heller sette seg ved tegnebordet og komme opp med en skisse det er mulig å gjennomføre. Ta gjerne med noen flere partier, både på høyre og venstre fløy, og for meg kan hestehandelen gjerne gjøres på bakrommet. Det vil utvilsomt fungere bedre enn å vinke røde kluter opp i ansiktet på samarbeidspartner KrF og dermed utfordre deres støtte til den sittende regjeringen. 

Det de imidlertid kan gjøre uten å irritere KrF, og samtidig gi bryggeriene solid hjelp, er å gå løs på grunnavgiften for engangsemballasje. Dette er en utdatert såkalt miljøavgift, som til og med legges på bokser med pant, fordi avgiften er innrettet mot vask og gjenbruk og ikke den mer moderne og mer miljøvennlige resirkuleringen. Fjerning av denne avgiften har og støtte i Grønn Skattekommisjons rapport og burde således være tverrpolitisk salgbart.

Dersom dagligvarekjedene virkelig er interessert i å behandle en større del av landets ølutvalg bør også de komme på banen. En god start kan være å åpne for partivarer når det gjelder øl og på den måten erkjenne at dette i stor grad er ferskvarer.

 

 

 

#Nettavisen #NAbloggerne #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #bok #Vinmonopolet #butikk   

Bok til inspirasjon og glede

Øl- og Matboka er en såkalt praktbok. Min erfaring er at dette i mange tilfeller vitner mer om en lite praktisk størrelse enn innholdet, men her har en virkelig fått til en bok som er lekker og inspirerende å bla i. Den eneste alvorlige "feilen" jeg finner er at jeg blir både sulten og tørst.

Boken begynner, som så mange andre om samme tema, med en rask innføring i hva øl er, ølhistorie, glassvalg og tilsvarende. Slikt er nyttig for utrente, mens vi som mener vi er veteraner skummer gjennom, like mye for å se om det er rett som for å lære noe. I denne boken stopper jeg imidlertid opp og leser mer enn i de fleste andre. Det er to grunner til dette. Først og fremst er det så tiltalende presentert at det ikke føles naturlig å bla fort forbi, deretter er alt i såpass små bolker at jeg ikke føler at jeg leser lange avhandlinger. Når innholdet i tillegg er så faglig korrekt en kan få det på så få sider gir det hele en god start på boken.

Det eneste jeg ikke helt liker i den første delen er et hjul som skal vise hvilken øltype som passer til hvilken mat. Jeg skjønner at dette kan være et godt utgangspunkt for mange, men for meg blir det litt for mye båssetting (som jeg aldri liker) og et par av mine favorittkombinasjoner passer heller ikke inn i hjulets oppsett. Disse er forøvrig gammelost med Old Ale (nei jeg tuller ikke) og Kveite med Saison. Tabellen over farge, sødme, friskhet, bitterhet og fylde litt lenger bak finner jeg langt mer nyttig. 

Lekkert

Hoveddelen av boken omhandler selvsagt kombinasjoner av mat og øl. Her har Kvig først samlet inn en del oppskrifter før han har "låst seg inn" sammen med en gjeng kokker og et utvalg øl. De har så kokt, brassert, bakt, mikset og trikset i et par dager. Resultatet er en rekke delikate oppskrifter som absolutt bør være mulige for de fleste litt kjøkkenvante å få til hjemme og ikke minst forslag til ølfølge for de ferdige rettene. Det hele vakkert presentert med fristende bilder tatt av Kai Øveråsen og forfatteren.

Ved første øyekast kan kapittelinndelingen i hoveddelen se litt rotete ut. Kapitlene begynner med navn på ølstiler og går så over i Sauser og Marinader og videre til Brød og Søte Saker. Det er imidlertid en god grunn for dette. De første kapitlene handler hovedsakelig om å matche øl til mat, selv om det og finnes øl i noen av rettene, mens de to siste er mer konsentrert om øl i maten.

Boken avsluttes med en presentasjon av norske, svenske og danske øl- og matbyer og presentasjon av kokkene som har vært med. Her skylder jeg forfatteren et solid spark bak for å ikke ta med Bergen.

Alt i alt en flott bok som selvsagt bør vurderes som julegave til de ølinteresserte i familien, men som jeg og mener bør passe greit for dem som er mer interessert i mat og vin. Mange av disse ser ut til å trenge ny inspirasjon for å få fokuset tilbake til utseende, duft og smak fremfor navn og områder. Øl- og Matboka bør passe godt til nettopp det.


ISBN: 9788282602983
NOK 395,- (fra forlaget)
Anmeldt eksemplar er tilsendt fra forlaget.

 

#Nettavisen #NAbloggerne #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #bok #utvidhorisonten 

Slik finner du din favoritt på Vinmonopolet

Når jeg er innom Vinmonopolet i førjulstiden hører jeg stadig: "Har dere juleøl X eller juleøl Y". Om svaret er nei følges det gjerne opp av "Søren, nå har jeg vært på 4 pol og ingen har den". Hadde øljegeren satt seg litt inn i hva vinmonopolet.no har å tilby kunne han, eller hun, funnet frem til ølet sitt godt plassert hjemme i sofaen.

For å gi en liten gjennomgang i hvordan en søker på Vinmonopolets sider tar jeg utgangspunkt i to norske juleøl: Kinn Tomasmesse og Lindheim Ølkompani 100 Days of Juleøl. Jeg vet, via andre kilder, at begge disse er utsolgt fra bryggeri og leverandør. Dermed blir eneste mulighet å finne dem i Vinmonopolets lister. Jeg begynner med å legge inn Tomasmesse i søkevinduet på Vinmonopolet.nos forside.



Dette gir følgende resultat:



Begge de to treffene er merket "Utsolgt fra leverandør". Det er viktig å være klar over at dette gjelder Vinmonopolets nettbutikk, og ikke alle Vinmonopolets butikker, og at nettbutikken ikke henter øl tilbake fra butikkene for å sende det til andre. Butikker sender heller ikke direkte til kunde. 

For å finne ut mer om hvor ølet er tilgjengelig klikker jeg på navnet på ølet. I dette tilfellet velger jeg den øverste, fordi den er ny i år (og fordi jeg vet at 0,33 flasker er det som er sendt ut i år). Jeg får da opp bildet under, der jeg bruker drop down menyen til å velge fylket jeg oppholder meg i.

For meg er det naturlig å velge Hordaland og jeg får da denne listen. 

Deretter er det bare å oppsøke det nærmeste polutsalget og handle, men en bør være obs på når en enkelt flaske er listet kan det være en feil i systemet. Mengdene oppdateres forøvrig en gang i timen og spesialutvalget er vanligvis ikke tilgjengelig for søk på nettet.

Ved søk på 100 Days of Juleøl får jeg en litt større utfordring. Den finnes ikke i Hordaland. 

Alternativet er da å søke på nytt og denne gang i hele landet (Vis alle fylker).


Da var det bare å sjekke om en har venner i nærheten av en av de listede polutsalgene.

Samme metode kan selvsagt brukes for vin og brennevin, f.eks. om en er på jakt etter enn Ch. de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape Rouge 2012. Det finnes 3 stk på Skøyen i Oslo.



#Nettavisen #NAbloggerne #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #Vinmonopolet