hits

november 2015

Lærebok i øldrikking

"Ølsmaking, finn din favorittøl" er en bok som gir en god innføring i øltyper, smaker, feil og annet som hører ølverdenen til. Den bør med det være et godt valg for dem som er i ferd med å oppdage ølets mangfoldige verden.
Gustav Foseid er et godt kjent navn i ølmiljøet. Han er blant annet sertifisert øldommer og har vært formann i Norbrygg (Norsk Hjemmebryggerforening). Han har tidligere gitt ut boken "Håndbok i hjemmebrygging" som har blitt godt mottatt og stadig er tilgjengelig. Med "Ølsmaking, (finn ditt favorittøl)" sikter han mer mot den jevne ølnyter, som er nysgjerrig på hva som finnes av øl og som gjerne vil vite mer om øl generelt. 

Først del av boken tar for seg hvordan en bør skjenke en øl, hvordan en best kan smake på en øl og forskjellig rundt dette. Dette er et greit grunnlag for både videre lesing, diskusjoner om øl og ikke minst for å utforske sin egen ølsmak. Beskrivelsene her er passer runde og utformet som anbefalinger og råd for at ølet skal komme til sin rett. Han har og gitt plass til beskrivelse av de mest vanlige humletypene. For en som begynte å blogge om øl for å tvinge seg til å uttrykke sine ølopplevelser er det også positivt å se en klar anbefaling om at en bør ta notater.

Tittelen på dette innlegget henspiller på oppbyggingen av boken. Den fremstår nermest som en lærebok. Dette blir spesielt tydelig i den delen som omhandler de enkelte ølstilene. Først får ølstilen en presentasjon med opprinnelse og særtrekk. Deretter får en en utdyping rund tre typiske øl i stilen, før det gis litt historie rundt stilen. De fleste avsnittene har med en smaksøvelse før det avsluttes med en liste av øl, i den omtalte stilen, som er tilgjengelige her i landet og som det kan være verdt å sjekke ut.

Boken passer nok bedre for dem som har åpnet døren til ølets fantastisk varierte verden på gløtt enn for dem som allerede har tatt noen solide skritt inn, samtidig er det en bok som mange kan ha glede av. Bildene i boken er greie og informative, men en mer profesjonell fotograf kunne utvilsomt trukket totalopplevelsen litt opp. Jeg finner og enkelt småting som er mer irriterende enn store feil. Grensen for butikkøl er f.eks. ikke lenger 4,75, men 4,7 og Bergen Ølfestival er ikke for norske og internasjonale bryggerier, men kun for norske. Enkelte steder kunne nok og språket vært strammet litt opp. Her bør Kagge Forlag komme mer på banen ved neste korsvei. Det må imidlertid understrekes at disse småtingene ikke ødelegger totalopplevelsen, som er positiv.

ISBN: 978-82-489-1652-9
NOK 399,- (fra forlaget)
Anmeldt eksemplar er tilsendt fra forlaget.


#Nettavisen #NAbloggerne #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #ølsmaking #bok

Test av Julebrus

Det er snart jul og dermed på tide å finne ut hvilken julebrus som faller best i smak hos de unge håpefulle? Jeg mener at når jeg bruker tid på å smake meg frem til hvilket juleøl jeg foretrekker så bør det være en selvfølge at mine håpefulle får den samme muligheten når det gjelder julebrus. Jeg tok meg derfor en runde på butikkene i nærheten; Meny, Rema og Coop Extra og handlet inn det jeg fant av julebrus. Totalt ble dette 8 varianter. De sukkerfrie ble stående av flere grunner. Hovedsakelig fordi vi ikke har gode erfaringer med smaken, men med sønner som absolutt ikke trenger tenke på kaloriinntaket ser vi heller ikke noen grunn til å jobber for mer sukkerfritt på dette området.


Det jeg fant av julebrus på butikkene i nærheten.

Den utnevnte juryen bestod av 4 unge menn i alderen 13 til 16. For å unngå forsøk på bestikkelser og fare for hevn fra overentusiastiske julebrus-fans holdes deres navn hemmelig. Selve testingen ble utført som en blindtest der fire og fire varianter ble servert og målt opp mot hverandre. Herfra gikk så to videre fra hver gruppe til en "finale", der vinneren ble kåret. Det ble gitt terningkast for hver enkelt runde.

Første gruppe bestod av Lerum Julebrus, Hansa Julebrus, Norgesgruppen Julebrus og Grans Julebrus. Ettersom testen ble gjort i Bergen av unge bergensmenn er det litt overraskende at Hansa røk ut allerede her. Norgesgruppen var en klar taper og Lerum og Grans gikk videre til finalen.

Den andre gruppen var satt sammen av Oskar Syltes Rudolf og Nissen, Ringnes Julebrus, CB Julebrus og Hamar og Lillehammer Julebrus (Ringnes). Oskar Sylte og Ringnes gikk videre til finalen, men det bør påpekes at eldstemann i testpanelet hadde en forkjærlighet for Hamar og Lillehammer, som og var den mørkeste/bruneste av alle de testede variantene.

Hva det egentlig smakte ble det snakket lite om rundt bordet, men det var enighet om at en av de som kom dårligst ut rett og slett smakte såpe. Resten gikk mer i diverse varianter av søtt og hint av diverse bær eller frukter.

Finaleheatet bestod dermed av Lerum, Grans, Oskar Sylte og Ringnes. Sistnevnte kom sammen med Lerum inn på en delt tredjeplass. Oskar Sylte Mineralvannfabrikk okkuperte andreplassen og vi kan gratulere Sandefjord og Grans Bryggeri med en forholdsvis klar seier.

Dermed har vi og et par andre familier i nabolaget avgjort hva som skal på bordet i romjulen. Om du vil bruke det vi kom frem til i denne testen er selvsagt helt opp til deg. En variant som kan anbefales er å arrangere en egen test. Du får i så tilfelle en trivelig liten happening og muligens et par overraskelser på hva ungene, og gjerne du selv, foretrekker av julebrus. Alt du trenger er brusen, plastglass, sprittusj (til merking av glass) og ark med testoppsett, som du lager selv, og selvsagt en som er så lite julebrustørst at h*n kan stå for gjennomføringen av testen.

 

#NAbloggerne #Nettavisen #Ale
#Lokalt #Kortreist #olportalen #utvidhorisonten #grunnavgift #julebrus #jul

Julebrus til blodpriser

Har du sjekket literprisen på julebrus i små forpakninger? Det har jeg gjort, i forbindelse med planleggingen av en liten julebrustest, og jeg fikk hakeslipp så kraftig at jeg kjenner det i nakken ennå.


Her burde det selvsagt vært et bilde av et par bokser med julebrus, men jeg gidder rett og slett ikke betale 40 kroner for å få tatt et bilde.

 

I mine nærbutikker koster en halvliterboks med Hansa Juleøl fra 19,90 til 21,50. Dette tilsvarer 39,80 til 43,00 per liter. I 0,33 flasker er vi oppe i 45,15 for literen. Jeg finner også julebrus på halvliterflasker i samme prisområde. Lærums Julebrus går f.eks. for kr. 43 per liter. I mine øyne er dette priser som er helt hinsides når de måles opp mot andre varer. For mitt vedkommende er øl noe av det mest nærliggende å sammenligne med. I de samme butikkene finner jeg standard pilsnerøl, fra f.eks. Ringnes, i halvliterboks, til 48,40 for literen. Vi er med andre ord nede i en forskjell på ca. kr. 5 for literen og kr. 2,50 per boks.

Øl har flere og dyrere ingredienser enn julebrus og det har høyere tilvirkningskostnader. På toppen av dette har det høyere særavgifter. For en boks brus finner jeg at den er kr. 1,60. For øl er alkoholavgiften kr. 10,36 for en halvliter. Allerede der har vi med andre ord funnet mer enn forskjellen i pris og så skal det legges 25% mva. på toppen.Grunnavgift og andre miljøavgifter er like for begge produkter. Nå koster det riktignok litt mer å få en sesongvare i butikken enn en helårsvare, men det ser uansett ut til at enkelte priser julebrusen solid opp. Det er jo tross alt snart jul - i 1/6 av året. 

Det mest ironiske med det hele er at prisen for de små forpakningene er drevet opp av staten. Miljøavgiftene for flasker er like uansett størrelse og bokser har engangsavgift (grunnavgiften) uansett om de blir pantet eller ikke. Resultatet av dette er at en får en halvliter brus på boks eller flaske for ca. 20,-, mens en kan kjøpe 1,5 liter for ca. 20,-. Sukkerforbruk, helse og helhet betyr tydeligvis lite når det kan settes "miljø" fremfor en avgift. Enkelte politikere vil heller smelle på litt ekstra avgifter på sukkerholdige varer. At dette vil gjøre minimalt med kvantumsrabatten på brus tror jeg vi vil slite med å forklare dem.

Jeg har tidligere skrevet om grunnavgiften.

Butikkene som ble besøkt var Meny, Rema og Coop Extra. 

#NAbloggerne #Nettavisen #Ale
#Lokalt #Kortreist #olportalen #utvidhorisonten #grunnavgift #julebrus #jul

Finnes det et politisk flertall for å senke alkoholavgiftene?

Tidligere denne uken skrev jeg en bloggpost om ti grunner til å legge ned taxfree-ordningen, et blogginnlegg som medførte en del reaksjoner fra folk som tydeligvis ikke hadde lest innlegget og som så ut til å tro at jeg personlig støtter alle de ti argumentene. Argumentene var listet opp nettopp for å vise at det finnes ulike vinklinger og grunner for å legge ned ordningen.


© Billy Wilson 2010 CC

 

La meg utdype litt. Selv om jeg ikke står inne for alle de ti argumentene, er jeg absolutt for å legge ned taxfree-ordningen. Jeg mener hele ordningen, og ikke bare butikkene på flyplasser og båter. Butikkene kan gjerne være der og selge med vanlige avgifter om det er ønskelig, men det finnes ingen gode grunner for avgiftsfritaket. Den største bekymringen til de som er i mot en nedleggelse, ser ut til å være at en da ikke har finansiering for flyplassene og at småflyplassene vil lide. Dette på tross av at jeg påpekte at en naturlig følge ville være at kostnadene ved drift av flyplasser blir lagt inn i prisen på flybillettene, og at jeg ikke har nevnt et ord om at jeg er i mot overføringer fra store til mindre flyplasser, slik vi har i dag.

Vil det så bli umulig å ta med seg spennende drikkevarer fra utlandet om ordningen legges ned? Det finnes i dag en enkel og grei ordning for forenklet fortolling, der en betaler på automater på grensestasjoner og flyplasser. Med enkle justeringer kan for eksempel denne brukes på alt en tar med seg inn til landet. Andre løsninger kan være mindre kvoter og salg på flyplasser og båter eller for den del full tilnærming til EU-standarden, der en kan ta med seg til eget forbruk - opp til et års forbruk. Å finne en enighet om dette på Det Norske Storting er imidlertid en utopi. 

Enighet på Stortinget oppnås gjerne gjennom hestehandel, og det er her koblingen mot alkoholavgiftene kommer inn. Vi har enkelte partier som ikke engang vil diskutere å senke alkoholavgiftene ensidig. Noen vil heve dem for å stoppe synden, mens andre mener alkohol er en god måte å finansiere statlige oppgaver på. I denne krysningen oppstår det jeg mener er en mulig løsning; å kanalisere mer av salget gjennom de avgiftsbelagte og statlig kontrollerte kanalene, og dermed kunne senke avgiftene uten å senke de totale inntektene. Samtidig kan en få med seg partier som MDG og KrF fordi de allerede er for en fjerning av taxfree-ordningen, og vet at de neppe får flertall for dette uten å legge noe på forhandlingsbordet. Høyresiden er for begrensning av grensehandelen, og en senkning av avgiftene på handel her i landet vil utvilsomt bidra til nettopp det.

Det handler med andre ord om virkelighetsorientering i stedet for drømmer om at ens eget syn skal vinne flertall og gi den verden en ønsker. Med den vinklingen mener jeg at en reduksjon av alkoholavgiftene er mulig både med dagens storting og med sannsynlige fremtidige sammensetninger. Mener en derimot at verden allerede er så god som den kan bli, får en heller la både drømmer og hestehandler ligge, men da kan en heller ikke skrike opp om feil i de eksisterende ordningene.

En mellomvariant er å la Vinmonopolet overta salget på flyplassene. SP er blant annet for dette, og det kan være en aktuell løsning. Samtidig kan det være en løsning jeg er for om den gir en forskyvning av avgiftene. Med andre ord en mellomting mellom dagens løsning og nedlegging. FrP har vært sterkt mot denne løsningen. Et av hovedargumentene har vært at dette vil være nytt og ukjent for Vinmonopolet. Et glimrende argument fra et politisk parti som like etter gikk i regjering for første gang...

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #reise #taxfree #flyplass 

10 grunner til å legge ned taxfree-ordningen

"Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme."

Sitatet er fra Ibsens Vildanden, men kunne like gjerne vært skrevet om den, etterhvert, særnorske taxfree-ordningen. En ordning som etter min mening er overmoden for nedlegging og der argumentene for å beholde den er like vikarierende som enslige onkler på kveldstid 24. desember. Jeg kan rett og slett ikke se annen grunn til å beholde ordningen enn for å gi reisende nordmenn et feilaktig inntrykk av at de får kjøpt billig alkohol og kosmetikk. En livsløgn som sitter så dypt at en stadig ser charterturister dra med seg simpelt brennevin til land der de kan kjøpe samme varen billigere i dagligvarebutikken. En livsløgn som får ferieavsluttende pensjonister til å finregne på hvor mye rødvin de kan ta med om de klarer å lure til seg husbondens sprit- og tobakkskvote. Det hele er mer en hobby enn en ordning med noen form for mål og mening utover å finansiere driften av våre flyplaser.

Foto: Albedo20, Flickr CC.

 

Her har du 10 grunner til å legge ned hele ordningen.

1. Utdatert

Ordningen er rett og slett utdatert. En gang i tiden hadde det noe for seg å kunne ta med seg en nyoppdaget vin hjem fra ferie, men i dag er verden blitt så liten at det meste kan bestilles via internett og telefon. I tillegg reiser vi nå mange ganger så mye som den gang. For noen år siden kunne en finne Taxfree varer på alle flyplasser i Europa. Dette gikk over til "kun for EØS" og nå er disse også borte. Igjen står handel med varer som ikke er spesielt lavt priset etter Europeisk målestokk. Følger en litt med i tiden bør være for nedlegging av taxfree-ordningen. 

2. Pris

Pristester viser at forskjellen på taxfree og Vinmonopolet ikke er så stor. TV2 fant ca. 25% på vin, mens det på brennevin varierte fra 70% til dyrere enn på Vinmonopolet. Da selvsagt med de simpleste varene som de billigste. Selger og huseier putter rett og slett det som ellers ville vært avgifter i egne lommer. Er en mot at enkeltpersoner og firmaer tar ut store utbytter bør en absolutt være for nedlegging taxfree-ordningen.

3. Miljø

Taxfree er i stor grad med på å finansierer driften av våre flyplasser. Dette er i realiteten sponsing av flybilletter og når flybilletter blir billigere reiser vi mer unødvendig. Noe som igjen gjør at blir tyngre å fremme de mer miljøvennlige alternativene. Om taxfree-ordningen forsvinner trenger vi ikke betale mer totalt sett for å fly. Vi vil i midlertid bli tvunget til å betale det der det bør betales og ikke via omveier. I ytterste konsekvens kan snittprisen bli lavere ved at færre er involvert i innkrevingen av pengene. Er du "for miljø og sånn..." og for fortsatt for taxfree-handel møter du deg selv så solid i døren at du bør sikte på en svingdør. Skulle du være for at utgiftene bør belastes dem som bruker en tjeneste og samtidig er for fortsatt taxfree-handel er du solid plassert i samme svingdør.

4. Billigere varer her hjemme?

En omlegging kan og bør inkludere at alkoholavgiftene generelt settes ned, både på Vinmonopolet og i dagligvareforretninger. Et moderat mål kan være at inntektene fra avgiftene forblir de samme, selv om handelen utvilsomt vil gå opp. Vi snakker her om en sosial utjevning av priser og er en for slikt bør en og være for nedlegging av taxfree-ordningen.

5. Mer normale arbeidstider for ekspeditører

Det er ramaskrik mot søndagsåpne butikker. Et av de mest brukte argumentene er at de ansatte da må jobbe på ubekvemme tider. Taxfree-butikken er åpen fra før første fly går til etter det siste har landet, 7 dager i uken. Om en er bekymret for arbeidstiden til butikkansatte bør en også være bekymret for de ansatte på flyplassene og sørge for at så mange som mulig heller får jobb i en "vanlig" butikk.

6. Norske arbeidsplasser

Det selges minimalt med norske varer på taxfree-butikkene. Er en for flest mulig arbeidsplasser i Norge bør en dermed være for nedlegging av taxfree-ordningen.

7. Vridning mot mer alkoholsvake varer.

Prisingen på taxfree-butikkene går i stor grad mot det tverrpolitiske ønsket om å vri alkoholforbruket over mot svakere varer. Det gis størst avslag på de varene med høyest avgifter på Vinmonopol og utesteder og minimalt med avslag på lavalkoholholdige varer. De sistnevnte er i tillegg klart i mindretall i utvalget. Er en for at den jevne nordmann skal skifte brennevin med vin og vin med øl bør en og være for nedlegging av taxfree-ordningen.

8. Bedre plass til reisende

Taxfree-butikkene opptar solid med plass på flyplassene. Plass som i stor grad kunne vært for de reisende. Er du for flere sitteplasser og flere lekeområder er det logisk å være for nedlegging av taxfree-ordningen.

9. Penger ut av landet

Store deler av overskuddet fra taxfree-handelen havner på utenlandske hender. Rett og slett fordi kontrakten på omsetningen er gitt til et delvis utenlandsk eid selskap. En kan gjerne si at det ikke er noe galt i dette, men er en for at norske personer og selskap fortrinnsvis skal tjene på handel i Norge bør en og være for nedlegging av taxfree-ordningen.

10 Du lures til å tro at du hanlder avgiftsfritt

Det er ikke toll på kosmetikk. Dermed er det og vanskelig å selge det uten tollavgift (taxfree). Dette punktet hører selvsagt tett sammen med pkt. 1. Det var en gang i tiden særavgifter på kosmetikk, men du kan i dag importere selv og kun betale mva., om innkjøpet er over NOK 350. Vil du unngå å bli lurt til å tro at varer har høyere avgifter i ordinære butikker bør du være for nedlegging av taxfree-ordningen.


 

Legg gjerne inn en kommentar under om du mener det finnes gode grunner for å opprettholde ordningen.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #reise #taxfree #flyplass