hits

oktober 2015

Stortingets offisielle ølhund

De som følger litt med på hva som skjer i brygge-Norge satte neppe kaffistouten i halsen da de fikk vite at venstres leder, Trine Skei Grande, er utropt til Årets Ølhund. Trine er kjent for å prioritere det årlig juleølslippet fremfor middag hos kongen, når de to arrangementene koliderer, og er stadig å se på bilder fra diverse bryggerier, der hun har vært på besøk. 

Årets Ølhund er en årlig utmerkelse som deles ut av Bryggeri- og drikkevareforeningen Prisen deles ut til den eller de «som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester»

  • Juryens begrunnelse er som følger:
  • Hun har i mange år vært opptatt av å fremme bryggerienes interesser og snakker stadig med begeistring i media om ølets mangfoldige verden.
  • Hun har, også på eget initiativ, besøkt mange små og store bryggerier over hele landet.
  • På siste Venstrelandsmøte fikk hun gjennom vinforbud, og fikk det lokale bryggeriet (Mack) til å brygge eget landsmøteøl.
  • Hun har vært lydhør overfor BROD og bl.a. skiftet mening om grunnavgiften.
  • Hun har frivillig stilt opp for BROD som rådgiver i forhold til politiske prosesser.
  • Hun har to ganger droppet Kongens årlige julemiddag for stortinget og i stedet gått på vår juleøllansering. 
    Jeg gratulerer både her og ved overrekkelsen av utmerkelsen.

Test av julevin

Det er klart for test av julevin. Vi har satt sammen en solid jury som skal smake seg gjennom 30 forskjellige juleviner, i løpet av halvannen time. Vi gjort et tilfeldig utvalg av forskjellige viner og serveres disse i en like tilfeldig rekkefølge. For at ikke en enkelt vin skal få fordelen av at glasset passer spesielt bra vil alle bli servert i standard kjøkkenglass. Temperaturen ved smakingen vil gjennomført være noe for lav. Selv vil vi overvåke det hele, passe tiden og sørge for å notere de saftigste og minst saklige kommentarene, for så å fremheve disse i artikkelen.

Bilde: Gravity broken down here, Maarten Takens, Flickr CC.

 

Juryen består av:

Stian Krog: Leder for Bergen Ølfestival og foredragsholder om øl og brygging. Han tar seg gjerne et glass vin i godt lag.

Tommy Holen Helland: Innkjøpssjef i Gulating Ølbutikk, ølsommilier og foredragsholder. Er kjent for å nyte både øl og vin.

Ingrid Elisabeth Skistad: Utdannet brygger og destillatør. Holder foredragsholder om øl og akevitt. Nyter vin med jevne mellomrom.

Amund Polden Arnesen: Utdannet sommelier og ølkelner.

Brynjulv Melve: Ekte vinentusiast

 


Selv om menneskene som er beskrevet over er reelle nok er selvsagt settingen bare en spøk. En spøk som bygger på hvordan avisene ser ut til å velge ut sine juryer til bedømming av juleøl og hvor lempfeldig de gjennomfører testene. Kunnskapen hor jurymedlemmene er gjerne meget god på både mat og vin, mens det kan skorte noe på spesialkunnskapen om øl. Dette avsløres blant annet på språket som brukes. Vintermer brukt på øl høres snodig ut for oss som har diskutert øl noen ganger.

De fleste juleøltester lider under mangelen på et definert mål. Det ser ut til å være opp til hver enkelt jurymedlem å bestemme om det skal fokuseres på mest "julete", best til julemat, mest typeriktig, mest likt tradisjonelt juleøl eller annet. Deretter smøres det hele sammen til en usammenhengende røre der ord som pinnekjøtt, pepperkaker, peiskos og tradisjon er spredt utover kommentarene uten å gi noen form for helhet rundt temaet jul.

Rekkefølgen ølet serveres i kan være svært viktig. De du har av restsmak i munnen vil alltid påvirke neste øl en smaker. Har en f.eks. nettopp drukket et sterkt krydret øl vil smaken helt klart påvirke neste øl. Noe som kan trekke vurderingen både opp og ned. Kombinert med temperaturer som ikke nødvendigvis passer ølet, blir hele testen fort et lotteri og terningkast kan bli mer beskrivende enn en ønsker. I ølbransjen har en rett og slet begynt å beskrive disse testene som juleøllotteri. Lotteri som kan gi store gevinster til bryggeriene som vinner, for ølene som kåres til vinnere selger deretter.

Det skal sies at det ikke er helsvart. Vi har i det minste gått noen skritt videre fra juryer bestående av "TV-personligheter" og tilsvarende. Enkelte aviser har til og med begynt å alliere seg med folk som virkelig kan øl og får disse til å arrangere selve testen, men for de fleste er det langt igjen frem til et nivå derdisse testene kan tas seriøst.

Min oppfordring til aviser, og andre medier som skal teste juleøl, er:

Ta ølet på alvor
Ta leserne på alvor
Bruk testarrangører som kan øl
Bruk jurymedlemmer som kan øl
og glem ikke at kvinner både drikker og kan øl

Lykke til med testingen av juleøl, enten dere gjør det for dere selv eller for lesere.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg#malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #juleøl #media

Juleøl - tradisjon og nyskaping

Julen handler i stor grad om tradisjon. Hjemme hos oss er det f.eks. en fast tradisjon at min kone avviser mitt forslag om å skifte til plasttre. Tradisjonene med øl til jul går noe lenger tilbake. Såpass langt at ingen egentlig helt har oversikten, men det en vet er at jul, i form av midtvintersfest, ble markert lenge før kristendommen og at dette gjerne ble gjort med alkoholholdige drikker.

I nyere tid har julølet i stor grad vært synonymt med malttunge varianter av bokkøl. Selv om de har kommet i forskjellige styrker og med forskjellige navn har det hatt et svært likt smaksbilde. Et smaksbilde som passer heller dårlig til det meste av julemat, men kan være greit fremfor peisen eller i sofakroken etter julemiddagen. At det lenge har vært liten variasjon ser imidlertid ikke ut til å ha plaget norske øldrikkere. Mens jeg fortsatt feieret jul med mine foreldre var det en tradisjon å handle øl på Vinmonopolet til julemiddagen. For oss som vestlendinger var det Hansa Juleøl med grønn etikett som gjalt. Ser en på salgstallene rundt i landet viser de klart at geografiske referanser er viktige i valg av øl til julehøytiden og at interessen for juleøl fra Vinmonopolet har vært stor.

Frem til 2010 utgjorde ølsalget i november og desember over halvparten av polets årlige ølsalg, og i 2005 var den helt oppe i 57%. Andelen var i 2014 nede i 40%, men det ble allikevel solgt 78% mer øl i disse to månedene enn i 2010. Årlig omsetning av øl på polet var opp 120% i samme periode.

De malttunge variantene selger fortsatt bra. Aass Juleøl Premium var f.eks. det 5 mest solgte polølet i 2014, og tett bak følger en del av konkurrentene. Samtidig dukker det stadig opp juleøl som avviker fra den gamle formelen. Mange mener dette begynte med Ringnes sin Julebokk, som kom på markedet i 1999. Selv om dette også er et bokkøl har det en temmelig annen smaksprofil enn de mer tradisjonelle. I tillegg har den et alkoholinnhold på 9,0%. Den selger fortsatt bra og var i fjor polets 9. mest solgte øl gjennom hele året. Senere har flere kommet til. I 2003 kom pionerene i Nøgne Ø med God Jul. Haandbryggeriet kom med Nissefar i 2005 og Nissemor i 2006, men det virkelige vendepunktet kom i 2010 da Dagbladets juleølpanel ble så imponerte over Nøgne Øs God Jul at de lot den sprenge poengskalaen. Den fikk 7 på terningen.

Etter dette har stadig flere varianter kommet til i juleølfamilien og kjenner jeg bryggeriene rett kommer det et par nye i år og. Dette får du svar på rundt første helgen i november, tiden bryggeriene har blitt enige om at juleølet skal slippes i butikker, på pol og på utesteder.

 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #juleøl #tradisjon

Travle tider for ølinteresserte

Det kan fort bli travelt å være ølinteressert om en prøver å få med seg brorparten av det som skjer i disse dager. Det arrangeres festivaler, kraner blir kuppet, juleøl lanseres og bøker både lanseres og diskuteres. Her får dere litt av det som skjer fremover.

Denne helgen arrangeres What's Brewing i Stavanger. Dette er en av landets mest spennende festivaler, med både norske og utenlandske bryggerier, bokbad, og et rikholdig "akademisk" program. Om en ikke er blant de heldige som har sikret seg billett er det nok bare å merke av i kalenderen for neste år. Forrige helg ble en av landets eldste ølfestivaler arrangert: Ølfestivalen på Nærbø. Denne arrangeres annethvert år og du har dermed god tid til å planlegge om du vil være med på neste. Her må jeg neste påpeke at en bør snakke litt sammen i Rogaland. De har nå tre ølfestivaler av noe størrelse (Haugesund i september) og alle arrangeres på høsten. 

Samtidig med What's Brewing er det også en del andre arrangementer i Stavanger. Da først og fremst på ØST (Øl, Svette Tårer).

Førstkommende torsdag (29/10) arrangerer Bryggeriforeningen og Ølakademiet det tradisjonelle juleølslippet på Vulkan i Oslo. Dette er et arrangement der folkevalgte, presse og gode samarbeidspartnere er invitert. Er du ikke en av disse får du heller vurdere en tur til Bergen 7. november. Da arrangeres landets første rene julølfestival, med fokus på vestnorske bryggerier. Festivalen avsluttes med Beermaker's Dinner Julespesial, der det serveres juleøl til forskjellig mat. 

Mellom disse to arrangementene sniker det seg in to andre. 30. oktober holder Nøgne Ø sin tradisjonelle juleølsmaking på bryggeriet i Grimstad og 31. oktober arrangeres den første ølfestivalen på Voss . Dette skjer i kulturhuset og de har allerede måtte utvide festivalområdet på grunn av stor interesse.

Foretrekker du Sørlandet arrangeres det Sørlandsmesterskap i hjemmebrygging i Grimstad 31.oktober.
Vil du heller kvalifisere deg som dommer til kommende hjemmebryggerkonkurranser, og bli bedre til å bedømme øl generelt, kan du melde deg på øldommerkurs i Ålesund 31. oktober.

Høsten er og boktid og så langt har det kommet ut 3 bøker og det er en på vei.

Ølsmaking, Finn din favoritt
(Gustav Foseid / Kagge Forlag)
En innføring i hva øl er, ølhistorie, hvordan en skal lete frem de forskjellige smakene. En bok for både nybegynneren og den noe erfarne ølkjenner.

Øl Vin Mat, Perfekte kombinasjoner til tradisjonsmat
(Gustav Jørgensen og Geir Salvesen / Bibere Forlag)
Forfatterne har tatt for seg tradisjonsmaten på Olympen i Oslo. Gustav har funnet passende øl og Geir har funnet passende vin. Dette gir gode innspill til drikkevalg også i hjemmet.

Øl- og Matboka, en guide til øl og mat
(Jørn Idar Amås Kvig / Front Forlag)
Jørn Idar foklare først litt om forskjellige øltyper, før han og en gjeng kokker slår seg løs med matching av mat og øl. God inspirasjon for kokker og ølkjennere.

Norsk øl- og bryggeriguide
(Knut Albert Solem / Vega Forlag)
En detaljert og oppdatert oversikt over hva som finnes og kommer av bryggerier her i landet. Lanseres til helgen.

Forfatterne dukker opp hos forskjellige bokhandlere, for signering og diskusjoner, frem mot jul. Det kan nevnes spesielt at Knut Albert stiller på scenen på What's Brewing i Stavanger til helgen og blir intervjuet om boken. Neste helg stiller han på Gulating Ølutsalg i Trondheim og 4. november er han på Verkstedet Bar 4. sammen med "Aja Bryggeri, Ego Brygghus, Eiker Ølfabrikk, Skavli Brygghus, Balder Bryggeri og Bådin - og vi håper også på en hemmelig gjest."

Som en skjønner kan det fort bli i meste laget å bite over for både den ene og den andre. Personlig konsentrerer jeg meg først om de to juleøl-arrangementene og festivalen på Voss. Deretter skal enda mer juleøl smakes og skrives om. I tillegg skal det spilles inn et par episoder av Vestkast, der jeg plutselig ble innmeldt i redaksjonen, og om jeg får tid skal jeg på Vinmonopolets presenatsjon og smaking av kommende øl.

De nevnte bøkene skal selvsagt også leses og anmeldes utførlig i god tid før julehandelen bør være avsluttet.

It's a dirty hobby, but .......

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #bok #festival 

En drøm om hverdagen

Dette er et blogginnlegg som på sett og vis handler om hvor lite ølet jeg vanligvis skriver om egentlig betyr i den store sammenheng.

Jeg har en drøm om å igjen dra til USA med familien.
Jeg har en drøm om å igjen gå til fjells med familien.
Jeg har en drøm om å igjen dra en tur til London med familien.
Jeg har en drøm om å dra på en romantisk langhelg med min kone
Jeg har en drøm om å gå rundt omkring i byen med mine sønner.
Jeg har en drøm om hyttetur uten å planlegging flere dager i forveien.
Jeg har kort sagt en drøm om at mine to sønner skal bli friske.

Jeg har to sønner. To unge menn som på noen måter er like, men som på andre måter er svært forskjellige. De trives godt i hverandres selskap og begge er opptatt av dataspill og tegneserier. Den ener har alltid vært en nerdete bokorm, som har vært fornøyd med få og antatt gode venner. Den andre var en ivrig fotballspiller, alltid full av energi, og med et par fotballag som venner.

Nå har de en ting felles som de ikke deler med noen av sine venner.
Begge har ME (Myalgisk encefalopati).
En sykdom som påvirker hverdagen rått og brutalt.
En sykdom som har vært misforstått og feilbehandlet.
En sykdom som har låst dem til hjemmet i lange perioder.
En sykdom som har låst en av oss voksne til hjemmet i lange perioder.
En sykdom som kun er i avisene når noe har funnet en "vidunderkur".
Vidunderkurer der historien gjerne bærer vitne om at de som ble mirakuløst friske egentlig ikke hadde hatt ME, eller at de i det minste var friske lenge før de ble utsatt for kuren.

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg var selv skeptisk til diagnosen ME en gang i tiden. Jeg hadde lest alt for mye om «utslitte unge damer» som ikke orket mer og dermed hadde fått diagnosen. Jeg hadde lest for mye om de nevnte vidunderkurene. Jeg hadde lest alt for lite av de ekte historiene, antagelig fordi det er skrevet alt for lite om dem. Jeg fikk en brå oppvåkning med syke sønner. Først en, så vel et år senere en til.

ME er en sykdom som NAV i det ene øyeblikket betrakter som forbigående og i det neste som kronisk. Fellesnevneren for de to betraktningene er at de går til NAVs fordel. Vi, foreldre og barn, ender opp med svarteper. Min eldste sønn har vært så syk at han ikke var i stand til å reise seg fra sofaen alene og langt mindre i stand til å komme seg til toalettet i samme etasje. NAV konkluderte med at han var over 12 og burde klare seg alene hjemme når sykdommen ikke var kronisk. Vi endte som sykemeldte, en om gangen, for hvem er i stand til å jobbe om en vet at en har en sønn liggende hjemme ute av stand til å komme seg på toalettet, eller for den del ut av huset om det skulle begynne å brenne.

Nå har jeg stått midt i dette en stund og jeg har lært en del om meg selv og dem rundt meg. Jeg har lært at min kone er enda sterkere enn jeg trodde hun var. Jeg har lært at mine sønner har et utrolig pågangsmot og et humør jeg neppe ville hatt med en slik diagnose. Jeg har lært at det ikke brukes en felles diagnosemetode for ME her i landet. Jeg har lært at psykologene gjør krav på sykdommen som "sin", på tross av stadige bevis på at sykdommen er fysisk. Jeg har lært at det ikke er uvanlig at flere i samme familie får ME. Jeg har lært at det forskes litt, men alt for lite. Jeg har lært at det forskes langt mer på ting som gir mindre plager, men som er lettere å ta tak i. Jeg har lært at det finnes mange som er i tilsvarende situasjon som oss, og jeg har lært at det er mange som har det langt verre enn oss. 

Vi har vært heldige. Vi har ikke hatt barn som har måttet ligge i mørke lyddempede rom. Vi har ikke blitt utsatt for de store misforståelsene i helsevesenet. Vi har ikke havnet i konflikt med barnas skoler. Vi har ikke blitt rapporter til barnevernet for å ikke sende barna på skolen. Vi har ikke måttet si opp jobb for å ta vare på våre barn og vi er to voksne som står sammen i dette.

Vi har aldri tatt fanden på ryggen, men han har bitt seg fast og vi gir oss ikke før han slipper. Så langt har tålmodighet og grundighet på de små detaljene gitt utbytte. Den eldste går når halvt på videregående og den yngste klarer, med hjemmeundervisning, tilsvarende på ungdomsskolen. Vi har fortsatt langt igjen og jeg har fortsatt mine drømmer.

Jeg har en drøm om at mine sønner skal blir friske fra ME.
Jeg har en drøm om at mine sønner skal få en anstendig utdannelse.
Jeg har en drøm om et normalt liv for mine sønner.
Jeg har en drøm om en normal hverdag for mine barn.
Jeg har en drøm om en normal hverdag for min kone.
Jeg har en drøm om en normal hverdag for meg selv.

 

Eksterne lenker:

Hva er ME (Norges ME-forening) 
ME-forskning.no

 

#Nettavisen #NABloggerne #ME #Helse #Familie #Sykdom #Drøm #Medisin 

Grunnavgiften: 1/20 av ølprisen

Har du hørt om Grunnavgiften? Antagelig ikke og ikke er det så nøye heller, den utgjorde tross alt kun kr. 1,40 av hver norsk øl og kr. 1,29 av hver brus du drakk fra boks, plastflaske eller engangs glassflaske i 2015. Såpass bør vi vel ta oss råd til i "verdens rikeste land"?


Grunnavgiften ble innført av Bruntland-regjeringen i 1994. Målet var å hindre at bokser og engangsflasker forurenset naturen. Den ble fjernet av Regjeringen Bondevik II i 2005, men dette ble reversert av Stoltenberg II, etter heftig lobbyvirksomhet av LO. Der var fokuset minst like sterkt på arbeidsplasser som på miljøet. Avgiften har senere vært påklaget fra ESA (2008) og suksessfullt forsvart av Stoltenberg II. FrP har foreslått å fjerne den gjentatte ganger, men det er vist nok ikke så viktig nå når de er i posisjon. Regjeringen Solberg har nå lagt frem budsjettet for 2016 der grunnavgiften bidrar med 1,65 mrd. og en får lett et inntrykk av at selve inntekten er viktigere enn det påståtte miljøhensynet. 

Verden har endret seg en del på de 22 årene som har gått siden 1994-budsjettet ble vedtatt. Whitney Houston og Bryan Adams topper ikke lenger hitlistene, øl og brus på boks er ikke lenger en kuriositet og plastflasker er ikke lenger noe nytt som vi er skeptiske til. Den gang fantes det ikke noen form for returordning (pant) for bokser og engangs plastflasker, og glasskontainere var et sjeldnere syn enn kassettspillere er i dag. Nå fraktes bokser og flasker langt tettere pakket. Plast og aluminium destrueres på pantestedet og returtransporten minimeres og vi er på verdenstoppen når det gjelder retur av både dette og glassflaskene uten pant. I tillegg til dette viser beregninger at resirkulering er mer miljøvennlig enn gjenbruk.

Allikevel insisterer skiftende regjeringer på å beholde grunnavgiften. Bryggeri og Drikkevareforeningen har vært i kontakt med alle de politiske partiene. De er gjennomgående enige i at grunnavgiften ha utspilt sin rolle, men de mener samtidig den politiske gevinsten ved å fjerne 1, 65 mrd. kroner fra statsbudsjettet ikke er stor nok. Det at kvasi-miljøvernere bejubler alle avgifter en kan sette miljø fremfor, uten å se hva som faktisk er de mest miljøvennlige løsningene, gjør nok ikke den delen av det bedre. Avgiften ser ut til å bli værende av ren feighet og budsjetthensyn, mens grensehandel og smugling florerer.

Legg og merke til at grunnavgiften er definert som miljøavgift og en endring i denne dermed ikke vil påvirke regjeringens avtale med KrF om at hovedtrekkene i alkoholpolitikken skal forbli uendret.

Grunnavgiften må ikke forveksles med Miljøavgiften, som også legges på emballasje. Denne kommer i tillegg og regnes ut etter en langt mer avansert formel. Miljøavgiften erknyttet opp mot returandel og kan reduseres kraftig ved medlemskap i Infinitum, som organiserer panteordningen. Grunnavgiften vil derimot ikke forsvinne om en skulle nå 100% retur.

Forklaring til innledende tall:
Grunnavgiften er for 2015 kr 1,12. På denne legges det mva. Dermed blir det kr. 1,40 pr. enhet for øl (25%) og 1,288 per enhet for brus og vann (15%). 
For en boks med øl til kr. 28,- utgjør grunnavgiften alene 5% eller 1/20 om du vil. Koster boksen kr. 35,- utgjør den "bare" 4%.
For 2016 er grunnavgiften satt til 1,15

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #grunnavgift