hits

september 2015

For sterkt øl i butikkene



Betydelige mengder av butikkølet fra norske småskalabryggerier er sterkere en 4,7 volumprosent alkohol, som loven tillater. Enkelte øl har blitt målt til et alkoholvolum på mer enn 7 prosent. Av de undersøkte småskalabryggeriene hadde 18 alle sine produkter innenfor grensen på 4,7 volumprosent, mens 23 hadde mindre overskridelser (opp til 0,5 prosent). To bryggerier hadde gjennomgående så høyt alkoholinnhold at en må anta det skyldes metodefeil i beregningene. Disse ble bedt om å umiddelbart trekke tilbake sine produkter. Dette har nå blitt gjort.

Frem til i dag har de aller fleste småbryggeriene, eller håndverksbryggeriene som mange kaller dem, beregnet alkoholinnholdet i ølet de sender ut på grunnlag av sukkerinnhold før og etter gjæring. Denne metoden bør være nøyaktig nok om man måler rett og bruker de mest nøyaktige formlene, og det er en metode som har vært akseptert av kontrollerende myndigheter. Undersøkelsene til Bryggeri- og drikkevareforeningen viser imidlertid at flere av bryggeriene har store avvik fra lovens rammer. Av 138 undersøkte øl fra småskalabryggerier fant man følgende:

  • For svakt øl (under 4.0 %): 5 øl
  • 4,0 % ? 4,7 % (lovlig): 52 øl
  • 4,7 % ? 5,2 % 31 øl
  • 5,2 % ? 6,0 %: 38 øl
  • 6,0 % ? 7,0 %: 4 øl
  • Over 7,0 %: 8 øl

Rammene en skal holde seg innenfor tillater et avvik på 0,5 prosent i forhold til oppgitt alkoholstyrke, men samtidig betraktes «butikkgrensen» på 4,7 volumprosent alkohol som absolutt.

Det har også vært testet øl fra de store produsentene, importert øl og private labels. Foreløpige resultater viser:

  • Av åtte produkter fra fire større bryggerier, var syv under 4,7 %, mens det siste ble målt til 4,87 %
  • Av to private label produkter fra en dagligvarekjede, var ett under grensen, mens det andre ble målt til 5,37 %.
  • Av åtte importøl fra like mange bryggerier, var ett for svakt (3,68 %), ett for sterkt (5,06 %) og de øvrige trygt innenfor rammen.

Før disse analysene ble gjort vet vi at tilsvarende tester har blitt utført av privatpersoner med tilgang til utstyr for dette. De fant da alkoholinnhold på opp til 6,3 volumprosen i øl kjøpt i dagligvareforretninger. De varslet så Bryggeri- og Drikkevareforeningensom har tatt tak i saken og gjort egne tester.

Analysene som er omtalt her ble gjort i perioden 16-21. september av Hege Ramseng og Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Prøvene ble anonymisert. Det ble testet totalt 156 øl. 138 fra 49 ulige norske småskalabryggerier, åtte fra større bryggerier, to private labels og en fra en dagligvarekjede.

Bryggeri- og Drikkevareforeningener nå i dialog med Toll- og avgiftsdirektoratet, Helsedirektoratet og dagligvarekjedene med sikte på å finne praktiske løsninger på situasjonen. Flere øl vi bli testet og de store bryggeriene har lovet å stille sine laboratorier til disposisjon for dette.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #vann #olportalen #utvidhorisonten #regelbrudd #alkohol #alkoholinnhold

Old Scandinavian Drinking

Andreas Viestad hadde 03.09.15 et litt snodig innlegg på DN.no. Tittelen var  "Vin og øl blir krøll" og han begynner med å fortelle om godt øl og koblinger mot norske tradisjoner, før han konkluderer med at tradisjonene egentlig er død, men vin er fortsatt en tradisjonsdrikk og bør velges av den grunn. På veien er han og innom klisjeen om at "ekte mannfolk drikker øl".


Foto: Ed Kohler - CC Flickr

 

Mye av dette er kjent stoff fra kokkeverden. Eyvind Hellstrøm har f.eks. uttalt at "vin er den eneste drikken som passer til mat" mens Geir Skeie, som også har vunnet Bocuse d'Or, har følgende beskrivelse under drikke på sin meny på Brygga 11:

"Det er ikke bare hovedråvaren som bestemmer hvilken drikke som passer til maten. Det er like mye avhengig av hvordan den er tilberedt, hvilke smaker den er tilsatt og hvilke sauser og grønnsaker som blir servert til. Men det viktigste er å drikke vin en liker! Viss det ikke passer så kan en skylle munnen med litt vann mellom mat og vin - og nyte begge deler.

Kort oppsummert: Vin skal drikkes til mat også om vi klarer å finne vin som passer. Vi ølinteresserte er etterhvert vant til at godt øl blir behandlet på denne måten av frankofile kokker og matskribenter. At slikt skulle komme fra mannen bak "New Scandinavian Cooking" og "En bit av Norge" er mer overraskende. Det er "Old Scandinavian Drinking", med fokus på status og virkning, mens smak er satt på sidelinjen.

Jeg har ikke noe ønske om å nøre opp under noen krangel mellom fanatiske øl- og vin-drikkere, men vil prøve å rette litt ut krøllene Viestad har tullet seg inn i ved å henge seg opp i gamle klisjeer.

Viestad skriver:

"Det er mange forskjeller på vin og øl. Én av dem er denne: Når du drikker en flaske god vin, enten det er hverdagsvinen Carussin Asinoi Barbera (den med eselet på) til 134 kroner, eller en Hermitage fra J.L. Chave til 1200 kroner, så drikker du ikke bare et produkt, du drikker en vin som er uttrykk for en region, en tradisjon.
Vinrankene eies av en familie (eller selskap) som steller dem gjennom hele året, høster druene, presser og vinifierer dem. De setter sitt preg på vinen. Derfor kan viner fra to nabotomter både være stedstypiske og forskjellige. Og faktorer som vinmakerne ikke har innflytelse på - jordsmonn, regn, sol, vin - er med på å gi smak og karakter til det ferdige resultatet. Det eneste ved vinen som ikke er fra gården og naturen rundt, er flaskene, korken og noen milligram med svovelsulfid."

Jeg får rett og slett inntrykk av at han har svelget en reklamekampanje for vin og gulper den opp igjen. Sannheten for det meste vi drikker av vin her i landet er nemlig en noe annen enn det som beskrives her. Svært mye er laget på store industrialiserte gårder og ikke hos den lille bonden. I tillegg er vår foretrukne forpakning bag in box. Vi snakker med andre ord om vinverdens svar på det bryggeriforeningen kaller tradisjonelle bryggerier og enkelte kaller industrielle bryggerier på ølets variant av halvannen-liters plastflasker. Enkelte av produsentene har en årlig produksjon som er mer enn stor nok til å dekke det norske forbruket, pol og taxfree, med et eneste merke, og de har flere å ta av. 

Det er og verdt å merke seg at 29 av polets mest solgte produkter var vin i 2012. 25 av disse var 3 liter Bag in Box. (Litt gamle tall, men lite har endret seg til i dag.)

Når det gjelder påstanden om "noen milligram svovelsulfid" er det nok neppe den tilsetningen som gjør at vin-lobbyen i EU jobber hardt for at det ikke skal komme pålegg om detaljert innholdsfortegnelse på alkoholholdige drikkevarer. De fleste bryggeriene er på sin side for en slik merking. Mange deler også sine oppskrifter.

At ølrevolusjonen dreier seg om noe annet enn tradisjon (og glansbilder fra reklamebransjen) har jeg ikke noe problem med å godta. Den er ganske enkelt drevet av smak og går hånd i hånd med kortreist mat og best mulig råvarer. Råvarene til ølbrygging hentes, som Viestad påpeker, fra det meste av verden. Er dette egentlig en ulempe? Den lokale bryggeren får en mulighet til å velge de råvarene han, eller hun, mener er de beste for det produktet han, eller hun, ønsker å skape. Bryggeren setter så sitt preg på produktet med sine metoder, vaner og uvaner. 

Disse kombinasjonene av råvarer, metoder, med innslag av tradisjon og lagring på både fat og tanker, som skaper en hel rekke forskjellige smaker. Såpass mange at det kan bli overveldende for en øl-novise. Du får alt fra fatlagrede imperial stouts på 12-13%, med smak av sjokolade, lakris, vanilje, eik og kaffe - til lyse lette og tørre saisons med smak av frukter og krydder. Du får alt fra våre tradisjonelle tungt maltede søte karamellfulle lagerøl, også kjent som juleøl - til øl som er så sure at de får matviner til å fremstå som rene lørdagssnopet. Noen øl domineres av smakene fra malt-typene som er brukt, andre av humle-typene og atter andre av gjæren. Dette regulerer bryggeren gjennom sammensetningen av oppskriften, men like mye gjennom temperaturstyring under mesking (uthenting av gjærbare sukker fra malten) og selve gjæringsprosessen. Det hele toppes med at det lokale vannet kan påvirke både de nevnte prosessene og sluttsmaken. Som om ikke dette var nok leker en del bryggere seg med tilsetning av frukt, bær og tradisjonelle urter. Alle disse variablene og vissheten om at det er bortimot umulig å skape et identisk produkt på et annet anlegg gjør at bryggerne ikke har noen form for betenkeligheter med å dele både oppskrifter og bryggetips. For å sitere meg selv:

Alle liker øl,
det er bare ikke alle som har fått servert det ølet de liker ennå.

Når Viestad ikke helt klarer å ta dette inn over seg må jeg dessverre meddele at han er litt i eldste laget til å bli revet med av revolusjonen sånn uten videre. Den skjer nemlig i all hovedsak blant de under 35 og gjerne i forbindelse med tiden de tilbringer på universiteter og høyskoler. Studentkroer og konsertlokale har nå langt mer enn enkel pils og billigrødvin å by på. Det er ikke uvanlig å finne flere tappelinjer med solid norsk håndlaget øl, i tillegg til et anstendig utvalg av flaskeøl. Kvinnene henger riktignok litt etter i antall, men det gapet minker dag for dag og de som er interesserte står ikke tilbake for gutta når det gjelder kunnskap. Ispedd dette finnes en og annen halvgamling som meg, som våknet noe sent, og noen få stabukker som hadde lokalisert sine smaksløker lenge før slikt ble inn her i landet.

Viestad avslutter med å fortelle at Kjetil Jikun skal flytte til Kreta og begynne å lage vin. Nærmest som en bekreftelse på at vin står over øl. Kjetil er genuint interessert i smak og hans første tanke var faktisk å brygge vin her i Norge. Dette er vanskelig gjennomførbart og etter påvirkning fra sine besøk i USA ble det ølbrygging, og sterk deltagelse i den norske ølrevolusjonen, i stedet. Det er heller ikke bare vin Kjetil skal til med. Han begynner med oransjevin, som også er en tradisjon som har vært nær utrydding, og tenker deretter å bevege seg videre til rødvin. Det hele vil også skje på tradisjonelt vis fottråkkes og gjæringen skjer i amforaer. Vinen skal sertifiseres som økologisk, ufiltrert og uten tilsetninger. I tillegg bør det bemerkes at han ikke har forlatt ølbryggingen. Han skal også starte bryggeri på Kreta. Øl og vin hånd i hånd, og et godt stykke borte fra bag in box, der med andre ord.

Det tok litt tid før jeg fikk skrevet dette svaret, noe som i stor grad skyldes at Bergen Ølfestival ble arrangert i helgen. Her var det skjønn forening av gamle og unge, ølnerder og nyfikne, kvinner og menn, som ruslet rundt med sine små smaksglass, blant 35 norske bryggerier, og ble litt klokere på både utvalget og sine egen smak. Totalt var det 21 000 mennesker innom i løpet av 2 dager, men om Andreas Viestad har et ønske om å utvide sin horisont neste år finner vi nok plass til ham og jeg tar ham gjerne med på en rusletur rundt på festivalen for å presentere ham for både øl og bryggere. Etterpå kan han forhåpentligvis gi meg et par gode vinanbefalinger.


Aktuelle linker:
Stemningsrapport fra Bergen Ølfestival (podcast): Vestkast
10 Grunner til å drikke håndlaget øl: Egen blogg
Ølfestival ikke ølfest: Egen blogg 


Sammy om øl på Facebook 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #malt #humle #gjær #vann #olportalen #utvidhorisonten #vin 

En helg for nasjonal stolthet




Jeg sitter på en ferge, på vei hjem til mitt kjære Bergen.
Foran meg ligger en helg i ølets tegn.
Torsdag er det åpning av bryggeripuben Bryggeriet på Zakariasbryggen.
Bergens første etter at flere tidligere forsøk har strandet.

Fredag begynner Bergen Ølfestival. Landets største ølfestival, og det med kun norske bryggerier. Vi snakker om 35 bryggerier og over 300 forskjellige øl servert i små smaksporsjoner.
Her skal jeg tilbringe det meste av helgen.

Jeg skal rusle rolig utover Bryggen og inn på Festningen.

Jeg skal få gode ideer til blogginnlegg på NAbloggerne.

Jeg skal hilse på kjenninger som er over snittet interessert i øl.

Jeg skal bli kjent med nye folk som er over snittet interessert i øl eller som har funnet ut at dette er noe de må se nærmere på.

Jeg skal lokke med meg venner som ennå ikke har fått øynene helt opp og gi dem en innføring i ølets vidunderlige dufter og smaker.

Jeg skal lete meg frem til de ølene jeg vet min kone liker og servere henne både disse og et par som utfordrer smaksløkene hennes.

Jeg skal gi noen solide klemmer til noen av landets mest dedikerte og trivelige direktører.

Jeg skal diskutere endringene i forskriftene for alkoholreklame.

Jeg skal hilse på kjendiser og doldiser fra bryggebransjen.

Jeg skal gratulere noen av disse med tildelte priser.

Jeg skal rusle rolig rundt og se på at folk hygger seg.

Jeg skal motstå fristelsen til å skifte jobb fra olje til øl.

Jeg skal plukke opp tips til artikler for Ølportalen.

Jeg skal sjekke inn et ukjent antall øl på Untappd.

Jeg skal passe på å drikke like mye vann som øl.

Jeg skal plukke opp tips til egen brygging.

Jeg skal skryte høylytt over godt øl.

Jeg skal hviske rolig til de bryggeriansatte om jeg skulle finne feil på et øl eller to.

Jeg skal rusle over til Bergen Matfestival og få meg måltider som er enda mer kortreist enn det meste av ølet.

Jeg skal føle meg stoltere enn på 17. mai av å være norsk.

Jeg skal (prøve å) komme meg hjem i fornuftig tid,

Jeg skal sovne med et smil om munnen, for:

Jeg skal stille på lørdagen for en ny runde med det samme som på fredagen.

 


God helg
slå gjerne av en prat om du treffer på meg på denne eller andre festivaler

#Nettavisen #norsk #bryggeri #mat #Bergen #BØ #kultur #helg

Reklame eller informasjon?

Under de fleste av våre lover ligger det et eller flere sett med regler og forskrifter. Så også under Alkoholloven. Det som lenge har kjennetegnet disse forskriftene er at de er laget for en annen tid enn den vi nå lever i. Spesielt tydelig har dette vært når det gjelder hva det er lov å informere om. Der har reglene vært satt opp mot en hverdag der all alkohol ble importert eller laget på noen svært få tilvirkningssteder og en alkoholbruk der rusen var det sentrale.


Et ustnitt fra SABMiller.com, der konsernet presenterer sine produkter, også dem en finner på det norske markedet.

 

På høy tid

 

Mye har endret seg de siste årene, både når det gjelder hvordan vi nyter vår alkohol og ikke minst når det gjelder lokal produksjon. Det kommer stadig til nye produsenter av øl, sider, vin og brennevin over hele vårt langstrakte land. Dette er håndverkere som lager produkter som har mer fokus på smak enn virkning. 

Slik jeg ser det har det også vært temmelig stor enighet på Stortinget om at det burde gjøres endringer i dette regelverket. Det har aldri vært tvil om hvor FrP står, og Venstre har vært klokkeklare på at de vil ha endringer i den retningen som nå kom. Høyre har også gitt klar melding om at det var på tide med en oppmyking. Jeg har heller ikke hørt noen motstand fra Arbeiderpartiet. Hvorfor de ikke tok tak i det i sin siste regjeringsperiode får andre spekulere over. Sentrale personer i dagens regjering vil antagelig nevne noe om gjennomføringsevne.

En som skal roses for sin gjennomføringsevne er Sylvi Listhaug. For halvannet år siden lovet hun å gjøre noe med disse foreldede reglene og fra 1. november trer det nye og mer tidsriktige regelverket i kraft. Etter sigende skjedde ikke dette uten en viss kamp mellom Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og selv om det var Listhaug som gikk seirende ut av den kampen er det nok Bent Høie som må møte Kjersti Toppe, og hennes likesinnede, til stadig nye debatter. Disse to var på Politisk Kvarter på NRK P2 senest onsdag morgen og jeg regner med å få høre dem noen ganger til før forskriftsendringene trer i kraft 1. november.

 

Hva blir egentlig lov

 

Tilbake til selve endringene. Det som blir tillatt er: "informasjon om produktenes  egenskaper bl.a. om råvarer som er brukt, tilvirkningsmåte, smak, hva slags mat drikken passer til, kan gi opplysninger om hvor produktet kan fås kjøpt (forhandlere)." Dette er departementets egne ord og de oppsummerer godt hva hele forskriftsendringen går ut på. En får rett og slett lov til å fortelle hvilket produkt en har, hvilken mat det passer til og hvor en får kjøpt det. Utsagn av typen "det perfekte sommerøl" og "prisvinnende IPA" er like lite tillatt som de har vært før. Det samme er "happy hour" og annen reklame utenfor skjenkesteder.

Generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen, er i Aftenposten sitert på følgende uttalelse om endringene:
- Den bidrar til flere gråsoner og en større usikkerhet om hva som er tillatt og ikke. Det er et skritt i feil retning.

NRK.no skriver "Hareide frykter det blir vanskelig å skille nøktern informasjon fra reklame." (Knut Arild Hareide)

Hvordan de får det til at det nå blir vanskeligere å skille hva som er lovlig og ulovlig er for meg en gåte. Under gjeldende forskrifter har bryggerier og utesteder lov å fortelle at de eksisterer, men ikke lov å fortelle hva de selger. Dette gjør gråsonene langt større enn de blir etter de nye forskriftene. Disse uklarhetene har og tvunget mye av informasjonen over på sosiale medier og der er det i alle fall ikke enklere å føre kontroll med falske vennegrupper, styrt av ansatte, og tilsvarende. Behovet for slike krumspring for å kunne fortelle om produkter og arrangemeter er med det nye forskriftene bortimot eliminert.

Kan et bryggeri i dag f.eks. bruke fraser som "vi lager øl fra grunnen av og er sterkt inspirert av det som skjer på den amerikanske vestkysten?? Dette er muligens svada for noen, men vi som skjønner stammespråket vet da at bryggeriet leverer kraftig humlede varer, gjerne med et solid alkoholinnhold. Fra 1. november kan de i stedet beskrive hvert enkelt øl og fortelle om hvilke humler som er brukt, ABV og IBU (Alcohol by Volume og International Bitternes Units). For meg blir det langt mer ryddig og jeg mener det vil hjelpe forbrukerne frem til det produktet de vil ha i stedet for å jakte halvt i blinde for å finne noe de virkelig liker. Det vil og hjelpe kundene til å holde seg borte fra varer de egentlig ikke er interesserte i. De som bøtter i mengder vil uansett ta den vanlige sekspakningen eller bag in box vinen som er billigst.

Jeg anbefaler Gerhardsen, Hareide, Toppe og andre å heller bruke tid og krefter på andre sider av dagens alkoholpolitikk. Hva med å kjøre hardt på finansieringen av Avinor? Denne skjer i dag i stor grad ved Taxfree-salg på flyplassene. En ordning som hverken er bra for folkehelsen, miljøet eller statskassen og en ordning jeg langt på vei er med dere i kampen mot.

 

Eksport

 

En viktig side av forskriftendringen er at den åpner for at norske produsenter kan fortelle sine utenlandske kunder, potensielle og virkelige, nøkternt om sitt vareutvalg. I dag går dette kun motsatt vei. Importører kan hinte til at det ligger informasjon på utenlandske produsenters sider, mens de nasjonale kun kan fortelle at de ikke har lov til å informere. Det finnes riktignok et lite smutthull. En kan få tillatelse til å informere på andre språk enn norsk, om en har en tilstrekkelig eksportandel. Detter er bortimot definisjonen på Catch 22. En kan få lov til å fortelle hvilke produkter en ønsker å eksprotere om en eksporterer nok av dem.

 

Hva bringer fremtiden?

 

Jeg leser i diverse kommentarfelt at enkelte mener dette bare var et lite skritt på veien og at en bør tillate reklame. Dette er jeg ikke enig i. Dette har ikke vært en kamp for alkoholreklame, men for retten til å informere nøkternt, og de fleste som virkelig skjønner bransjen er skeptiske til å tillate reklame. Det en åpning for reklame vil gi er fritt fram for de store internasjonale selskapene. De som har budsjettene til å valse over norske småprodusenter med reklamefilmer, arenareklame og sponsede arrangementer, der de kan fallby sine produkter som gjerne er sterkt overpriset i forhold til kvalitet og tilvirkningskostnad. 

Bryggerier og salgsleddenes videre kamp bør heller gå mot andre håpløse og foreldede regler. Jeg tenker da på forbudet mot alkoholrelaterte logoer på servitørers bekledning, forbud mot å dekorere med gamle aksjebrev fra for lengst nedlagte bryggerier etc.  Om Vin og Brennevinimportørenes Forening, der en del av medlemmene har disse konsernene i ryggen, er enig i den vinklingen er jeg ikke sikker på, men jeg antar at de og nå vil la de nye forskriftene fungere i noen år og se hvordan de påvirker marked, relasjoner og forbruk.

#Nettavise#Norskøl #Ale #Lokalt #Kortreist #Partiotisme #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #utvidhorisonten #Reklame #Forskrifter #Regjeringen #Informasjon