hits

juli 2017

Slaget om ølmarkedet


Hjemmebryggere, med bryggerier som vokste dem over hodet slik at de plutselig ble daglig leder i stedet for bryggere, fikk først konkurranse av de tradisjonelle bryggerienes liksom-håndverk. Deretter kom de i uorganisert flokk. Investorer, som tror uteliv og bryggeri er to sider av samme sak eller mener ølmarkedet er klart for plukking på samme måte som mobilmarkedet på 90-tallet. Importørene som mener totalt overprisede standardprodukter er vil bli ettertraktet. Det er jo "spesialøl" og slikt er vel folk villige til å betale for? (Svaret er stort sett: Ja, en gang.) Gårdbrukere som faller ned på øl som bijobb, men like gjerne kunne valgt barnepark eller lakserøkeri. Hjemmekontorbryggeriene som mener et bryggeri kan bygges ved å sitte i sofaen bestille et par brygg og sende disse ut på markedet. Etter disse kom butikkjedene. De som mener Grandiosa uten paprika og ny størrelse på pakken med kjøttdeig er innovasjon. De kaster seg nå inn i  dansen rundt ølrevolusjonen.

I et slikt landskap må noe, eller noen, gi etter. Enten blir forbrukernes krav enda lavere eller så vil en del bryggerier (i ordets videste forstand) måtte legge inn årene.
Jeg spår en kombinasjon.

På den ene siden vil de som har drukket sin vante standardiserte pils (lys lager) i årevis neppe bli en kritisk kvalitetsbevisst forbruker over natten. Denne gruppen finner seg et par produkter som oppfattes som er beder enn dem som ble drukket før "oppvåkningen" og slår seg til ro med dette.

På den annen side vil en del av aktørene etter hvert måtte innse at øl ikke lenger selger seg selv i dette landet. Utesteder må bearbeides jevnlig, og der holder det ikke med en kontakt på eiersiden. Det er folket i baren som har den daglige, og nattlige, kontakten med gjestene og som til sist avgjør hva som fremsnakkes og hva som ties i hjel.

Vinmonopolet har sine EU-tilpassede vaner og kan være en kanal, men en skal kjenne deres irrganger meget godt for å leve kun på salg den veien. Meg bekjent har ingen til nå prøvd på dette, og som om dette ikke var vanskelig nok fra før har Vinmonopolet nå begynt å sette fokus på sine innkjøpspriser.

Ikke minst sitter butikkjeden som portvoktere i vårt største ølmarked. Rema har fått sinn, til dels fortjente, kritikk for å endre sitt utvalg (og kommunisere dette særdeles klossete), men de er absolutt ikke alene. Andre er bare flinkere til å kommunisere absolutt stillhet og sitte stille i båten når det blåser i bransjen. Det sitter produktansvarlige for øl som gjerne har dette som kun en del av sitt ansvar. Disse kan like gjerne ha ansvar for øl, barnemat og bleier som øl og annen drikke, og har noen spurt om de i det hele tatt liker øl. Dette er noen få personer som kan avgjøre skjebnen til et enkelt øl eller et bryggeri, uten at det ser ut til at de helt er klar over det selv. Over seg har de igjen krav om at hver enkelt vare plukkes tilstrekkelig raskt ut av hyllene, slik at profitten maksimeres for kjeden. En ramme står fast: Uansett hvor mange bryggerier og "bryggerier" vi får blir ikke kjedenes hyller lenger eller høyere. Det kjempes om plass på et gitt antall hyllemeter.

Alt ligger med andre ord til rette for et durabelig slag på ølmarkedet. Om dette faktisk kommer eller om generalene beordrer retrett og tar sine tap, mens kjedene fyller hyllene med egne produkter, vil kun tiden vise. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at noen kommer til å gå ut med et smell eller at de fleste av de ekte håndverksbryggeriene vil overleve.

Du kan få noen navn over en øl, men med bråket og personangrepene som følger av å i det hele tatt ymte om slikt i  offentligheten lar jeg dette ligge. I alle fall en stund ...

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #ølscenen #konkurs #lyslager

- Vennligst flytt homseflagget

Pride ser ut til å være en trivelig fest for dem som er skeive nok, men har ingen funksjon utover det, for her i landet er homofile og lesbiske så likestilt og integrerte at ingen lenger bryr seg.

Foto: NTB scanpix

Omtrent dette tenkte jeg da bilder fra årets Pride begynte å dukke opp i aviser og på TV. Noe jeg ikke oppfatter som noen uvanlig reaksjon blant oss halvgamlinger med kjernefamilie, egen bolig og stasjonsvogn. Riktignok dukket det opp en video med en gjeng nynazister som gjemmer seg bak kristendom og hettejakker, mens de stjeler og brenner regnbueflagg. Tullinger tenkte jeg. Slikt har vi sett før tenkte jeg.

Så får jeg høre om to jenter som deler leilighet sentralt i Oslo. Den ene lesbisk og den andre hetero. For å markere sin støtte til Pride og det arrangementet står for har de hengt opp et flagg på verandaen. Et regnbueflagg. Egentlig på samme måte som vi stadig ser fotballflagg på diverse verandaer når det spilles eliteseriekamp eller for den del andre nasjoners flagg under Fotball-VM. Slike flagg som vi observerer, konstaterer at de har fotballhjertet sitt der og rusler videre. Det å bruke et regnbueflagg til å fortelle hvor en har sitt hjertet er tydeligvis ikke like uproblematisk.

I samme oppgang som de nevnte jentene bor en eldre mann som de har hilst på og småsnakket med i oppgangen. En mann som ikke har hatt noe å utsette på oppførselen deres før han får øye på det nevnte flagget. Da har han funnet det nødvendig å legge en konvolutt med følgende beskjed på jentenes dørmatte:


Jentene blir selvsagt sjokkert, men lar flagget bli hengende. Det er tross alt ytringsfrihet her i landet og de har ikke gjort noe galt.

Søndag var Pride over.
Mandeg morgen finner jentene denne lappen på døren:


Min overbevisning om at vi lever i et åpent samfunn, der en kan elske den en vil uten å bli uthengt for det, har fått seg et solid skudd for baugen. Når to unge mennesker utsettes for slik sjikane ene og alene for et flagg har Pride en langt viktigere funksjon enn det å være en fest. Den er en nødvendig påminnelse om at det finnes verdier vi ikke bør ta som en selvfølge.

Kommer jeg så til stille i en Pride parade neste år?
Neppe. Jeg går stort sett ikke i tog for eller mot stort.
Men naboene bør ikke sette kaffen i halsen om det dukker opp et regnbueflagg på min terrasse i juni 2018.


(Alle navn og leilighetsnummer er gjort uleselige av meg.)

#Nettavisen #NAblogg #pride #sjikane #sexualitet #hetero