hits

juni 2015

Nei, grensen er ikke 4,7%

Jeg våknet av en tekstmelding. Den lød: "Er det slik at øl over 4,7 er vin?". Den hadde med link til en artikkel som gav inntrykk av nettopp dette. Jeg svart med et enkelt ord "NEI" mens jeg sukket, forholdsvis tung, og tenkte "når skal de slutte å overlate skriving av slike artikler til folk som ikke kan lese?".

Bak denne vesle morgenhistorien ligger en stadig tilbakevendende feiltolking av regelverket for "Alkohol- og tobakkskvote for reisende til Norge". En feiltolking som er å finne på hjemmesidene til flyplasser, reiseoperatører og lignende og som junior-journalister gjerne begår når de får i oppdrag å skrive om noe som redaksjonsledelsen mener burde være rett frem og enkelt. Feilen består i korte trekk på å overse to ord: ELLER og STERKØL


Fra Tollvesenets side: Alkohol- og tobakkskvote for reisende til Norge

Det burde ikke være vanskelig å få med seg at det for øl også gjelder "sterkøl" og at "eller" setter et tydelig skille mellom nettopp øl og de ferdigblandede drinkene rusbrus egentlig er. Noe som igjen burde gjøre det klinkende klart at de to literne med øl, som er en del av kvoten, betyr øl generelt og ikke bare øl i norsk butikkstyrke.

Skulle du ønske å ta med deg mer enn kvoten er det også en løsning for dette. Ordningen kalles "Forenkla fortolling av alkohol og tobakk". Kort beskrevet går dette ut på at du lovlig kan ta med deg inntil 27 liter øl eller vin og 4 liter brennevin, dersom du betaler tollgebyr for varene. Satsene er 20,-/liter for øl, 60,-/liter for vin under 15% og 115,-/liter for vin 15-22%. For brennevin er satsen 325,-/liter. Avgiften beregnes pr. enhet. Det blir med andre ord kr. 7,- for en 0,33 flaske øl. Gebyrene kan betles på automat på de fleste tollstasjoner og flyplasser. Ettersom det betales avgift på disse varene er de ikke med under verdi-grensen på 6 000,- for varer kjøpt i utlandet.

Om du ikke stoler på meg oppfordrer jeg deg til å sjekk Tollvesenets sider. Her er dette så godt forklart at til og med en nyutdannet kommunikasjonsmedarbeider burde skjønne det.

 

"Sammy om øl" på Facebook

 

#Nettavisen #Norskøl #Ale #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #olportalen #utvidhorisonten #Reise #Toll #Kvote

Bryggeriskute søker dekksgutt!

Austmann Bryggeri i Trondheim er på jakt etter det de på fint kaller en "ambassadør". Bak denne tittelen skjuler det seg et sterkt behov for en ny dekksgutt på Austmann-skuten. En dekksgutt som ikke er redd for å ta i et tak eller tre og som tar tak i rett trosse når det trehodede kapteinstrollet slenger ut en ordre. En dekksgutt som er såpass til å sette sjøbein at han ikke bli vasket over bord når brottsjøer og tidevannsbølger treffer Austmann-skuta.


Ekte sjøfolk har tatovering (Foto og arm: Kjetil Andreas Edvardsen)


Maskineri og kunder har de ingen planer om å la deg røre, om du skulle få jobben. De planlegger å piske deg rundt fra kai til kai. Der forventer de at du skal avholde smakinger, gjerne med landkrabber som knapt vet forskjell på saltvann og ferskvann. De vil også bruke deg til å vise skuten frem til gjester som kommer innom. De ønsker til og med å bruk deg til å lære andre om sjølivets gleder, både på skuten og i gjestehavner i Trønderhavet.

De lange seilasene planlegger de ikke å ta deg med på. Du bør derfor ha hjemmehavn ikke alt for langt fra rederiets hovedkontor. De fleste seilasene vil bli gjort uten noen god seilingsplan. Seil vil bli heist når vind og tidevann tilsier at det må gjøres og det er da forventet at du står smilende og blid på dekk, klar til å ta i et tak.

Rederne foretrekker en dekksgutt som allerede er såpass glad i bryggeriet at han ikke har et bryggeri i hver eneste havn han er innom, men de er samtidig klar over at de fleste sjøfolk sliter med å kun ha en enkelt havn å søke tilflukt i.

For å at det i hele tatt skal bli aktuelt å gi deg hyre må du levere en søknad, med oversikt over tidligere hyrer og seilaser, innen solnedgang 30 juli. Finner du ikke ut hvor den skal leveres og vurderes har du ikke håp om å senere finne frem til lune havner, der ølet skal presenteres, og da kan du like gjerne gi opp hele drømmen sjølivets gleder. Det samme gjelder om du er så seilingsdyktig at du ikke skjønner at dette dreier seg om smakinger, omvisninger og kurs.

 

#Nettavisen #Austmann #jobb #Norskøl #Ale #Lokalt #Kortreist #Partiotisme #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #olportalen #utvidhorisonten #Trondheim #Trøndelag #Humor 

Hvor kjøper David ølet?

Dersom en er litt over snittet interessert i øl og skal på reise har en et par små utfordringer de fleste andre ikke har:

Hvilke puber selger spennende øl?

Hvilke butikker selger spennende øl?

Det er selvsagt mulig å søke på nettet, men det er svært varierende hva som blir lagt ut av de forskjellige. Noen fronter ølutvalget, uansett om det kun er anstendig eller svært bra, mens andre mener de har mer enn nok med å selge det de har og få tak i nye spennende produkter. Der det er interesse for et spesielt felt har imidlertid de interesserte en tendens til å finne hverandre, og de ølinteresserte har i stor grad funnet hverandre gjennom Ratebeer

Ratebeer er i utgangspunktet et brukerstyrt nettsamfunn for vurdering av øl, men har også en seksjon kalt "Places". Her er det lagt inn restauranter, puber og bryggerier, og vurdering av disse. Dette gir en meget god database for oss som ønsker å planlegge litt før vi drar på ferie, eller for den del jobbreise. Du går ganske enkelt inn på Ratebeer og velger Places i toppmenyen. Deretter velger du det geografiske området du ønsker å utforske. En kan så velge om en vil se innholdet som liste eller kart, og hver enkelt anmeldelse er selvsagt tilgjengelig. Om en f.eks. vurderer en tur til Bergen vil kartet se ut som dette:

Legg merke til filteret oppe til høyre. Her kan en snevre inn til den gruppen man er mest interessert i og man kan filtrere ut de med lavest score.

Jeg opplever reiser som langt mer vellykket om en tar seg tid til litt planlegging og anbefaler derfor andre å gjøre det samme. Min private vane er at jeg legger inn de mest aktuelle stedene i Google Maps, sammen med andre ting jeg ønsker å oppleve eller har behov for å vite hvor er. Dermed får jeg en grei totaloversikt og jeg har det hele tilgjengelig på telefon. Ratebeer har riktignok en app som skal gi deg den samme informasjonen direkte på telefonen, men denne har jeg heller dårlige erfaringer med. Det har rett og slett aldri lastet som den skal (iPhone 5).

Det finnes en konkurrent til Ratebeer, kalt BeerAdvocate. Denne kommer kun opp på et tilsvarende nivå som Ratebeer for USA. For resten av verden er det Ratebeer som gjelder.


Oversikt over Oslo. Et kart som nok viser flere bryggerier/bryggepuber enn de fleste var klar over.

Om noe negativst skal sies om Places på Ratebeer må det være at ratingene ikke vektes tidsmessig. Det vil si at en tre år gammel anmeldelse ser ut til å bety like mye som en helt fersk en. Mye kan skjer på noen år og denne tregheten kan dermed gjøre at informasjonen ikke alltid stemmer like godt. Moderatorer sørger imidlertid for at nedlagte steder blir tatt ut. Som alle brukerstyrte løsninger blir ikke det som kommer ut bedre enn det som legges inn. Ha derfor et lite øye til hvor mange anmeldelser et sted har, før du lager deg en omvei for å komme innom eller beslutter å ikke stikke nesen inn.


Barcelona er en av verdens raskest voksende øl-scener og her lønner det seg absolutt med litt planlegging, om en vil sikre seg godt øl.

 

#Nettavisen #NAbloggerne #Reise #Norskøl #Ale #Internasjonalt #Opplevelse #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #olportalen #utvidhorisonten #Ratebeer #BeerAdvocate

Ølfestival - ikke ølfest

Har du noen gang vært på ølfestival? Jeg tenker da ikke på disse oktoberfest-kloningene, med langbord, literkrus og avsynging av gamle slägerer, men festivaler der hovedpoenget for gjestene er å smake mye forskjellig øl. Om du ikke har prøv dette vil jeg på det varmeste anbefale deg en tur innom neste gang det er en ølfestival i nærheten. Det vanligste opplegget er at du betaler for et smaksglass og noen bonger. Bongene brukes så til å kjøpe øl og samme glass brukes igjen og igjen. Vanligvis er det satt opp en stand for hvert bryggeri eller for hver importør/distributør. Dermed kan en rusle rundt, kjøpe seg en liten øl, diskutere ølet eller annet med venner og fremmede og utvide sin ølhorisont. Opplegget passer like godt for folk som nettopp har oppdaget ølets vidunderlige verden som for innbarka øl-nerder. Dette er en glimrende måte å finne ut hvilke ølstiler og bryggerier en liker best, uten å tømme lommeboken helt.


Kjetil Johnsen, på Grünerløkka, er en av dem som ønsker velkommen til ølfestival i sommer (Foto: Ølportalen)

Vår og sommer er høysesong for ølfestivaler. Under finner du noe av det som skjer de neste månedene. 
Ølportalen.no vil du alltid finne en liste ofer ølfestivaler og andre ølrelaterte arrangementer

 

22. jul.   Malt og Humle, på Gladmat (Stavanger)

24-25. jul.   Øl + Torgfestivalen (Prosgrunn)

30.jul - 1.aug   Bryggerifesrtivalen (Trondheim)

07-08. aug.   Jernteppet Ølfestival (Hammerfest)

13-15. aug.   Tromsø Ølfestival

19-22. aug.   Kristiansand Ølfestival

22. aug.   Stavsbrygg (Tretten)

28-29. aug.   Grünerløkka Mikrobryggfestival

04-05. sep.   Bergen Ølfestival

11-12. sep.   Vill og Syrlig, surøl- og siderfestival (Oslo)

18-19. sep.   Haugesund Ølfestival

11-13. sep.   Matstreif, med avdeling for drikke (Oslo)

16-17. okt.   Nærbø Ølfestival

23-24 okt.   What's Brewing (Stavanger)

 

Disse har vært tidligerere i sommer.
Kryss gjerne av i kalenderen for neste år.

09-14. jun.   Oslo Beer Week

12-13. jun.   Kongsberg Beer Festival

20. jun.   Os Ølfestival (Os i Hordaland)

#Nettavisen #Ølfestival #Norskøl #Ale #Lokalt #Kortreist #Partiotisme #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #olportalen #utvidhorisonten

 

Toppe(n) på sensur

Kjersti Toppe er på mange måter en fornøyelig dame. Når hun er i media må jeg ofte klype meg selv i armen for å huske at hun representerer Senterpartiet og ikke KrF, eller i noen tilfeller SV. Det ble ikke lettere å holde styr Toppes partitilknyttning da hun i dag tidlig (10. juni) stilte på Politisk Kvarter (NRK P2, 07:45), for å støtte et utspill fra SV, AP, SP og KrF, om innskrenking av mulighetene for media til å skrive redaksjonelt om alkohol. Budskapet er "Avisene har alt for mye omtale om vin". Kjersti Toppe oppsummerer til "seks heilsider berre i dei fira største avisene kvar veka" (kartlegging 2008) og kaller dette et stort omfang og undergraving av alkoholforbudet. 


Aurimas Adomavicius, Flickr CC (Forbudsskilt lagt på)

 

Jeg er ikke noen forkjemper for at det skal selges mer vin i dette landet, men jeg er absolutt en forkjemper for at presse, bloggere og andre skal kunne omtale det de vil, så lenge det gjøres uavhengig. En viktig del av dette er at Stortinget ikke skal sette bånd på hva hver enkelt redaksjon og enkeltperson rundt omkring i landet kan skrive om av lovlig omsettbare varer. Da hjelper det ikke at Toppe omdefinerer fra å innskrenke ytringsfriheten og pressefriheten til å "gå inn og se på regelverket".

Kjersti Toppe får heller ikke støtte av det jeg betrakter som hennes egne. Sjefsredaktør Helge Simonnes i Vårt Land var raskt ute og kommenterte saken.

"Det er dette som har skjedd når KrF og de rødgrønne partiene på Stortinget har samlet seg om et initiativ for å begrense medienes omtale av alkoholholdige drikker. Partiene mener at de mange og store vinspaltene bidrar til å underminere reklameforbudet.

Senterpartiets Kjersti Toppe er en av dem som fronter forslaget. I politisk kvarter i NRK argumenterte hun i dag for at vinspaltene i avisene ligner på reklame, med store bilder og detaljerte prisanvisninger. At redaksjonell omtale ligner på reklame, er ikke noe godt argument.

Grunnspørsmålet er om det er fri journalistikk som utøves. Reklame er betalt innrykking. Det finnes ikke holdepunkter for å hevde at avisene tar seg betalt for å omtale viner i spaltene

Da har ikke politikerne noe annet valg enn å holde seg unna. De må vite å holde på ytringsfrihetsprinsippene selv om de gjerne skulle sett at den redaksjonelle praksisen hadde vært annerledes.

Jeg kan ikke annet enn å si meg hjertens enig i dette og resten av kommentaren. Forøvrig en kommentar fra lederen av en avis der vi neppe noen gang kommer til å finne noe som minner om en vin eller øl-spalte.

Politisk reklame på TV er også ulovlig i dette landet. Med den samme tankegangen der ville ikke Toppe og resten av gjengen på Stortinget fått mye tid på skjermen. Det ville kun blitt rene utspørringer, mens all dekning av besøk, åpninger, årsmøter etc. ville måtte vurderes nøye. Ville SP da ha kommet til orde med sin mantra om distriktene? Et mantra som dette forsøket på sensur går direkte mot. De fleste småbryggeriene er en del av det næringslivet i distriktene de ellers snakker så varmt om og de ville blitt enda mindre omtalt med et slikt regime.

Jeg konstaterer også at det er svært lett for SV og AP å være Charlie når det dreier seg om et lite magasin i Paris. Når det kommer til alkohol hjemme i Norge er det tydeligvis like lett å sensurer bort både Alfa, Bravo og Charlie, eller er muligens India, Sierra og Whisky, som er de bokstavene i det fonetiske alfabetet som enklest kan knyttes til alkohol.

Det har ikke lykkes meg å finne det omtalte dokumentet på nettet, og om innholdet er slik Politisk Kvarter fremstiller det, skjønner jeg godt at partiene ikke ivrer etter å få det frem i lyset. 

 

#Nettavisen #Norskøl #Reklame #Ale #Lokalt #Brunblogg #Stortinget #Arbeiderpartiet #SV #KrF #Senterpartiet #Sensur #Media #Vin

- Ringnes er nedlagt

Jeg hadde egentlig ikke tenkt fortsette debatten om Sagene Bryggeri, men når Henning Eugen Thoresen tilførte nye alternative sannheter i sitt svar, fant jeg ut at disse ikke burde stå uimotsagt.

"For å kunne se det store bildet, er det nødvendig å løfte blikket opp fra kommentarfeltet" skriver Henning Thoresen i sitt svar til meg. Jeg kan røpe at dette er noe jeg stadig gjør. I tillegg til å lese aviser, hjemmesider og Facebook-sider, er jeg i daglig i kontakt med ølinteresserte og bransjefolk. Enkelte bryggeribesøk blir det og tid til. I mai var jeg innom fem norske og et britisk. 


Astrid Westvang "Can", Flickr Creative Common (Beskåret)

Siden Thoresen er mest opptatt av hva som står i avisene kan vi gjerne begynne med dette. Her finner jeg blant annet flere oppslag om hans fortid som vinimportør. Kan dette være grunnen til at han utpeker et annet bryggeri som hovedfiende, i stedet for vinimportørene? (I liter er det vin som vokser mest i salg her i landet.) Hvordan passer denne fortiden med pratet om sikring av arbeidsplasser her i landet? Hvordan passer det å kjøpe vinslott i 2008 inn med å planlegge arbeiderøl fra 2007? Eller var det 2009? Jeg tror for enkelhets skyld at vi forholder oss til årstallet som er listet i Brønnøysundregistrene: 2013. Det er i alle fall det som blir stående i historiebøkene om Sagene Bryggeri skulle bli en så stor suksess at Carlsberg kjøper det, og legger det ned.

Kikker jeg i nyere avisoppslag, som de han selv linket til, finner jeg for eksempel denne fra september i fjor: "Mandag åpnet Sagene bryggeri". Hvor bryggeriet åpnet sier artikkelen ingenting om. Det er nok like greit, for utfra det jeg leser andre steder overtar de lokalene først 1. juli i år. I samme artikkel, som jeg finner overtagelsesdatoen, finner jeg og også følgende sitat: 

"Der skal vi bygge opp et 'state of the art' bryggeri med en foreløpig kapasitet på 1 million liter i året."  


Dagligvarehandelen nr. 15 2015

Dette er en kapasitet jeg ikke får til å stemme med det Thoresen skrev i sitt svar til meg. Der var han tydelig på at de ville begynne med "Noen færre gjæringstanker", men at det  innkjøpte 1 000 liters-anlegget kunne brygge 1 000 000 liter i året. "Noen færre gjæringstanker", er i realiteten 3 x 2 000 liter og 9 x 1000. I seg selv et anstendig anlegg, men han har kun 15 000 liter av de 66 000 han mener han trenger for å nå 1 000 000 liter i året. Man har en litt annen tilnærming til tall enn de fleste, når de 77% med manglende kapasitet blir "Noen færre".

Det å ytre at en skal brygge 1 000 000 liter på et 1 000 liters bryggverk, i høykostlandet Norge, er i seg selv en så hårete påstand at det får en samlet bryggerinæring til å riste på hodet. Forretningsmessig vil det være på linje med å åpne en butikk i Bergen og kun selge solkrem. For de som ikke kjenner til bryggeprosessen, kan jeg fortelle at det er størrelsen på anlegget har lite å si for tidsforbruket. En bruker minimalt med ekstra tid på et brygg på et 3 000 litersanlegg i forhold til et på et 1 000 litersanlegg, mens 3 brygg på et 1 000 liters oppsett krever at alt gjøres tre ganger. Forskjellen i kostnader på å ha bryggere på jobb i normal arbeidstid, eller 16-20 timer i døgnet 365 dager i året, er på den annen side ganske formidabel. 

I et tidligere svar til Bryggeriforeningen, der samtlige medlemsbryggerier stod på kopi, gir Thoresen inntrykk av at han ikke helt skjønner norsk alkohollovgivning:

"Når det gjelder ølbilder er dette bilder følgerne våre selv tar og som de velger å legge ut og dele med oss og andre følgere på våre tjenester. Dette er bilder av ølflasker og bokser, samt Sageneetiketter fra Untappd og vi innrømmer at dette kanskje er i grenseland - i grenseland da der er kundene selv som velger å legge det ut."

Dette funger dårlig når det presenteres for en samlet bryggerinæring, der alle bør vite at det er et klart regelbrudd å linke til andres omtale av produktene. Thoresen er ikke dummere enn at han, etter noen tiår i alkoholbransjen, burde kunne disse reglene. Han velger allikevel denne fordummende og respektløse vinklingen ovenfor sine kolleger. Thoresen fortsetter:

"I oppbyggingen fra en lokal til en nasjonal til en internasjonal merkevare - i sterk konkurranse med andre internasjonale merkevarer som Carlsberg og Heineken, har vi valgt å gjøre dette fra Oslo i stedet for å flytte til København eller Amsterdam og gjøre det åpent og lovlig derfra. Vi har startet Sagene Bryggeri med mål om å utfordre de store internasjonale merkevarene hjemme og ute, og som ledd i dette har vi valgt en aktiv bruk av sosiale medier. For uten disse vil vi ikke lykkes.

Skulle det vi gjør i Norge vise seg ikke å være lovlig, vil vi se oss nødt til å flytte dette utenlands, noe vi anser som både tullete og unødvendig. Vi lever i en verden med tøff konkurranse og med 60 % av det norske ølmarkedet på utenlandsk eide hender, er vi beredt til å ta opp kampen for en større markedsandel av norsk eid og norsk brygget øl både hjemme og ute."

Jeg ønsker lykke til i en av de nevnte byene, med den konkurransen Carlsberg og Heineken utgjør der. At det blir like lite lovlig med reklame mot Norge vet vi alle. 

Senere har han ytret at han kunne ha opprettet en "venneside" på Facebook, og lagt ut informasjonen der, men har heller valgt "the high road" (mitt ordvalg). Merkelig nok dukket den omtalte siden opp omtrent samtidig med denne påstanden. De som driver den må ha meget gode kontakter i Sagene Bryggeri, for logoen deres er laget på samme lest som bryggeriets  og de har en utrolig evne til å være der det kjøres ut øl fra bryggeriet. Thoresen og Sagene Brygger fortsetter nå sine regelbrudd ved å linke til det aller meste som legges ut på denne siden. Noe som går hånd i hånd med den ulovlige reklamen for "Kjørepils"


Fra Håndbok i Alkoholloven

I sitt svar til meg tar Thoresen med en liste over bryggerier han mener kapitalistene i Carlsberg har lagt ned. Noen av dem ble lagt ned før Carlsberg i det hele tatt hadde eierandeler i Ringnes. Overraskende nok hevder han her at også Ringnes er lagt ned. Etter det jeg har hørt eksisterer Ringnes og produserer solide mengder med øl like utenfor Oslos grenser. Om det er flyttingen ut av sentrum han henger seg opp i, får han problemer med å forklare et par andre ting. Er Mack, som eies av lokale krefter, også lagt ned? De har flyttet til nye lokaler utenfor Tromsø kommune. Om en skal bruke denne logikken kan en spørre seg om Sagene Bryggeri, som ikke har produsert en dråpe øl i Oslo, i det hele tatt eksisterer?

Samtidig sliter Thoresen med å forklare hvorfor de 4 årsverkene Sagene Bryggeri hadde i Oslo i fjor, gjør dem til et ekte Oslo-bryggeri, mens Ringnes med sine ca. 200 i Oslo Kommune ikke er et Oslo-bryggeri.  

I mitt opprinnelige innlegg var jeg innom den store likheten mellom Sagenes "Sterk Jul" og Arendals "1839". Her insisterer Thoresen på at han har bestilt et øl med egen oppskrift, selv om rebranding er forholdsvis vanlig for sesongprodukter. Jeg trodde ikke på hans forklaring og det gjør heller ikke Ratebeer. De har nå listet "Sterk Jul" som et alias for "1839".  


Fra Ratebeer.com


Jeg kunne nevnt flere eksempler, men mener det nå burde være klart hva jeg mener med at Sagene Bryggeri og Thoresen er lemfeldig med sannheten. For meg er en kapitalist en kapitalist, enten det er en dansk stiftelse eller det er en norsk vinkonge. En ting skal imidlertid Thoresen ha. Når det kommer til å selge et produkt er det få som slår ham. Så vil tiden vise om produktet er så bra at det fortsatt blir valgt når nyhetens interesser har lagt seg, og journalistene ikke lenger fungerer som "mikrofonstativ". 

Jeg vil gjerne mine om at det som er beskrevet over skjer i en bransje som er preget av åpenhet og respekt. Det hører til unntakene at et bryggeri får nei om de vil besøke et annet, for eksempel for å se på en type utstyr de selv vurderer å kjøpe. Det er også helt vanlig at bryggerier i oppstartsfasen får plassere sine folk hos de som er godt i gang, for å lær daglige rutiner og små triks. Åpenheten gjelder det aller meste, inkludert oppskrifter. Har et bryggeri fått til noe spesielt får andre vite hvordan, om de spør Jeg har selv sittet blant hjemmebryggere og fått presentert detaljerte oppskrifter fra større bryggerier enn det Sagene kan drømme om å bli. Dermed er det ikke til å undres over at en del andre aktører i bransjen har fått Thoresen og Sagene Bryggeri i vrangstrupen.

Arendals Bryggeri

Arendals Bryggeri har vært nevnt en del ganger i denne diskusjonen. Jeg ønsker å understreke at jeg har absolutt ingenting mot dette bryggeriet og deres produkter. Deres "1839" er for eksempel en meget anstendig juleøl, og jeg ser med forventning frem til å smake det de får til på sitt nye 3 000 liters-anlegg. (Pils drikker jeg minimalt av uansett hvem som brygger den.) Det jeg reagerer på er Sagene Bryggeris markedsføring, holdninger overfor andre i bransjen og arroganse mot dem som tillater seg å stille dem et spørsmål eller to.

Noen Linker

Mitt opprinnelige innlegg på NAbloggerne

Mitt opprinnelige innlegg på Ølportalen (samme dag)

Henning Thoresens svar som gjesteblogger på Nettavisen

Lasse Lukacs' svar til Henning Thoresen

Ratebeers liste over bryggerier i Oslo 

Vinmonopolets øl merket med Oslo

Helsedirektoratet: AMT-direktivet om alkoholreklame

Helsedirektoratet: Håndbok i Alkoholloven



 

#Nettavisen #Oslo #Sagene #Norskøl #Reklame #Ale #Arendal #Pils #SageneBryggeri #Lokalt #Kortreist #Partiotisme #Brunblogg 

Norges cooleste bryggeri

En liten times kjøring fra Skien og 10-12 minutters kjøring, langs R36, fra Bø og sørover, finner du Gvarv. En bygd med ca. 1000 innbyggere. En bygd som lenge har vært mest kjent for at det er kaldt om vinteren, varmt om sommeren og at det dyrkes mye frukt der. Nå har Gvarv imidlertid blitt satt på kartet av andre grunner. Et lite bryggeri ved navn Lindheim Ølkompani.

Bryggeridirektør Ingeborg Lindheim og Bryggerimester Eivin Eilertsen (Foto: Trond W. Andersen)

 

Verdens største nettsamfunn for ølinteresserte, Ratebeer.com, kåret de beste nykommerne i 2014, som de gjør hvert år. Ølkompaniet var ikke mer beskjedne enn at de inntok 5-plassen på denne listen. Dette i konkurranse med noen tusen andre nyetableringer rundtomkring i verden. Bak dette ligger besluttning om å flytte fra Trondheim, hardt arbeid og en porsjon flaks, men de detaljene får vi ta ved en annen anledning. Denne artikkelen skal handle om noe av det som skiller Lindheim Ølkompani fra resten av de norske bryggeriene: Villgjær og Coolship.

Da Ingeborg Lindheim tok med seg samboer Eivin Eilertsen og flyttet hjem til odelsgården Lindheim følte de at de måtte satse på noe mer enn kun fruktdyrkingen. Dette ble, som dere har skjønt, et eget bryggeri. Bryggverket ble kjøpt inn fra San Diego og satt opp i låven. Videre var det naturlig å ta i bruk frukt fra gården i bryggingen. Det er disse ølene og solide samarbeidsbrygg, med Lervig, Pizza Port, Edge og andre, som virkelig har satt Lindheim og Gvarv på kartet. Bryggmester Eivin gir seg imidlertid ikke med dette.


Eivin Eilertsen viser frem noen av fatene med surøl.

 

I fjor høst fikk han laget en coolship hos lokale håndverkere. En coolship er et stort flatt kar som, før vi fikk mekanisk kjøling og varmeutvekslere, var den vanlige metoden for å kjøle ned vørteren etter mesking og koking. I dag er coolships noe en stort sett finner hos surølbryggeriene i Belgia. Bryggeriene som bokstavelig talt har gjæren i tak og vegger. For et bryggeri som i hovedsak brygger med ?temmet? er dette verken mulig eller ønskelig. I oktober ble derfor coolshipen satt ut i nærheten av eplehagen, fylt med fersk varm vørter. Mens bryggeren både spiste middag og drakk kaffe fikk den naturlige gjæren, som alltid er til stede på frukt, god tid til å trekke mot, og ned i, coolshipen.

I vinter har de bygget et eget rom for coolshipen på låven. Dette er et rom der hele endeveggen (gavlen) er så åpen at gjæren kan komme inn og finne sin plass i fremtidige brygg, men så tett at ikke fugler og dyr kommer seg inn. Når fruktsesongen er i gang igjen skal fremtidige brygg nedkjøles og ?infiseres? her, før de pumpes ned på tønnerommet i etasjen under. Også disse vil bli stående i årevis og flere av dem bli tilført frukt fra egen produksjon.

Coolshipen på plass på låven (Foto: Lindheim Ølkompani)

 

Denne måten å samle gjær på er spennende, men bryggeren har ikke mye kontroll på hvilke gjærtyper som kommer i karet og hvilken av dem som er den sterkeste, formerer seg mest, og dermed står for produksjonen av både alkohol og smaksstoffer. For å få mer kontroll over dette har Lindheim inngått et samarbeid med Oslofjordfondet. Det settes ut beger rundt omkring på gården. Disse samler opp de forskjellige gjærtypene som er i luften. Prøvene vil så bli analysert i et av Nofima sine laboratorier.

Til sist et lite tankeeksperiment. Se for deg at innsamlingsprosjektet oppdager en egen Lindheim-gjær. En gjærstamme som kan rendyrkes i laboratorium, og som til syvende og sist kan ende opp tilgjengelig for bryggere over det meste av verden. Det ville virkelig satt Gvarv og Lindheim på kartet, men dette er Ingeborg og Eivin for coole til å drømme om eller diskutere med artikkelforfatteren. De dyrker sin frukt, de brygger sitt øl og de selger ølet til puber i Norge, Danmark og Spania. og bryter opp i hverdagen med et og annet krankupp i storbyen. Forrige helg kuppet de begge Mikkellers barer i Køvenhavn.

 

#Nettavisen #NAbloggerne #Lindheim #Ølkompani #Brunblogg #ølblogg #norskøl #håndbrygget #cool #coolship #drikke #ale