hits

mai 2015

10 grunner til å drikke håndlaget øl

Øl fra mikrobryggerier, eller håndlaget øl som jeg foretrekker å kalle det, blir stadig mer populært og lettere tilgjengelig. Du har muligens kikket litt på disse hyllene i butikken eller på polet, og lurt på om det har noe for seg å prøve noe av dette ølet. Her får du 10 mer eller mindre gode grunner til å ta med en flaske eller to neste gang du er ute etter øl.


Foto: Quinn Dombrowski, Flickr, Creative Common

1. Aroma

Stikker du nesen ned i et pilsglass vet du hva du finner, og stikker du nesen ned i en bayer er det i all hovedsak de samme duftene som treffer neseveggene - uansett hvem som har laget den. Det å stikke nesen ned i et glass med håndbrygget øl er en helt annen sak. I IPAs og Pale Ales kan du finne grapefrukt, appelsin, furu, jord, nøtter og mye annet i skjønn forening. I mørkere øl kan du finne kaffe, sjokolade, lakris, lær, eik og en mengde andre dufter.
Prøv en håndlaget øl og lag fest i din egen nese. 

2. Smak

De aller fleste håndlagede øl smaker mer enn øl brygget på store automatiserte anlegg. Dette kommer av mengden råvarer som brukes, og at filtrering og pasteurisering er bortimot ikke-eksisterende. Pasteurisering vil gjøre ølet mer holdbart og filtrering vil gjøre ølet klarere, men begge prosessene fjerner noe av smaken. Dermed smaker håndlaget øl rett og slett mer, og i mine øyne bedre.
Prøv en håndlaget øl og få dine smaksløker til å våkne. 


Foto: Sussane Nilsson, Flickr, Creative Common

3. Varer lenger

Dette punktet er selvsagt en direkte følge av pkt. 1 og 2. Med så mye lukt og smak er det mange opplevelser som skal tas inn. Dermed blir det lenger mellom munnfullene, enn når en drikker fluidum der en stadig må etterfylle, for i det hele tatt finne nevneverdig med smak.
Prøv en håndlaget øl og få tiden til å gå saktere.

4. Tilsetningsstoffer

Målt mot øl fra de tradisjonelle bryggeriene er dette punktet forholdsvis tynt, rett og slett fordi de heller ikke bruker nevneverdig med tilsetningsstoffer her i landet. Målt mot vin er det høyst reelt. Et par skandaler med diverse ulovlige tilsetninger i europeisk vin er en sak og kan skyldes enkelte "utskudd" i bransjen. Det er er mer betenkelig er at vinprodusentene jobber hardt mot et forslag i EU om å kreve innholdsfortegnelse på alkoholholdig drikke. Produsentene av håndlaget øl går den motsatte veien. De vil gjerne dele med forbrukerne hva produktene deres inneholder og det er tilnærmet utelukkende rene naturlige råvarer. En del av dem deler også sine oppskrifter på nettet eller oppgir dem på forespørsel.
Prøv en håndlaget øl som en del av et sunnere kosthold.



Foto: Ali R, Flickr, Creative Common

5. Distriktsvennlig

Det er en kjensgjerning at det fleste industribryggerier ligger i, eller ved, en forholdsvis stor by. Håndverksbryggeriene derimot ligger stort sett der bryggeren som startet det tilfeldigvis bodde. Dermed kan det konkluderes med at det å drikke håndlaget øl er god distriktspolitikk. Utfra dette regner jeg med at Senterpartiet kun serverer kortreist mat og håndlaget kortreist øl på sine møter og ikke importerte jordbruksprodukter som f.eks. vin.
Prøv en håndlaget øl og støtt bosetningen i distriktene.

6. Sysselsetting

Dette punktet forklarer seg nesten selv. Det krever mer tilstedeværelse og kjærlighet å produsere håndlaget øl enn å produsere øl med et fullautomatisert bryggeanlegg . Det kreves også mer innsats for å flaske, gjerne for hånd, enn å fylle opp en tankbil og kjøre ølet ut til tanker på puber og barer.
Prøv en håndlaget øl og vær med på å skape nye arbeidsplasser.


Foto: Charlie Essers, Flickr, Creative Common 

7. Fellesskapet

Som nevnt over krever håndlaget øl mer arbeidskraft. Dette gir selvsagt mer skatt i kommunekassen. I tillegg inneholder mye av det håndlagede ølet mer alkohol enn de mer industrielle variantene og dette vet staten å sette pris på (avgiftsbelegge). På toppen av det hele kommer det meste av håndlaget øl på engangsflasker som det er miljøavgift på, selv om de ikke er mindre miljøvennlige enn gjenbruksflaskene.
Prøv en håndlaget øl og støtt både stat og kommune.

8. Sosialt

Om du på et utested bestiller «en øl» (pils) eller «et glass rødvin» (husets) er du like spennende som VG fra forrige uke, og vil bli lagt mindre merke til enn hvilken farge veggen på toalettet har. Om du derimot bestiller en håndlaget øl øker sjansen for oppmerksomhet radikalt. Du kan plutselig bli spurt om hva du har i glasset eller får tips om hva annet du bør prøve.
Prøv en håndlaget øl og få nye venner.


Foto: Christopher Lehault, Flickr, Creative Common

9. Penere å se på

En pils er en pils er en pils er en pils ?.., mens håndlaget kommer i «alle» farger og fasonger. Mørke, lyse, skumrike, skumløse, klare, disige, gule, brune, oransje, sorte, brune.
Prøv en håndlaget øl og spar penger på borddekorasjoner.

10. Passer bedre til mat

Vin passer helt greit til en del retter, men øl passer faktisk til flere. I tillegg passer øl bedre til mange  retter. Håndlaget øl kommer i flere varianter enn det som kjøres ut på markedet i store mengder. Dette gir da bedre muligheter for å finne et øl som passer til hver enkelt rett. I tillegg har det meste av ølet mer smak og kan dermed matche kraftigere mat.
Prøv en håndlaget øl til maten og opplev at totalopplevelsen er større enn summen av maten og drikken.


#Nettavisen #NAbloggerne #Håndbrygget #Ale #ølblogg #brunblogg #Humor #ØlogMat #Mat #Drikke #Helg #Horisontutvidelse 

Jeg synes litt synd på Sagene Bryggeri

Noen tror vist at jeg har noe mot Sagene Bryggeri. Det stemmer ikke. Jeg synes faktisk litt synd på dem. Det er flere grunner til dette og jeg skal ta meg tid til å dele noen av dem med dere. 


Et utdrag av Sagene Bryggeris kommunikasjon på sosiale medier.

Jeg synes litt synd på Sagene Bryggeri fordi de virkelig trodde de kunne ta opp konkurransen med Ringnes ved å kjøpe øl hos gode venner i Arendal og selge det videre med et passe påslag. Jeg synes også synd på dem fordi de fikk et øl som var helt likt Arendals Bryggeri sin "1839" da de bestilte "Sterk Jul". Det må egentlig svi litt ekstra ettersom styrelederen i Arendals også sitter i styret i Sagene, men det er som kjent av sine egne en skal ha det. Det kan en vel også si at Sagene Bryggeri sine faste kunder fikk, da de endte opp med en Arendals-øl som var 15 kroner dyrere for literen, fordi den kom i flasker med Sagene på.


Fra Sagene Bryggeris Twitter-konto


Jeg synes også synd på Sagene Bryggeri fordi de har bestilt et 1 000 liters bryggverk og ikke skjønner at de egentlig trenger et som er 3 ganger så stort, for å produsere de årlige 1 000 000 literne med "ekte oslo-øl" de har lovet sine kunder. Her kan jeg trøste med at Arendals Bryggeri nok kan trø støttende til med 3 000 liters anlegget de, helt tilfeldig, bestilte samme dagen. Det som kan bli litt verre er at det ser ut til at de tror de kan ha åpningsfest, med øl fra 1 000 liters-anlegget, i september. Jeg håper noen forteller dem at det går noen uker på å montere dette anlegget, etter at det kommer i slutten av august, og at standard gjennomløpstid for ale i et bryggeri er ca. 18 dager. For lager er den i alle fall ikke kortere.


Fra Sagene Bryggeris Facebookside


Det at de ikke er Oslos første produksjonsbryggeri (et bryggerie som brygger for salg utenfor eget område) på 139 år tror jeg de har skjønt. De har i alle fall sluttet å fortelle omverden dette, men det er selvsagt litt synd at de ikke skjønte tidligere at dette ikke var sant. Det er også synd at de tror at den viktige størrelsen på et bryggeri er antall kvadratmeter og fortsetter å fortelle verden at de åpner Oslos største bryggeri.


Fra Sagene Bryggeris Facebookside


Jeg kommer til å synes enda mer synd på dem om myndighetene oppdager at de ikke helt har skjønt forbudet mot alkoholreklame. Det som forbyr deling på Facebook og retweeting av kundenes positive tilbakemeldinger. Den samme loven som sier at dette også gjelder alkoholfrie produkter, dersom de er så like de alkoholholdige at kundene kan komme til å ta feil. Dersom noen forteller dem om dette håper jeg de også tar med at det ikke er nok å bestemme seg for å drive eksport for å få lov til å drive reklame mot utlendinger. En må faktisk ha myndighetenes godkjenning. 


Fra Sagene Bryggeris Facebookside

 

Egentlig ønsker jeg Sagene Bryggeri alt vel, både på Sagene og i Arendal og håper at de får til mer eksport enn de kassene med øl de sponset den norske paviljongen i Cannes med i år.


Oslo-elsker Erling Fossen om et øl brygget i Arendal.
Hvilken bydel i Arendal har jeg ikke noen informasjon om. 

Gull til Ægir Bryggeri


Er du en av disse sidrumpa nordmennene som rusler rundt og mener at vi ikke kan få ting til og at ting til nød er bra etter norsk målestokk? I så tilfelle bør du få øynene opp for at det finnes en del ting vi er temmelig gode på her oppe i steinrøysa. En av dem er å brygge øl. Norske bryggerier har tatt en rekker priser rundt i verden. Nå sist i AIBA (Australian International Beer Awards).

Ægir Bryggeri, fra Flåm, plukket med seg en gull og tre sølv, mens Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri hentet hjem tre bronse.




Gull, Best Speciality Beer:
Ægir, Bæver / Beavertown Double White IPA

Sølv, Best International Pale Ale:
Ægir, Vetlebror Session IPA

Sølv, Best Porter:
Ægir, Natt Ipmerial Porter

Sølv, Best Speciality Beer:
Ægir, Lynchburg Natt Barrel Aged Imperial Porter

Bronse, Best IPA:
Nøgne Ø, Two Captains

Bronse, Best Stout:
Nøgne Ø, Imperial Stout

Bronse, Best Scotch Ale/Barley Wine:
Nøgne Ø, #500

Det hører med til historien at dette ikke er en konkurranse, der det kåres best, nest best og så videre, men en kvalitetskåring. Det vil si at ølene bedømmes etter gitte kriterier og tildeles priser deretter. Dette sikrer at pris deles til produkter med kvalitet og eliminerer muligheten for at en kan ende opp med pris på grunn av få påmeldte øl i klassen. Samtidig gir det muligheten for at flere øl kan få gull, sølv og bronse samtidig.

Alle de nevnte ølene skal være tilgjengelig for ølinteresserte nordmenn. Vetlebror i dagligvarebutikker og de andre på Vinmonopolet. 


#Nettavisen #Norsk #Ægir #Nøgneø #australia #AIBA #ale #ølblogg #Brunblogg  

Store og Små

Jeg hørte på Politisk Kvarter på vei til jobben i dag tidlig. Debattantene var hentet inn fra Bondelaget og Bonde og Småbrukarlaget. Diskusjonen gikk på om det det var rett av Bondelaget å godta årets jordbruksoppgjør eller om det var rett av Småbrukarlaget å bryte forhandlingene. Dette var diskusjonen på overflaten, men under dette ligger den langvarige kampen mellom de små og de store bøndene. 


CC Flickr, Didriks

Dette fikk meg til å filosofere litt over situasjonen i bryggebransjen. En bransje der en også har store og små aktører og der de store aktørene har hatt ord på seg for å bruke den makten det medfører å være stor til å undertrykke de små. Noe er det selvsagt i dette. Det finnes bekreftede historier på at tappetårn har blitt fjernet og selv om dette ikke skjer lenger finnes det andre metoder for å utnytte at en er stor. Det eksisterer f.eks. kontrakter der utesteder forplikter seg til å kun ta inn varer fra en leverandør. Oppsiden for utestedet er da kickback ved årets slutt. Kickback vil si at en utfra omsetningen i en gitt periode, som kvartal eller halvår, får tilbakebetalt en del av det en har kjøpt varer for. Kickbacks kan også komme i form av forskudd til oppstart av utesteder og vi snakker gjerne om solide summer. For å ta opp konkurransen har også enkelte av de mellomstore bryggeriene begynt med dette. Noen direkte og andre via distribusjonen de bruker. Oppstartstilskudd utover montering av tappeanlegg for eget øl har jeg ikke hørt om fra de små og mellomstore, ennå. 

Om dette er sunn konkurranse og om det burde være lovlig i et land der en hverken kan gi rabatt på alkohol eller informere om alkohol til sluttkunde får være opp til deg selv å vurdere.

På tross av denne forskjellen i størrelse og markedsmakt er de aller fleste norske bryggerier organisert i en felles organisasjon, Bryggeri og Drikkevareforeningen (BROD). Her er det faktisk de største som økonomisk sett støtter de små. Dette skjer ved at alle bryggerier som selger over 300 000 liter per år betaler prosentvis medlemskontingent, mens de mindre bryggeriene slipper unna med fra 1 000 til 4 000 kroner i året. At alle skulle være organisert i en og samme organisasjon er ikke noen selvfølge. Svenskene har f.eks. to og etter det jeg hører er ca. 2/3 av bryggeriene ikke organisert i noen av dem. Britene ser ut til å få sin tredje organisasjon om ikke lenge og her har en også diskusjoner knyttet til CAMRA (Campain for Real Ale) og hva som egentlig er «real ale». En diskusjon som grovt sett går på om det er metoder og innstillinger eller antall gjærrester i det ferdige produktet som avgjør hva som er ekte.

La oss håpe at norske bryggerier forblir såpass enige at de fortsetter å være organisert i en felles organisasjon og dermed har mest mulig gjennomslagskraft når det gjelder fornuft i egne rekker, og ikke minst fornuft i politiske beslutninger og tolkningen av til enhver tid gjeldende regelverk.

 
#Nettavisen #NorskØl #BROD #Kickback #Brunblogg

Et ølmarked i endring


Da jeg for fem-seks år siden fikk øynene opp for hvor mye godt og spennende som finnes var det ikke all verden å velge i her i landet. Utvalget var faktisk såpass begrenset at det ikke var noe problem å handle inn og få smakt alt det nye som kom, både norsk og importert. I realiteten var det Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Kinn og Ægir som stod for det som var av spennende håndlaget norsk øl. 

Felles for disse bryggeriene er at de ble startet av entusiaster. Tidligere hjemmebryggere som var mer drevet av lidenskap til brygging og øl enn drømmen om å bli direktør eller å se syv siffer på post 2.1 i selvangivelsen. Jens Maudal (Haandbryggeriet) og Espen Lothe (Kinn) hadde begge noen NM-titler bak seg da de startet. Evan Lewis startet med brygging som 17 åring i USA, i en stat med 21 års aldersgrense for kjøp av øl. Nestoren selv Kjetil Jikiun var så forut for sin tid at han ikke gjorde det spesielt skarpt i NM, men han hadde stahet nok til å starte Nøgne Ø, mer eller mindre for å bevise at det var marked for øl i moderne amerikansk stil.

Etter disse har det fulgt flere entusiaster. Noen har begynt for seg selv. Da gjerne i små lokalmiljøer, med hovedmål å skape en solid arbeidsplass for seg selv og familien. Noe Fjellbryggeriet i Åmotdalen og Lindheim Ølkompani på Gvarv er gode eksempler på. Andre har begynt i etablerte bryggerier, som Mike Murphy i Lervig. Hans entusiasme og evner som brygger er drivkraften bak endringen fra et rent lagerbryggeri til et bryggeri som stadig kommer med nye spennende produkter. Han har blant annet etablert pale alen Lucky Jack som et ?husholdningsøl? i mange norske hjem. 

Samtidig ser jeg to andre trender i utviklingen. Den ene er bryggerier som blir startet uten at kompetansen er helt på plass, noe som kan føre til øl med varierende kvalitet. Et problem som er en solid brems for ethvert bryggeri. Jeg har selv holdt meg borte fra enkelte øl et års tid, også fra etablerte bryggerier, etter å ha funnet at enkeltbatcher som egentlig burde vært destruert har vært sendt ut på markedet. Denne utviklingen gjør det også vanskeligere for nye bryggerier å komme inn på utelivsmakredet. Daglig leder på en av de kjente ølstedene i Oslo oppsummerte det med: «Vi kjøper helst fra de vi har handlet med før og vet kan levere kvalitet». Ujevn kvalitet hos enkelte bryggerier gjør det med andre ord vanskeligere for alle nye å komme inn på markedet. Tilsvarende virkning vil en få ved at nye potensielle nytere av håndverksøl får en dårlig opplevelse en av de første gangene de prøver dette. Vi vil tross sikre at vi får godt øl og ikke delta i et lotteri om godt øl. Totalt sett er dette med på å bremse veksten i markedet for håndlaget øl.

Det andre som skjer er at pengefolket har oppdaget at det stadig selges mer håndlaget øl. De vil være med i den tro at dette er en svært lønnsom geskjeft. Hvor de har fått den idéen fra er mer uklart. Vi ser at folk fra vinbransjen prøver å posisjonere seg og vi ser investorer vi vanligvis finner i andre markeder prøve på det samme. Aksjeprospekter som forteller hvor mye penger det er å tjene på håndlaget øl legges frem, gjerne med kjendiser og halvkjendiser som en del av showet. Mannen i gata kjøper seg inn, både av interesser for øl og på grunn av utsiktene til å tjene penger. Prisen for å være med etter ting er startet er selvsagt en god del høyere enn da de originale investorene registrerte selskapet. Dermed har disse minimert sin risiko eller i de mest ekstreme tilfellene nullet den helt, mens de fortsatt sitter med solide andeler i bryggeri eller selskapet bak. At verken utstyr eller brygger er på plass ser ikke ut til å være så viktig i salgsprosessen.

En skal være forsiktig med å spå, spesielt om fremtiden, men jeg begynner skimte et marked for håndbrygget som er langt hardere enn det er i dag. Et marked der ikke alle aktørene er like åpne og imøtekommende som det som har kjennetegnet bryggeriene frem til nå. Et marked der tilbudet vokser raskere enn etterspørselen. Et marked der de som lager godt øl og er ærlige om sine produkter vil overleve. Et marked der bryggerier som ikke har det rette fokus og den rette lidenskapen går under.

 

#Nettavisen #øl #ølmakred #ale #håndbrygget #småbryggeri #Nøgne #Kinn #Haand #Ægir #Lervig #Ølblogg #Brunblogg

Min private ølrevolusjon

En kveld i 2010 ruslet jeg bort til bardisken på Henrik Øl & Vinstove i Bergen og ba om en ny Guinness. I og for seg ikke noe nytt. I de dager var det Guinness det gikk i når jeg en sjelden gang var ute på byen. Av en eller annen grunn fikk jeg den kvelden et spørsmål tilbake fra Johnny bak baren. "Du ska'kje prøva noko anna i dag då?". En Porter fra Nøgne Ø ble foreslått og jeg takket ja. Det ble en åpenbaring som førte til større endringer enn jeg kunne forestille meg.

Etter at den første jubelen i ganen og undringen i hjernen hadde roet seg ble jeg sittende ved bardisken og lete frem stadig nye nyanser i aroma og smak. Den ene porteren ble etterhvert til tre og da jeg omsider ruslet hjem hadde jeg gjort to oppdagelser.
1. Øl er så mye mer enn norsk pils og irsk Guinness.
2. Smak og alkoholinnhold går gjerne hånd i hånd.
    (Guinness er på 4,2%, mens Nøgne Øs Porter er på7,0%) 

Neste gang jeg var innom på Henrik sjekket jeg selvsagt hva annet enn porter som var i kranene og ble indtrodusert til flere nye øl. Dette var lenge før de kom opp på dagens 54 øl fra fat, men utvalget var meget respektabelt etter de dagers standard. Jeg begynte også å sjekke butikkhyller og det ble tatt turer innom Vinmonopolet for å handle øl. I desember 2010 fant jeg ut at jeg måtte begynne å notere ned det jeg fant av smaker og de opplevelsene jeg hadde. Både for å bli bedre til å sette ord på lukt og smak, noe som krever trening, og for å holde styr på hva jeg hadde smakt. Etter en del søking på nettet fant jeg at det var lite informasjon relatert til øl å finne i Norge. I realiteten var det Kjempetorskens Ølblogg og et par andre nyoppstartede på norsk og Knut Alberts Beer Blog på engelsk. Kjempetorsken var en smakblogg mens Knut Albert var, og er, langt mer opptatt av å formidle opplevelser og fakta om bryggerier. Jeg lot mer inspirere av Kjempetorsken og startet StoreMys Lille Ølblogg, der jeg etter beste evne prøvde å formidle mine opplevelser av forskjellige øl.


En trivelig gjeng på besøk hos trivelige folk på Voss Bryggeri. En av mange slike stunder jeg har blitt belønnet med etter at jeg begynte å skrive om øl.

 

Etter en tid tok Kjempetorsken, alias Tom Young, kontakt med meg, Jørn Idar på Høyt Skum, Tommy på Tommys Ølblogg, Audun på Humle og Malt og Ove på 1001 øl. Han mente tiden var inne for å gjøre noe sammen. Vi opprettet dermed Norske Ølbloggere som egen side på Facebook, slik at vi hadde en felles arena til å treffe dem som var interesserte i å lese våre blogger.

Vi savnet imidlertid et nyhetsted for øl og når ingen andre tok tak i dette fant vi etter en stund ut at vi fikk ta tak i det selv. Slik oppstod Ølportalen. Vi brukte alle mer og mer tid og energi på portalen, mens våre egne blogger haltet videre og etterhvert sovnet de fleste av dem stille inn. Som en følge av dett fant vi det naturlig å åpne Facebooksiden for andre øl bloggere. Dette sikret at det fortsatt dukker opp spennende artikler om øl på denne siden. Ølportalen har hatt noen utskiftninger fra starten av. Tom, Tommy og Jørn-Idar er fulltidsansatte i ølbransjen og slikt lar seg dårlig forene med å formidle ølnyheter.

Tilbake til min mer personlige revolusjon. Det som begynte som blogging for å holde orden på smaksnotater har blitt til en bortimot altoppslukende hobby. Jeg har begynt å brygge mitt eget øl. Jeg har fått delta i spennende arrangementer, reiser og tilstelninger. Jeg har fått være med på brygging og ølfestivaler. Jeg har blitt kontaktet ene og alene for å hjelpe til med å utvide ølutvalget på Festidalen i min hjembygd. Jeg har fått smake en masse godt øl. Jeg har fått delta i ølmiddager som ettertrykkelig har bevist at øl og mat hører sammen og at i den sammenheng kan 2+2 gjerne bli både 5 og 6.  Og ikke minst jeg har møtt en mengde kunnskapsrike, trivelige og fasinerende mennesker og er stolt av å kunne kalle noen av dem mine venner. 

Nå fortsetter jeg min reise her på #NAbloggerne og her vil jeg prøve å spre det glade budskap om godt øl til enda flere, men kommer nok også til å ta meg tid til å påpeke en og annen kortrovers i bransjen eller fra lovgivere og håndhevere.

#Nettavisen #øl #ølrevolusjon #ale #drikke #ølblogg #brunblogg