hits

januar 2016

9 grunner til at boks er best

Du har muligens lagt merke til at noe av det håndbryggede norske ølet har kommet på boks. Dette er bare begynnelsen og det kommer snart mer. Det er f.eks. ikke en hemmelighet at Ægir er i ferd med å installere bokselinje og andre bryggerier har styrevedtak på anskaffelse eller utreding av bokselinje. Samtidig ser vi at butikkene av en eller annen grunn velger bort boks i de tilfeller der øl er tilgjengelig både på boks og flaske. 



  1. Lys
    Lys er en av ølets verste fiender. Det forringer smaken og kan føre til usmaker. Når butikker i tillegg plasserer det dyreste ølet på øverste hylle, lengst opp mot daglyslysrørene, har ikke øl i flasker det spesielt bra. Bokser er helt lystette og dette senker forringelse og ikke minst tar det godt vare på ølets humleprofil.

  2. Luft
    Om du tror en korket flaske er lufttett tar du feil. Den slipper ikke inn mye luft, men veldig små mengder over tid blir til slutt en del og dette er nok til å forringe ølet. Når luft er en av de andre hovedfiendene øl har bør selvsagt en trakte etter en tettest mulig innpakning. Bokser er lufttette og tar langt bedre vare på ølet på dette området og.

  3. Holdbarhet
    Summen av de to foregående punktene kan raskt oppsummeres i at ølet får lenger holdbarhet. Dette fører i sin tur til mindre svinn, både på bryggeriene og i butikkene.

  4. Transport
    Bokser kan pakkes langt tettere enn flakser. Til butikken fører dette til flere kasser, eller brett, og paller på hver bil. Fra butikken fører det til enda større besparelser ettersom boksene knuses i panteautomaten og mengden en kjører tilbake dermed blir en brøkdel av det en kjører til. Her er det både penger og miljø å spare, mens en flaske tar like stor plass begge veier og en i tillegg transporterer en mengde luft mellom flaskene.

  5. Utvalg
    Om en tar utgangspunkt i at butikkene har et gitt antall hyllemeter til rådighet for hver varetype er det enkelt å se at det blir plass til flere bokser enn flasker i disse hyllene. I tillegg til å være langt mer kompakte er boksene designet for å kunne stables et par oppå hverandre.

  6. Kjøling
    Det tar både tid og energi å kjøle ned glass. Kjøling av tynn aluminium går langt raskere og som ikke det var nok blir det plass til mer øl, eller brus om det er det en foretrekker, i kjøleskapet.

  7. Miljø
    Dette er egentlig ikke et enkelt punkt men oppsummeringen av en rekke andre punkter. Lengre varighet og mindre svinn fører til bedre ressursutnyttelse, bedre design for transport fører til mindre energibruk og som om ikke dette var nok er det beregnet at omsmelting av aluminium er mer miljøvennlig enn vasking og gjenbruk av flasker. Det siste henger i stor grad sammen med det store vannforbruket ved rengjøring av gjenbruksflasker.

  8. Turvennlig
    Har du prøvd å dra med deg et pa-rtre glassflasker på skitur, fottur eller for den del på båttur? Da vet du at dette ikke er verdens mest praktiske forpakning og i tillegg tar de like stor plass i sekken på hjemveien. Boksen tar mindre plass til, og om du vil enda mindre plass på hjemveien.

  9. Fellesskapet
    Her er vi tilbake til grunnavgiften. Denne avgiften som må betales på alle flasker, bokser og syltetøyglass som ikke gjenbrukes. Det hjelper ikke om de gjenvinnes, for reglene ble laget før den teknologien var tatt i bruk og politikerne er så glade i disse inntektene at de neppe endrer reglene. Dermed betaler en kr. 1,40 ekstra for en boks, målt mot en gjenbruksflaske, og 1,29 av hver brusboks eller engangsflaske. Velger du disse forpakningene betaler du med andre ord mer til fellesskapet.


#Nettavisen #Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #mal t#humle #gjær #olportalen #utvidhorisonten #grunnavgift #Lervig #LuckyJack 

 

12 snodigheter om alkohol i Norge

Vi lever i et land der folkevalgte i mange år nærmest har gjort det til en livsoppgave å beskytte oss mot oss selv og alle de farlige tingene vi kan finne på å gjøre. Dette har gitt seg utslag i forskjellige snodigheter, som en tverrpolitisk diskusjon om farge-TV skulle bli lov eller forbud mot bruk av rullebrett, men ikke salg av det samme produktet. Så innarbeidet er tankegangen at en gjerne kan høre landets innbyggere komme med uttalelser i retning "det kan da ikke være farlig, det selges jo i vanlige butikker".

Samtidig som denne tankegangen ser ut til å ha vært medvirkende i utarbeidelsen av vårt lovverk er det et område den regelrett gjennomsyrer. Jeg tenker selvsagt på alkohollovgivningen. Her har dere 12 mer eller mindre snodige utslag av dette.

  1. Det er forbudt for en servitør på et utested å bære klær med logo for alkoholprodusenter.

    Vi skal med andre ord skånes for den fristelsen en slik "reklame" gir også etter at vi har valgt å gå inn på et sted som har tillatelse til å servere alkoholholdig drikke. Det ironiske her er at en har lov til å merke alt som er i direkte kontakt med serveringen, noe servitøren tydeligvis ikke er. Når servitøren rusler hjem står h*n imidlertid fritt til å ta på seg klær med logo og tekst fra hvilken alkoholprodusent h*n vil.

  2. Det er ikke lov å selge alkohol i gavepakker

    Dette går inn under regelen om at det ikke er lov å selge alkohol med "tilgift". Det vil si at en ikke kan selge forpakninger med alkohol og f.eks. åpner, glass eller kjølebag. Tolkningen trekkes da så langt at Direktoratet har lagt inn følgende tekst i Merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, under opplistingen over hva som er forbudt.

    "Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre." 

    Christer Byklum har skrevet om dette her.
     
  3. Det er forbudt å selge alkohol og mat sammen

    "Sameksponering av alkoholholdig drikke med mat eller andre varer, eksempelvis øl i salgstårn/- pyramide sammen med potetgull, er ikke tillatt."


    Dette vil i realiteten si at øl-pølser og tilsvarende som butikkene gjerne plasserer sammen med ølet skal flyttes til en ren matavdeling.
     
  4. Du har betalt avgift for engangsemballasje på boksene du panter

    Dette gjelder ikke bare ølbokser, men også bokser der innholdet har vært uten alkohol. Det hele skyldes en avgift som bærer det kryptisk navnet grunnavgiften og som kommer på toppen av det som betales for medlemskap i panteordningen. Denne avgiften utgjorde i 2015 kr 1,40 pr. ølboks og kr 1,29 pr. brusboks. Som så mye annet var miljøalibiet til stede da avgiften ble innført og den gjelder derfor ikke for emballasje med gjenbruk, noe som i realiteten betyr glassflasker. Verden endret seg og gjenvinning er både mer vanlig og mer miljøvennlig enn gjenbruk, men avgiften består. 
    Grønn skattekommisjon har foreslått å fjerne grunnavgiften, men kommenterer også at den antagelig nå fungerer som ren inntekt til staten og dermed vil bestå på tross av null miljøeffekt. 

    Mer om dette her.

  5. Lettøl kan ikke plasseres sammen med 4,7% øl i butikken

    Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. heter det:

    "- Alkoholfri drikk: Drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol

     - Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol
     - Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol"

    og:

    "På salgssted for alkoholholdig drikk i gruppe 1 skal slik drikk plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk."


    Dette tolkes begge veier og en har således ikke lov å sette den alkoholsvake drikken i samme hylle som gruppe 1. Noe slikt kunne jo ført til at kundene oppdaget at det finnes alkoholsvakt øl som faktisk smaker godt og da er det tydeligvis bedre at det går andre veien og kundene finner ut at øl med litt alkohol smaker bedre enn det uten. Veien videre er med andre ord pekt ut...

  6. Alkoholfritt øl er ikke nødvendigvis alkoholfritt

    Som det er sitert i punktet over er alkoholfritt definert som alt opp til 0,7%. Dette betyr at om en f.eks. på grunn av allergi vil holde seg borte fra all alkohol må en ha meget inngående kjennskap til produktet, for det er gjerne kun merket med skatteklasse.

  7. Brennevin kan ikke serveres i 1, 3, eller 5 cl. mengder

    Alkoholloven § 4-5: "Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails."

    Dermed er spørsmålet hvor avansert en drink må være for å kalles coctail. 

  8. Det er forbudt drive reklame for ingredienser til brygging

    "..... forbud mot reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller er egnet til tilsetning til, alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for emner, tilvirkningsbeskrivelser, apparater og andre midler til å fremstille slike drikker. Etter bestemmelsen er det bl.a. forbudt å reklamere for malt, humle, vinråstoff, essenser o.l. som er beregnet for smakstilsetting eller fremstilling av alkoholholdig drikk."

    Jeg har med andre ord en del bøker i min bokhylle som det ikke er lov å drive reklame for. Hva ytringsfrihetseksperter sier til nettopp det skulle jeg gjerne visst.  

  9. Du har lov til å drive reklame dersom du har to logoer

    Overskriften er selvsagt en forenkling, men det er samtidig mye sannhet i den. Et bryggeri har ikke lov til å bruke sin logo dersom de f.eks. sponser et arrangement, men dersom det er snakk om et konsern, som også produserer andre varer, blir det straks en annen sak. Dette gjør at Ringnes kan få med sin konsern-logo på listen over sponsorer. Om noen er i stand til å se forskjellen på konsernet Ringnes og bryggeriet Ringnes i slike sammenhenger er en annen sak.
  10. Det er lov å levere ut smaksprøver på Munkholm (0,5%) og Clausthaler (0,5%), men ikke på Nøgne Ø Inferial Stout (0,05%)

    Her er det reklamelovgivningen som slår inn. Ettersom Nøgne Ø er et bryggeri oppfattes servering av øl med samme navn som reklame, mens en ringnes kan sende sine ansatte, gjerne med konsern-logo lett synlig på bekledingen, ut i butikkene og dele ut smaksprøver. (Se ellers pkt. 8)

  11. Nettadresser og tribuneseter regnes som reklame

    Som nevnt i punktet over er det lov å være listet som sponsor med logo under visse vilkår. Sett i det lyset blir det litt snodig at en ikke har lov til å et bryggeris URL (Nettadresse) på f.eks. en fotballdrakt og at en ikke kan sette sammen tribuneseter på en fotballbane slik at de danner navnet på et bryggeri. Hansa og Brann har fått klar beskjed fra Direktoratet om begge deler er ulovlig. Draktreklamen ble tapet over i den siste kampen for sesongen og setene er nå fjernet.

  12. QR-koder* betraktes som en link, mens URL* ikke gjør det

    Nylig har Departementet skjerpet inn sin tolkning av froskriften når det gjelder hva en kan ha på etiketter. Der den eneste henvisningen til QR-koder*  tidligere var beskrevet: 

    "Reklameforbudet omfatter også henvisninger til andres informasjon, for eksempel via lenker eller QR-koder, dersom det anses at selve henvisningen er gjort med formål om å fremme salg av alkoholholdig drikk. Dette vil vanligvis være tilfelle dersom innholdet det henvises til, ville vært i strid med reklameforbudet dersom bransjeaktøren selv sto bak informasjonen. Typiske eksempler er lenker til tester og anmeldelser i redaksjonelle medier, redaksjonelle artikler om alkohol, bloggomtaler av konkrete produkter, utenlandske produsenters nettsider, mv."

    og en med andre ord hadde lov til å linke til egne sider forutsatt at disse var lovlige, har det nå kommet følgende tillegg:

    "Lenke via QR-kode er av kontrollhensyn ikke tillatt. QR-koder fungerer vanligvis på samme måte som klikkbare lenker på nettsider, dvs. at forbrukeren får umiddelbar tilgang til informasjonen det lenkes til. Dersom informasjonen det lenkes til ikke kunne stått på produktets etikett/emballasje, vil lenken være i strid med reklameforbudet. Dette innebærer for eksempel at QR-koder som lenker til nettsider som inneholder alkoholreklame vil være forbudt. Videre innebærer det at QR-koder som lenker til produsentens hjemmesider, hvor også andre produkter omtales, vil være i strid med reklameforbudet, selv om hjemmesidene som sådan oppfyller kravene etter denne forskriften. Det vil etter dette være svært få tilfeller hvor QR-koder oppfyller lovens krav, samtidig som behovet for å gi tilsvarende informasjon via QR-koder som kan gis på etikett/emballasje må anses som lite. I tillegg vil det være svært krevende å føre kontroll med at innholdet på nettsidene det lenkes til, er i tråd med reklameforbudet til enhver tid."

    Et forbud av makelighetshensyn der altså, mens en helt lovlig kan legge inn en link til samme nettside, så fremt den i utgangspunktet er lovlig.

    * En QR-kode er en skannbar kode som, dersom du har rett app på telefonen din, fører deg rett til et nettsted, mens en URL er det vi vanligvis omtaler som en nettadresse.
     

Fortsatt forvirret?
Du er neppe alene og du bør ikke vente de store avklaringene med det første.

 

Dersom ikke annet er nevnt er sitatene hentet fra Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, gjeldende fra 1.11.2015