hits

Ølmarked

Slaget om ølmarkedet


Hjemmebryggere, med bryggerier som vokste dem over hodet slik at de plutselig ble daglig leder i stedet for bryggere, fikk først konkurranse av de tradisjonelle bryggerienes liksom-håndverk. Deretter kom de i uorganisert flokk. Investorer, som tror uteliv og bryggeri er to sider av samme sak eller mener ølmarkedet er klart for plukking på samme måte som mobilmarkedet på 90-tallet. Importørene som mener totalt overprisede standardprodukter er vil bli ettertraktet. Det er jo "spesialøl" og slikt er vel folk villige til å betale for? (Svaret er stort sett: Ja, en gang.) Gårdbrukere som faller ned på øl som bijobb, men like gjerne kunne valgt barnepark eller lakserøkeri. Hjemmekontorbryggeriene som mener et bryggeri kan bygges ved å sitte i sofaen bestille et par brygg og sende disse ut på markedet. Etter disse kom butikkjedene. De som mener Grandiosa uten paprika og ny størrelse på pakken med kjøttdeig er innovasjon. De kaster seg nå inn i  dansen rundt ølrevolusjonen.

I et slikt landskap må noe, eller noen, gi etter. Enten blir forbrukernes krav enda lavere eller så vil en del bryggerier (i ordets videste forstand) måtte legge inn årene.
Jeg spår en kombinasjon.

På den ene siden vil de som har drukket sin vante standardiserte pils (lys lager) i årevis neppe bli en kritisk kvalitetsbevisst forbruker over natten. Denne gruppen finner seg et par produkter som oppfattes som er beder enn dem som ble drukket før "oppvåkningen" og slår seg til ro med dette.

På den annen side vil en del av aktørene etter hvert måtte innse at øl ikke lenger selger seg selv i dette landet. Utesteder må bearbeides jevnlig, og der holder det ikke med en kontakt på eiersiden. Det er folket i baren som har den daglige, og nattlige, kontakten med gjestene og som til sist avgjør hva som fremsnakkes og hva som ties i hjel.

Vinmonopolet har sine EU-tilpassede vaner og kan være en kanal, men en skal kjenne deres irrganger meget godt for å leve kun på salg den veien. Meg bekjent har ingen til nå prøvd på dette, og som om dette ikke var vanskelig nok fra før har Vinmonopolet nå begynt å sette fokus på sine innkjøpspriser.

Ikke minst sitter butikkjeden som portvoktere i vårt største ølmarked. Rema har fått sinn, til dels fortjente, kritikk for å endre sitt utvalg (og kommunisere dette særdeles klossete), men de er absolutt ikke alene. Andre er bare flinkere til å kommunisere absolutt stillhet og sitte stille i båten når det blåser i bransjen. Det sitter produktansvarlige for øl som gjerne har dette som kun en del av sitt ansvar. Disse kan like gjerne ha ansvar for øl, barnemat og bleier som øl og annen drikke, og har noen spurt om de i det hele tatt liker øl. Dette er noen få personer som kan avgjøre skjebnen til et enkelt øl eller et bryggeri, uten at det ser ut til at de helt er klar over det selv. Over seg har de igjen krav om at hver enkelt vare plukkes tilstrekkelig raskt ut av hyllene, slik at profitten maksimeres for kjeden. En ramme står fast: Uansett hvor mange bryggerier og "bryggerier" vi får blir ikke kjedenes hyller lenger eller høyere. Det kjempes om plass på et gitt antall hyllemeter.

Alt ligger med andre ord til rette for et durabelig slag på ølmarkedet. Om dette faktisk kommer eller om generalene beordrer retrett og tar sine tap, mens kjedene fyller hyllene med egne produkter, vil kun tiden vise. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at noen kommer til å gå ut med et smell eller at de fleste av de ekte håndverksbryggeriene vil overleve.

Du kan få noen navn over en øl, men med bråket og personangrepene som følger av å i det hele tatt ymte om slikt i  offentligheten lar jeg dette ligge. I alle fall en stund ...

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #ølscenen #konkurs #lyslager

Remas ølbedrag

Foto: Georges Deligny, CC Flickr

Reitan rydder i rekkene og har nå en uttalt politikk om at Rema 1000 skal ha færre men bedre venner. Første delen av denne prosessen er tydeligvis å kvitte seg med en del solide merkevarer. På ølfronten er det Aass, Hansa og Mack som går fra å være nasjonalt tilgjengelig til å bli en lokal mulighet. Ryktene sier at disse forhandlingene forenklet sett har foregått på følgende måte:

Rema: "Vil dere fortsatt selge øl gjennom oss?"
Bryggeri: "Ja"
Rema: "Her er de nye prisene dere får for produktene deres."
Bryggeri: "Disse prisene kan vi ikke leve med."
Rema: "ADJØ"

Ikke det beste utgangspunktet for et eventuelt vennskap, men historien er ikke stort bedre når det gjelder dem som faktisk blir Rema-venner. Sagene Bryggeri har fra starten satset på å gjøre store deler av sin distribusjon gjennom nettopp Rema 1000. De har nå tatt steget helt ut og blitt eksklusiv Rema-leverandør. Etter sigende utfra et ultimatum om enten selger de kun til Rema eller så selger de ikke til Rema i det hele tatt. For å overleve valgte de å bli "bestevenn". Om dette var før eller etter at Reitan prøvde å overta hele bryggeriet, utfra de vel 20% av aksjene de disponerer gjennom sin nye kulisse-venn Henning Thoresen er litt uklart. Dette er samme Henning Thoresen som ble sparket fra Sagene Bryggeri etter å ha fornærmet det meste av norsk bryggerinæring og en solid del av kundemassen.

En annen uttalt del av Remas omlegging er at de skal satse mer på lokale produkter og lokale produsenter. For øl i Oslo vil dette si at de satser på Sagene Bryggeri. Om ølet fortsatt vil bli produsert på Arendals Bryggeri i Arendal eller om produksjonen nå blir flyttet til mangeårig bestevenn Grans Bryggerier er ikke godt å si. Her hører det med at Grans er en veldig god Rema-venn. Så god at de er 50% Rema-eid.

Den omtalte Thoresen hadde lenge et selskap ved navn Norske Bryggerier (Org. 912 314 073) og noen luftige planer for hva han skulle få til rundt omkring i landet. Sent i fjor skiftet dette selskapet navn til Det Gode Norske. De har nå fått øl på plass i Remas butikker over hele landet. Hvor ølet er produsert har jeg ikke gravd i, men det skal ihht. etiketten være et eller annet sted Norge. 

Omtrent samtidig som Thoresen skiftet navn på sitt selskap opprettet Rema Industrier et nytt selskap. Navnet ble Norske Bryggerier AS (917 980 888). Her sitter Thoresen i styret. Det samme gjør Morten Gran, som til daglig leder Grans Bryggeri og ellers sitter i en rekke styrer i Rema-eide foretak. Andre styremedlemmer i Norske Bryggerier er Tormod Gystøl Rasten somogså sitter i styrene for Sagene og Grans, mens Dag Eystein Koppang i denne sammenheng nøyer seg med Norske Bryggerier og Sagene. Det er med andre ord liten tvil om at dette er nære venner. I tillegg hviskes det om planlagt aksjebytting, slik at Rema kommer inn på eiersiden i Sagene Bryggeri og Thoresen får aksjer i (nye) Norske Bryggerier.

Norske Bryggerier har for tiden ute et par stillingsannonser. En for daglig leder og bryggerimester for Rogaland Bryggeri på Bryne og en for de samme stillingene til O.F. Hald Bryggeri i Bergen. Alt tyder med andre ord på at Rema her er i ferd med å bygge opp sine lokale bestevenner og leverandører. Så små leverandører at de må få mengdeproduktene produsert andre steder og da er vi gjerne tilbake til Grans eller i beste fall Arendals.

Hva som blir igjen av godt og spennende øl på din lokale Rema etter deres opprydding må du selv vurdere om du vil bruke energi på å sjekke ut, men utfra det som skjer nå tyder det meste på at det du vil finne er øl fra store-vennen Ringnes og en haug med Remas selveide venner. De siste gjerne produsert hos langtidsvennen Grans.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #Nablogg #rema #lokalt

Boksrevolusjonen

Ølkjennere er ikke i tvil om at boks er for øl og det begynner vi nå å se klare resultater av i norske butikkhyller. I dag har vi det største boksslippet noen sinne.

 

Noe av det norske boksølet en nå kan finne i gode dagligvareforretninger.

 

Butikkene lanserer nye varer i noen få omganger i løpet av året. Her gir jeg deg en liten oversikt over hva som lanseres av øl på boks denne uken. Du kan finne det meste av dette i din lokale butikk utover i uken og om du ikke finner det du vil ha kan antagelig kjøpmannen skaffe det.

ÆGIR

Evan Lewis og resten av staben på Ægir har hatt det travelt de siste månedene. Fra å ikke ha en eneste variant på boks har de snudd helt om. De har kjøpt seg en solid bokslinje, fått denne montert og har nå tappet en halv million bokser som er på vei ut i butikkene. De har rett og slett lagt hele butikkutvalget over på 0,33l bokser og erklært 0,5l flasken for død. Så død at de få variantene med sterkere øl de fortsatt vil ha på glassflaske nå vil komme på 0,33l. Dette er Sour Cherry Rye, Natt, Lynchburg Natt og Barleywine. Resten av Ægirs øl på Vinmopolet vil gradvis bli lansert på boks og deres India Pale Ale er allerede på vei.

Gjemt i blant de etablerte ølene fra Ægir finner vi en som bærer navnet Sommar. Dette er en red lager som nok finner sine venner gjennom våren og sommeren.

Ølet fra Ægir skal være tilgjengelig i de fleste kjeden ei det aller meste av landet og om din favoritt ikke er tvangslistet der du bor bør kjøpmannen være i stand til å få tak i den gjennom det frivillige utvalget.

Ægir India Pale Ale i spissen for boks-opprøret.



I tillegg til å ha flyttet hele utvalget over på boks har Ægir innført noe nytt i Norge: 360 End. Dette er en patent på åpningen av boksen som gjør at en i realiteten drar av det meste av toppen og deretter kan drikke fra den siden av boksen en vil (360 grader). Eller for å si det på en annen måte, som fra et vanlig glass. Jeg har testet en boks med dene løsningen og det fungerer rett og slett glimrende.

360 End i tre steg.



Se også: 9 Grunner til at boks er best

 

LERVIG

Mine favoritter hos Lervig, Lucky Jack, Hoppy Joe og den lavalkoholige Johnny Low, har vært på boks en god stund, men kjedene har vært gudsjammerlig trege med å ta disse inn. Dette på tross av at de er priset lavere ut fra Lervig enn flaskene er. Vi får håpe at dette slippet får kjedene til å våkne og at de nå tar inn hele utvalget. De nye fra Lervig: Sour Suzy, en berliner weisse som har vært tilgjengelig på flaske en stund, Lucky Jack Grapefruit Edition, som er Lucky Jack tilsatt solide mengder av grapefrukt konsentrat. Noe som gir et solid innslag av grapefrukt og en øl for sommerhalvåret. Den tredje nyheten fra Lervig er Fat Earl, en solid lager, eller fatøl som mange nordmenn ville kalt den. Noe navnet også leker litt med.

Lervigs samlede boksede butikkverker.



NØGNE Ø

Testen på boksøl i butikk har for Nøgne Ø vært Asian Pale Ale. Denne har vært tilgjengelig en stund og de fleste mener dette forholdsvis godt humlede ølet er bedre på boks enn på flaske. De har nå bestemt at alt i butikk skal over på boks, men tar det gradvis. I denne omgang får Asian Pale Ale selskap av Blonde, Wit og Global Pale Ale. 

I tillegg til den nevnte har Nøgne Ø hatt et og annet juleøl på boks og ikke å forglemme en av de får virkelig smakfulle alkoholfrie ølene vi har Inferial Stout. Denne er faktisk helt alkoholfri og ikke bare alkoholfri utfra loven (under 0,7%) og burde vært tatt inn langt flere steder enn den er tilgjengelig i dag. Ølet fra Nøgne Ø har god landsdekkende distribusjon og om en ikke lever helt i en avkrok av kongeriket bør det dermed være tilgjengelig for dem som er interessert.

Blonde, Asian Pale Ale og Wit. Global Pale Ale var ikke til stede da bildet ble tatt.

 

Nykommerne

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #boks

Ingressen henspiller på antall varianter og det er mulig den ikke er helt 100% sann, men det er vel neppe noen som har oversikt over hvor mange typer øl som kom på boks på det første butikkslippet etter at boksavgiftene ble satt på et slikt nivå at det var økonomisk mulig å bruke dette alternativet.

Deler av det omtalte vareutlvaget er gratis smaksprøver.


 

Et ølmarked i endring


Da jeg for fem-seks år siden fikk øynene opp for hvor mye godt og spennende som finnes var det ikke all verden å velge i her i landet. Utvalget var faktisk såpass begrenset at det ikke var noe problem å handle inn og få smakt alt det nye som kom, både norsk og importert. I realiteten var det Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Kinn og Ægir som stod for det som var av spennende håndlaget norsk øl. 

Felles for disse bryggeriene er at de ble startet av entusiaster. Tidligere hjemmebryggere som var mer drevet av lidenskap til brygging og øl enn drømmen om å bli direktør eller å se syv siffer på post 2.1 i selvangivelsen. Jens Maudal (Haandbryggeriet) og Espen Lothe (Kinn) hadde begge noen NM-titler bak seg da de startet. Evan Lewis startet med brygging som 17 åring i USA, i en stat med 21 års aldersgrense for kjøp av øl. Nestoren selv Kjetil Jikiun var så forut for sin tid at han ikke gjorde det spesielt skarpt i NM, men han hadde stahet nok til å starte Nøgne Ø, mer eller mindre for å bevise at det var marked for øl i moderne amerikansk stil.

Etter disse har det fulgt flere entusiaster. Noen har begynt for seg selv. Da gjerne i små lokalmiljøer, med hovedmål å skape en solid arbeidsplass for seg selv og familien. Noe Fjellbryggeriet i Åmotdalen og Lindheim Ølkompani på Gvarv er gode eksempler på. Andre har begynt i etablerte bryggerier, som Mike Murphy i Lervig. Hans entusiasme og evner som brygger er drivkraften bak endringen fra et rent lagerbryggeri til et bryggeri som stadig kommer med nye spennende produkter. Han har blant annet etablert pale alen Lucky Jack som et ?husholdningsøl? i mange norske hjem. 

Samtidig ser jeg to andre trender i utviklingen. Den ene er bryggerier som blir startet uten at kompetansen er helt på plass, noe som kan føre til øl med varierende kvalitet. Et problem som er en solid brems for ethvert bryggeri. Jeg har selv holdt meg borte fra enkelte øl et års tid, også fra etablerte bryggerier, etter å ha funnet at enkeltbatcher som egentlig burde vært destruert har vært sendt ut på markedet. Denne utviklingen gjør det også vanskeligere for nye bryggerier å komme inn på utelivsmakredet. Daglig leder på en av de kjente ølstedene i Oslo oppsummerte det med: «Vi kjøper helst fra de vi har handlet med før og vet kan levere kvalitet». Ujevn kvalitet hos enkelte bryggerier gjør det med andre ord vanskeligere for alle nye å komme inn på markedet. Tilsvarende virkning vil en få ved at nye potensielle nytere av håndverksøl får en dårlig opplevelse en av de første gangene de prøver dette. Vi vil tross sikre at vi får godt øl og ikke delta i et lotteri om godt øl. Totalt sett er dette med på å bremse veksten i markedet for håndlaget øl.

Det andre som skjer er at pengefolket har oppdaget at det stadig selges mer håndlaget øl. De vil være med i den tro at dette er en svært lønnsom geskjeft. Hvor de har fått den idéen fra er mer uklart. Vi ser at folk fra vinbransjen prøver å posisjonere seg og vi ser investorer vi vanligvis finner i andre markeder prøve på det samme. Aksjeprospekter som forteller hvor mye penger det er å tjene på håndlaget øl legges frem, gjerne med kjendiser og halvkjendiser som en del av showet. Mannen i gata kjøper seg inn, både av interesser for øl og på grunn av utsiktene til å tjene penger. Prisen for å være med etter ting er startet er selvsagt en god del høyere enn da de originale investorene registrerte selskapet. Dermed har disse minimert sin risiko eller i de mest ekstreme tilfellene nullet den helt, mens de fortsatt sitter med solide andeler i bryggeri eller selskapet bak. At verken utstyr eller brygger er på plass ser ikke ut til å være så viktig i salgsprosessen.

En skal være forsiktig med å spå, spesielt om fremtiden, men jeg begynner skimte et marked for håndbrygget som er langt hardere enn det er i dag. Et marked der ikke alle aktørene er like åpne og imøtekommende som det som har kjennetegnet bryggeriene frem til nå. Et marked der tilbudet vokser raskere enn etterspørselen. Et marked der de som lager godt øl og er ærlige om sine produkter vil overleve. Et marked der bryggerier som ikke har det rette fokus og den rette lidenskapen går under.

 

#Nettavisen #øl #ølmakred #ale #håndbrygget #småbryggeri #Nøgne #Kinn #Haand #Ægir #Lervig #Ølblogg #Brunblogg