hits

Ølbransjen

Finansavisen som mikrofonstativ

Norsk bryggerinærings selvutnevnte redningsmann er ute på nye eventyr og Finansavisen stiller to sider til disposisjon som ren annonse for hans aksjeemisjon. Her får Henning Thoresen boltre seg fritt og fortelle at han skal ta opp konkurransen med Heineken og Carlsberg.

For dem som ikke kjenner til Thoresen kan jeg gi en liten oppsummering av det jeg her fått med meg. Han har sin bakgrunn i vin og skapte overskrifter i norsk media fordi han gjorde gode penger på å selge årgangsvin på auksjon på Sotherby's i London. Neste opptreden i media kom da vinfondet han drev kollapset totalt og forbannede innskytere jaktet på sine penger, eller sin vin. 45.579 flasker av hans egen årgangsvin dekket etter sigende advokatregningene hans i den sammenheng. 

I ølsammenheng dukket han først opp som grunnlegger av Sagene Bryggeri. Det var ikke måte på hvor stort dette skulle bli og selvsagt skulle det eksporteres. Det vi så til det var stort sett en halv pall øl som ble sendt til filmfestivalen i Cannes som ren markedsføring. I Sagene-sammenheng hevdet han gjentatte ganger at han dette var Oslos første bryggerietablering på ca. 100 år, at Ringnes ikke var et Oslo-bryggeri lenger og at det var derfor han skulle ta opp konkurransen med dem. Dette mens bryggeriet kun bestod av 3-4 kontoransatte og fikk brygget alt sitt øl i Arendal, samtidig som Ringnes hadde rundt hundre personer med stt daglige virke innenfor bygrensen.

Som han siteres på i artikkelen har han nå solgt seg ut av Sagene, men det skjedde ikke fult så ryddig som han gir inntrykk av. Blant annet på grunn av hans "litt" negative holdning til andre bryggerier. Han forsøkte forøvrig senere å ta hevn over de andre aksjonærene ved å få Rema med på en forholdsvis fiendtlig overtagelse av Sagene Bryggeri. Rema skjønte etterhvert tegningen og gikk for et litt mer vennskapelig samarbeide med Sagene. Forsøket på overtagelse har forøvrig vært dekket av Finansavisen.

Så langt kan jeg ikke finne et eneste bryggeri som har gått inn på ren drift (salg av øl) med Thoresen på eiersiden, men nå får han altså fritt spillerom over to sider i Finansavisen for å fortelle at: Det er store penger i å eksportere norsk øl til Japan og USA, norsk øleksport skal tidobles, han skal ta opp konkurransen med Heineken og Carlsberg. Alt dette skal i tillegg gjøres med norske lønninger og det ekstra leddet han legger på når han får ølet brygget hos andre. Det høres ut til at det bare er å hive seg på å bli rik sammen med ham. Om en da får noen aksjer, for "interessen er veldig stor. Det er nesten slik at vi må holde igjen litt".

Reporteren har ikke stilt et eneste kritisk spørsmål. Ville det ikke vært naturlig å stusse litt over hvorfor han måtte ta kontakt med Finansavisen for å fortelle om dette eventyret før en eneste flaske øl har nådd markedet, dersom det går så overveldende med aksjesalget? Ville det ikke vært greit med et lite spørsmål om hvorfor 2016 regnskapet til Det Norske Øl AS først nådde Brønnøysundregistrene for knappe to uker siden, nesten et halvt år etter fristen? 

Dette ble riktignok først lagt ut under "Mat og drikke", men når det i tillegg kommer en forkortet versjon via Hegnar.no/Finansavisen sitt samarbeid med Dagbladet fremstår det rett og slett som om de bejubler disse luftige planene og anbefaler leserne å investere.

Jeg hadde faktisk forventet bedre av Finansavisen.

 

PS

Thoresen hevder det er det norske vannet som er den viktige faktoren som skal gjøre hans lyse lager så mye bedre enn den utenlandske. De som lurer på om dette er nok til å få Japanere og Amerikanere til å betale mer for ølet kan selv gjøre en liten test. Kjøp inn Heineken på flaske og boks og sammenlign dem. Den ene er brygget her i landet og den andre er importert.

 

PS PS

Jeg begynte i går på en liten sak med tittelen "Bør du kjøpe aksjer i et bryggeri?" Der har jeg skrevet ned flere "faresignaler" som passer med dette oppslaget.
Her er et av dem:

"Vi skal bli det neste store!"

Glem det. Dette skjer ikke med et bryggeri som må ut og hente finansiering på størrelse med vinterferiebudsjettene til enkeltpersoner de ikke har noe forhold til i utgangspunktet. "Det er en jungel der ute" og det trengs solide økonomiske muskler om en i det hele tatt skal nå topp 10 av norske bryggerier.

Nei, jeg er ikke spåmann.
Salgstriksene til dem som vil gjør penger på en bransje de egentlig ikke er en del av er slett så forutsigbare. 


 


Følg meg gjerne
på Facebook

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal
#humle #olportalen #utvidhorisonten #ølnerd #ølhund

Ølrevolusjonen er over

Vi har hatt en såkalt bryggerirevolusjon i Norge. Lærere har forlatt kateteret til fordel for meskekaret. Ingeniører har snudd ryggen til skrivebordet og vendt oppmerksomheten mot maltkvernen. Økonomer har lagt kontobalansene bak seg og i stedet prøvd å balansere oppskrifter. Selvutnevnte øleksperter har fortalt skrøner om hvordan IPAen oppstod, hvorfor det kalles stout og fortalt oss hvilket øl som er det eneste som passer til pinnekjøtt. Vi har fått servert radio-nyheter om «Indisk Blekøl» og lest om øl som vist nok er brygget på humle. Men nå er revolusjonen over.

Lokalbutikkene har et såpass utvalg at en kan finne godt øl til de fleste retter og anledninger. Vinmonopolet har ansatt en ølansvarlig. Restauranter med hvite duker har fått egne ølmenyer. Kokker, av den typen som kan finne på å si at maten mangler «litt mortet flaksalt», har begynt å interessere seg for øl. Reiselivsmagasinene har begynt å anbefale bryggeribesøk rundt omkring i verden. Vi har fått norske humledyrkere. Musikkfestivaler har barer for «spesialøl». Rockeband lanserer egne øl i forbindelse med plateslipp. Vinanmeldere sniker inn en og annen øl i sine spalter. Det er dannet ølklubb på Stortinget. Vi har fått norske maltdyrkere. Øl blir omtalt og smakt på frokost-TV. Bryggere har begynt å få tilnærmet normale arbeidsuker. Det har blitt gitt ut egen quizbok om øl. Vi har så mange ølfestivaler at bryggeriene har begynt å si nei til å stille opp. Vi har fått tegneserier om hjemmebrygging.

Tradisjonelle bryggerier har begynt å kjøpe opp småbryggerier. Høyskoler har tatt brygging inn som fag. Vi har fått motebølger innen brygging. Journalister har sluttet å bruke kjendiser for å få promotere juleøltester. BI-studenter har begynt å gjøre prosjekter basert på bryggeribransjen og småbryggerier. Realitykjendiser begynner å få sine egne øl. 2 av 3 småbryggerier går med underskudd. Vi har begynt å importere bryggeridirektører. Vi har begynt å eksportere øl igjen. Kaffekonger har begynt å investere i bryggerier. Bryggerier kjemper daglig om plass på sosiale medier. Vi har fått «bryggerier» som ikke gjør annet enn å bestille etiketter og sette dem på øl andre brygger for dem. Reklamereglene brytes daglig. Bryggerifanklubbbene har inntatt Facebook.  Vi har fått investorer som ber om dine og mine penger for å investere dem i en bryggeribransje de helt tydelig ikke kjenner godt nok. Folk har begynt å spørre hvor de finner øl fra sitt lokale bryggeri når de skal på utenlandsreise. Kjendiser har begynt å investere i bryggerier etter råd fra gode(?) venner. Politikerne vil «legge til rette» for småbryggeriene.
 

Ølrevolusjonen er død
Leve ølrevolusjonen

     

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal
#humle #olportalen #utvidhorisonten #ølnerd #ølhund

Årets Ølhund 2017


Jeg skjønte egentlig hvilken vei det bar da jeg fikk dette korte svaret på nominasjonen jeg sendte inn til Årets Ølhund 2017:

"Du er ikke helt alene om dette forslaget!"

Det gikk som forventet. Lars Marius Garshol ble kåret til Årets Ølhund. Jeg kan skrive side opp og ned om hva Lars Marius har gjort for norsk tradisjonsøl, men jeg nøyer meg her med hva jeg listet som begrunnelser i min nominering:

Han blogget om norsk øl lenge før dette var "in".

Han har reist omkring i landet og samlet inn historier om tradisjonsbrygging.

Han har tatt utenlandske journalister med på disse turene og gjort norsk tradisjonsbrygging kjent i utlandet.

Han har vært med på å starte Norsk Kornølfestival.

Han har vært med på å få kveik inn i norsk kommersiell brygging.

Han har vært med på å få kveik ut i verden.

Han har gravd frem store mengder historisk dokumentasjon om norsk brygging fra våre felles arkiver.

Han har gitt ut en bok som er et historisk dokument over norsk tradisjonsbrygging.

Det bør selvsagt legges til at han er beskjeden på egne vegne og var raskt frempå med å tolke utmerkelsen som et skulderklapp til alle som har jobbet for å holde liv i, og i en del tilfeller gjenopplive, norske bryggetradisjoner. Dette arbeidet har blant annet resultert i boken "Gårdsøl - det norske ølet", som jeg mener alle øl og historieinteresserte burde ha i sin bokhylle. Dette er rett og slett en av de best fortjente Ølhundene i den tid jeg kan huske og kjenner jeg Lars Marius rett ser han dette mer som inspirasjon til å fortsette arbeidet enn laubær til å hvile på.

Det er også gledelig å konstatere at ølbransjen har vokst seg så stor og trygg på seg selv at prisen kan deles ut til en som er så nerdete (i beste betydning av ordet) som det Lars Marius er. La oss også håpe at kjendisene da er parkert som fremtidige ølhunder, med mindre de har gjort noe som virkelig fremmer norsk øl i inn og utland.

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #ølscenen #kveik #ølhund

- Eg spyttar heller ikkje


Denne uken slapp Bergens Tidende nyheten om at Lothepus er nektet adgang til Vinmonopolets nyhetsprøvinger og resten av mediaulvene, med alt fra Haugaland Radio til Se og Hør kastet seg over saken. En undertone i det hele og en gjenganger i kommentarfeltene er at her er Vinmonopolet urimelige.

Lothepus siteres på

"Vi var i godt humør. Og jeg tok en trall. Alle skulle ta selfie, så det ble litt styr."

Dette høres selvsagt temmelig uskyldig ut, men settingen har selvsagt alt å si. Dette er en jobbarenaen til de ansatte på Vinmonopolet og deres leverandører. Butikksjefer fra leverandørstand: Diskuterer, noterer, smaker og spytter. Vinmonopolansatte er gjerne ikke like systematiske, men suger uansett til seg informasjon som senere kommer oss som kunder til gode. Felles for alle ansatte på Vinmonopolet er at de har pålegg om å spytte det de smaker. De er tross alt på jobb. Det samme er de som står og prøver å få polet sine butikker til å ta inn sine produkter. Disse nyhetssmakingene er faktisk den eneste muligheten de har til å møte polfolket ansikt til ansikt. Jeg kan love at det ikke er mye svelging blant disse heller. De er også på jobb og kan fort ha 3-4 slik presentasjoner, i forskjellige settinger, i løpet av en uke. Eget alkoholkonsum er absolutt ikke fokuset da.

Det hersker rett og slett en større ro over disse smakingene enn noen annen form for messe jeg har vært på. Da passer det heller dårlig at en kar, med et begrenset musikalsk talent, finner det for godt å ta en trall.

Skribenter slipper og til på disse nyhetsprøvingene, etter invitasjon, og jeg stiller i Bergen om en drøy uke. Jeg kommer til å diskutere, notere og smake, men en ting har jeg til felles med Lothepus: 

 - Eg spyttar heller ikkje

I alle fall ikkje det gode ølet, men jeg kan garantere at det blir hverken sang eller rush av polansatte og utstillere som vil ha selfie med meg.
 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #ølscenen #lothepus #vinmonopolet

 

Hva med et bryggeriskilt?

I går åpnet Statens Vegvesen opp for personlige bilskilt. For 9 000,- kan du kjøpe 10 års rettighet til nesten hvilken som helst kombinasjon av "minst to og maks syv tegn, inkludert mellomrom". Jeg skrev nesten alle kombinasjoner fordi skiltene vil bli sjekket i to omganger. Først om kombinasjonen allerede er søkt om og deretter manuelt for upassende ord og kombinasjoner.

Kombinasjoner som "SJEFEN", "BOSS", "BABE", "NR 1", "BILEN", "TØFFEN" og "FØRST" er selvsagt tatt allerede, men hva med å få ditt favorittbryggeri som kjennemerke på bilen?

Det må tas med at ikke alle kombinasjoner nødvendigvis er lovlige å putte på hvilken som helst bil. Vegvesenet henviser her til Patentstyret, som har oversikt over registrerte varemerker. Disse kan også gjelde navn i standard fonter. Nå vil dette neppe slå inn om jeg kjøper HANSA og kjører rundt i Bergen blant hanseatiske bygninger eller om Christian Ringnes sikrer seg RINGNES. Noe det er mulig han allerede har gjort, siden den kombinasjonen er tatt. Andre bryggerikombinasjoner det er søkt om er: Ægir, Balder, Aja, Borg og CB, men alle som er vist på bildet over er ledige.

Du kan søke her.

Som nevnt over vil det være en menneskelig sjekk på at ikke upassende ord blir brukt. Hvor mange språk en da tar hensyn til er ikke godt å si, men denne varianten, som jeg kom over på ferie i England i 2011, vil vi neppe se på norske veier.



#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #bil #humor

Når homoen provoserer kvinnfolk



Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig.

skrev Piet Heine og det er absolutt en visdom i det, men det blir fort enda verre når en forveksler spøk og alvor.

Det er inn i tiden å bli provosert, eller helst forurettet, og Aperitif har mer eller mindre konstruert en sak om øl som provoserer. Saken ble lagt ut på kvinnedagen og vier mest oppmerksomhet til Lysefjorden Mikrobryggeri sin Haaheim Gård Blond Ale. Et øl der en finner følgende frase på etiketten: "Det er ein lettare type øl, som høver særskilt godt til homsar og kvinnfolk". En tekst som gjerne kan virke litt på kanten om en tar den ut av sammenhengen, men som i de fleste sine øyne nok er morsom fordi den snakker mer ned ølet mer enn den snakker ned "homsar og kvinnfolk". Den hadde vært klart mer provoserende om jenter, damer, frøkner hadde vært paret med homsene. Kvinnfolk er, i alle fall på Vestlandet, noe solid. Gjerne med "grepa" fremfor. En kombinasjon som ikke passe andre beskrivelser av hunkjønn jeg kjenner til.

Mer sentralt er uansett tekstens opphav. Haaheim Gård Blond Ale er egentlig et matøl brygget spesielt for den nevnte gård, som forøvrig skal være verdt et besøk ihht. dem som har vært der. Ølet har vært servert der i halvannet år og dukket opp på et pol i Bergen etter ønsker fra kunder. Teksten er forfattet av verten på Haaheim, Torstein Hatlevik. Den innholder en porsjon vestnorsk selvironi, for Hatlevik er, som Aperitif skriver "åpen om sin legning". For dem som er litt utrent i slik pent innpakket parkering i seksuelle båser, kan jeg påpeke at jeg aldri har sett dette begrepet brukt om en hetroseksuell. Ikke engang på øya der livet kan være så hardt at en gir gårder navn som "Uren Luren Himmelturen, steinrøys, steinrøys, sveltihjel".

To andre øl som blir omtalt er Berentsens Brygghus sin Bombay IPA, som har fått kritikk for bruk av en elefant som minner om guden Ganesha. Her ser jeg likheten, men klarer ikke helt skjønne opphisselsen til hinduistene eller staheten til Berentsens, som ikke vil endre. Bruk opp innkjøpte etiketter og få en litt mer standardisert elefant på neste variant, så er alle passe fornøyd.

Det blir også viet noen ord til Grans bruk av "a pale indian" på deres nye IPA og spekulert i om dette kan være en lek med begreper og et forsøk på humor. Jeg kjøper rett og slett ikke den teorien. Vi snakker om et øl som knapt er humlet som en gjennomsnitts pale ale, men er markedsført som "radikalt humlet". I tillegg til dette heter det seg at ølet er "brygget med lidenskap av gutta våre på maltloftet", mens alt taler for at det faktisk er brygget på Arendals Bryggeri. Et bryggeri som brygger solide øl, men ikke har noe med det eventuelle maltloft på Grans Bryggeri å gjøre.

Artikkelen avsluttes med å vise at Aperitif har gått rett i BrewDogs triks med å "sladde" etikettene på "Hello My Name is Mette-Marit". "Cencored" er "limt" over det kongelige, navnet slik at det står "Hello, My Name Is Censored". Dette var imidlertid så godt planlagt at ølet ble tappet med ferdigsensurerte etiketter. Samtidig prøvde bryggeriet å gi inntrykk av at de hadde problemer med å få det opprinnelige navnet godkjent i Norge. Dette hadde ingen rot i virkeligheten, men de fikk den pressedekningen de ville ha.

Kort oppsummert er det verre å ikke klare å skille morsomheter og fakt, eller reklamestunts og fakta, enn å kun ta spøk for spøk og alvor alvorlig.

 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #spøk #alvor

Ulver med lånte tenner

Det er ikke tvil om at konkurransen tilspisser seg på det norske ølmarkedet. Stadig flere bryggerier kommer til og de store tradisjonelle gjør det de kan for å sikre det de har av markedsandeler.


Etiketten Sagene Bryggeris Venner la ut på Facebook sist vi var uenige.


Tidlig i 2014 skrev jeg en sak som jeg kalte "Er det ulvene som kommer?". Jeg tenkte da først og fremst på importører og diverse andre som jobbet for å få sine varer i butikkhyllene, men det siste året har det kommet til en ny rase ulver. Disse tenker større og har den merkverdigheten til felles at de angriper markedet med andres tenner. 

Jeg her tidligere skrevet om Norbrew og deres forsøk på å kjøpe opp Haandbryggeriet. Historien bak Norbrew er lenger enn dette og folket bak har tidligere dratt land og strand rundt og tilbudt seg å "hjelpe" små suksessfulle bryggerier. Det eneste de skulle ha for dette var aksjemajoriteten i de aktuelle bryggeriene og som betaling ville de gi aksjer i hovedselskapet. Meg bekjent bet ingen aktive bryggerier på dette og Norbrew har i stedet gått for noen mindre oppkjøp. Deretter ble det gjort en aksjeemisjon der verdien på det nye selskapet selvsagt var større en delene det var satt sammen av og en på den måte sikret eksisterende eiere en solid bit av den nybakte kaken. Med midlene som kom inn via emisjonen går de så på jakt i et marked de ikke ser ut til å kjenne spesielt godt.

Sistemann ut med lånte tenner er vår gamle kjenning Henning Thoresen. Dette er mannen som trampet rundt og gjorde Sagene Bryggeri så lite populære og ellers oppførte seg slik at han ble direkte sparket ut av bryggeriet i mars. Deretter gikk han totalt på trynet økonomisk på grunn av sin tidligere vinhandel. Nå har han gått i kompaniskap med Rema-gruppen. Dermed er plutselig hans tidligere pantsatte aksjer i Sagene Bryggeri (21% gjennom Norske Bryggerier) tilgjengelige og han prøver seg på en overtagelse av aksjemajoriteten i bryggeriet. Daglig leder Knut Johannesen beholder roen og vil ikke uttale seg til media, men jeg ser ikke bort fra at både han og andre koker innvendig når Thoresen angriper både på styrerom og via sosiale medier.

Thoresens angrep på bryggeriets strategi, med brygging av mengdene på Arendals Bryggeri, mens de selv brygger spesialproduktene er ikke annet enn komisk. Det var Thoresen selv som ropte høyt om at Ringnes ikke lenger var et Oslo-bryggeri, på tross av hovedkontor og et par hundre ansatte, mens han kalte ølet fra Sagene ekte Oslo-øl. Dette lenge før de selv var kommet i gang med bryggingen og kjøpte alt ølet fra Arendal og det hele var såpass lite kommunisert at et par utesteder følte seg lurt og sendte ølet tilbake da de fant sannheten om produksjonssted. Ordningen med brygging hos andre ser jeg forøvrig ikke noe galt med, så lenge dette står på flasker og bokser. Dette er utvilsomt noe vi kommer til å se mer av og det vil sikre drift på bryggerier som det i Arendal.


Fra Sagene Bryggeris Venner.
Legg merke til designet som er til forveksling likt det en finner hos The Kernel i London. (Bilde for sammenligning finner du nederst.)

 

At Thoresen og hans kone, eller som han selv omtaler det "designeren av Sagenes Logo", i det hele tatt styrer en "venneside" for Sagene Bryggeri er en sak for seg. Ved å gjøre dette har han utgitt seg for å være noe annet enn en person med økonomske interesser i bryggeriet og så formidlet både bilder og positiv omtale av et alkoholprodukt han har økonomiske interesser i. Noe som er et klart brudd på alkoholloven. Hvor stort problem dette blir i fremtiden er en annen sak, for hele siden forsvant fra Facebook samme dag som det ble offentliggjort at Thoresen var på oppkjøpsraid. Hvem som står bak er ikke godt å si. Det kan være en administrator som har hjertet mer for bryggeriet enn Thoresens lommebok som har slettet hele sulamitten, eller det kan være kommet inn så mange klager til Facebook at de har stengt siden mens de undersøker disse.

En annen form for lånte tenner er de som ikke engang har et bryggeri, men utgir seg for å være nettopp et bryggeri. De brygger så hos andre uten at dette opplyses og ølet kjøres ut i butikk til en pris som ligger godt over det en betaler for tilsvarende produkter. Dette vil jeg komme tilbake til ved senere anledning, men for nå kan det nevnes at det eneste du kan være sikker på om du kjøper en Stolt eller Staut Vossing er at den ikke er brygget på Voss og om du kjøper et Strilabrygg har strilen emigrert før han brygget det.

I tillegg til de lånte tennene har disse aktørene en annen ting til felles. De ser ikke ut til å kjenne markedet de prøver agere i. Jeg hører om prissetting på poløl så høyt at de i ettertid har måttet gå inn og sette den kraftig ned for å ha håp om å selge noe som helst. Jeg hører om at en uken etter at en pall med deres øl er solgt til en liten butikk er på tråden og vil selge en til. Jeg ser at de bygger konstellasjoner som er totalt avhengig av enkeltpersoner og som dermed vil falle fra hverandre om disse går lei av jobbe lange dager og vente på lønnsutbetalinger og jeg ser at det trampes på både kunder og samarbeidspartnere tær, lenge før en er kommet så langt at en i det hele tatt kan tenke på samarbeid. Dett er rett og slett ikke den typen "hjelp" en vil ha om en jobber for å får ølet sitt ut i markedet. 


Eksempel på tramping. (BA.no)

 

Et tredje fellestrekk er at de møter det meste av kritikk med "dette skjønner du/dere ikke" og personangrep, i stedet for noen som helst forsøk på forklaring på hva de mener de holder på med. Noe som gjøre at jeg overhode ikke blir overrasket om det er den typen svar jeg får på det jeg har skrevet her.

Rema-gruppen har jeg ikke nevnt. Det burde rett og slett være klart at slik kjedene har fremstått når det gjelder øl skal en lete en stund for å finne mindre atraktive partnere. De har vært totalt ukritiske til hva de har tatt inn av øl. De har leveringskrav som bidrar til å forringe kvaliteten på produktene. De driver me oppbevaring som ytterligere bidrar til forringing av kvaliteten. Øl behandles som om det var frossenpizza, og en kan skifte til Grandiosa uten paprika om en er lei av den originale. De løfter ikke en finger for å skape et marked, men ønsker å støvsuge det og maksimere egen profitt når markedet er der. 

Rema har som kjent sluttet å forhandle produkter fra Hansa, inklusive Nøgne Ø og Austmann, i det meste av landet. Forhandlingene skal etter sigende har foregått omtrent på denne måten, før det ble brudd.

Vil dere selge øl gjennom oss de neste årene også?

Ja

OK, her er prisene vi betaler for produktene deres.

Nei takk.


TILLEGG


I det jeg ferdigstiller denne saken får jeg beskjed om at Rema har sagt opp avtalen med Sagene fra nyttår. Dette er altså riset bak speilet for å kjøpe aksjer til halv pris. De ser for seg en å inngå en avtale med Thoresens Norske Bryggerier i stedet. Slik det nå står vil de i så tilfelle inngå en avtale med et "bryggeri" som ikke har øl å selge. Samtidig får jeg imidlertid høre at Finansavisen siterer en leder i Rema på at de nå vil gå i tenkeboksen. 

Kan det bevises bedre at dette er aktører som ikke kjenner markedet?


 #Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten 
#Sagene #Hansa #Voss #Norbrew #Austmann


Øl fra The Kernel. Bildet er fra 2012. (StoreMys Lille Ølblogg)

 

 

Haandbryggeriet er nå virkelig solgt


 

8. juni skrev jeg om "Oppblåste tall og mikrofonstativ". Svaret jeg fikk konsentrerte seg lite om saken og mer om meg som person, med beskrivelser som "Myklebust, som er blottet for journalistisk erfaring, utpeker seg i frekkhetens navn til journalistisk overdommer."

I dag sendte Egil Hilde og Arne Eide, som fra før eier 40% av bryggeriet ut understående pressemedling. Vi kan dermed konstatere at oppslaget om at Norbrew hadde kjøpt Haandbryggeriet, uten noe som helst forbehold, var direkte feil og dermed så dårlig journalistisk håndarbeid som jeg hevdet.

 

Pressemelding:

Dagens eiere tar full kontroll over Haandbryggeriet

 

Dagens eiere i Haandbryggeriet sikrer seg alle aksjene i selskapet gjennom å utøve forkjøpsretten. Dermed blir det ikke noe av et mulig salg til andre eiere.

 - Vi er stolte av den norske håndverksbryggeri-kulturen, og vi er spesielt glad i mangfoldet av uavhengige bryggerier over hele landet. Haandbryggeriet er et av Norges eldste og mest anerkjente håndverksbryggerier, og trenger langsiktige eiere som tror på bryggeriet, sier Egil Hilde, som sammen med Arne Eide i utgangspunktet hadde en eierpost på 40 prosent av Haandbryggeriet.

Sammen ønsker de to å videreutvikle Haandbryggeriet basert på dagens forretningside. Derfor utøver de forkjøpsretten og kjøper de resterende 60 prosentene av selskapets aksjer som opprinnelig skulle selges til andre eiere.  

 - Håndverksbryggeriene er bygget opp ved hjelp av en sterk kultur preget av deling, dugnad og samarbeid og det vil vi fortsette med, sier Arne Eide. 

 

 #Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #haand #haandbryggeriet

Mannen i stedet for ballen



Jeg vil først og fremst takke Steinar Knudsen for å sette alderen min til 37. Det at han oppfatter meg som over et tiår yngre enn jeg i realiteten er kan ikke betraktes som annet enn et stort kompliment. Påstanden om at jeg er deltidsarbeider er ikke like flatterende, men like feil (med mindre 120% er deltidsarbeid). Knudsen er imidlertid er en god selger og kunne nok overbevist mange om at jeg er så ung. Bevis på hvor god selger han er gir han oss selv i tilsvaret. Etter å ha solgt aksjer i flere nystartede småbryggerier forteller han oss nå at disse knapt har livets rett uten at han og hans partnere overtar salg og distribusjon for dem. Bryggerier der han ikke selv har eierandeler takket merkelig nok nei til dette fantastiske tilbudet.

Videre viser han klart at han ikke leser stort av det jeg skriver på mine blogger. Dette er selvsagt helt greit, men da bør han heller ikke gi feilaktige opplysninger om det. Ren smaksblogging sluttet jeg med for flere år siden. Ølportalen er en nyhetsblogg og jeg er den ølbloggeren som våger å mene mest om det som skjer på den norske ølscenen.  Blant annet var jeg like klar på at Hansa Borgs oppkjøp av Nøgne Ø var bra for sistnevnte som jeg er på at Haandbryggeriet kan få bedre eiere enn Norbrew. 

At Knudsen velger å ta meg i stedet for ballen kommer ikke som noen overraskelse, og er i seg selv godt nok svar på hvorfor jeg ikke ville ta en telefonsamtale med ham. Kan han ikke fortelle meg skriftlig hva han mener om meg, eller det jeg har skrevet, føler jeg ikke behov for å høre det. At nestemann som ville ha en telefonsamtale med meg var en selvtitulert spinndoktor, mest kjent for en skittpakke og utestenging fra bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere, gjør meg egentlig bare mer overbevist om at avisene som har skrevet om den mulige overtagelsen av Haandbryggeriet har mottatt det meste av teksten fra andre. "Mulige overtagelsen" fordi de som sitter på de resterende 40% av aksjene har forkjøpsrett i 30 dager. En liten detalj som hverken Knudsen eller avisene nevnte, der de beskrev overtagelsen som et faktum.

Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden og det er enda vanskeligere å diskutere den. Vi får heller ta opp igjen tråden når 2017 er over og vi har fått bekreftelsen på om Norbrew har klart å ta de 5,5% av totalmarkedet (norske bryggerier 2015) og 116% av småbryggerimarkedet som 10 mill. liter faktisk er. I mellomtiden skal jeg la resten av det jeg kunne tatt med her ligge og la Knudsen jobbe i fred med sine bryggerier, billigølet Krone og andre prosjekter.

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten

Mina Gerhardsen lever i fortiden

Jeg har respekt for arbeidet Mina Gerhardsen og Actis gjør i kampen mot rus og avhengighet, men når hun bruker tid og spalteplass på å angripe Stortingets Øl-klubb, som jeg skrev om tidligere i uken kan jeg ikke annet enn å konstatere at hun har en vinkling som hører hjemme i fortiden.

Nytt norsk øl og gammel norsk tradisjon. Foto: Sammy Myklebust

La oss begynne med brevet fra Ulf Leirstein (FrP). Her henger Gerhardsen seg opp i frasen

"Vi ser for oss å samarbeide med Bryggeriforeningen for å invitere til spennende foredrag og smaksprøver til våre treff.".

Det vil si hun henger seg opp i "samarbeid" og overser galant at det dreier seg om samarbeid for å få til "spennende foredrag og smaksprøver". Når det gjelder å ha oversikt over hva som skjer i den norske delen av bryggeriverden er det ingen som kommer opp mot Bryggeri og Drikkevareforeningen (BROD). De to som utgjør administrasjonen er stadig på bryggeribesøk og er daglig i kontakt bransjen. Noe som gjør at de raskt kan gi innspill på hvem som kan gi innføring i et tema uavhengig om dette er utfordringer med avgiftssystemet, paring av mat og øl, en smak av norges første kommersielle villgjærede øl eller historien bak ølnavnet Export.

Bak dette ligger en solid endring i Øl-Norge. Det er f.eks. i dag dobbelt så mange bryggerier i landet som da sittende storting ble valgt (2013) og interessen hos forbrukerne dreier seg mer og mer om smak fremfor rus. Dette ser vi på at brennevinssalget synker og at Vinmonopolet har omdefinert den typiske ølkunden fra "en enslig mann uten høyere utdannelse" (fritt gjengitt etter hukommelsen) til en tredeling mellom Vanekunden, Den sosiale og Øleksperten, der den første er den tradisjonelle kunden og de to andre stort sett forklarer seg selv. 

Vi ser samme trend blant ungdommen der alkoholforbruket har sunket år for år siden 1999, samtidig som studentdrevne steder har vært i front når det gjelder vridningen fra tradisjonell lys lager til mangfoldet av håndbrygget øl. Når det er i denne gruppen, og ikke blant "godt voksne", de største endringene skjer er det i mine øyne helt naturlig at våre folkevalgte søker hjelp til å orientere seg.

Egentlig koker hele Gerhardsens innlegg ned til en sterk skepsis til at BROD, som hun skriver som

"en lobbyorganisasjon for lavere alkoholavgifter, endrede reklameregler og bedre tilrettelegging for bryggeriene".

For det første er ikke dette en lobbyorganisasjon, men en interesseorganisasjon med langt bredere oppgaver enn å påvirke politikere, videre skal en lete godt i norsk bryggeriverden for å finne noen som er for store oppmykninger i reklamereglene. Et ønske om bedre tilrettelegging gjelder for alle bransje og kan vanskelig holdes mot BROD eller bryggeriene. Da står vi igjen med alkoholavgiftene, som vi kan diskutere opp og ned om er på det rette nivået, men i en uke der det blir rapportert om et beslag på 22 tonn alkohol på Svinesund og en 20-åring som ble stoppet med 900 liter sprit bør Gerhardsen og Actis snarere vurdere et samarbeid med BROD enn å angripe dem. Actis, BROD og Det Norske Storting bør ha en felles interesse i å få minimert denne trafikken.

Jeg begynte med en påstand om at Mina Gerhardsen lever i fortiden når det gjelder hva som skjer på ølfronten. Dette kan videre underbygges med spørsmålet hun og Actis fikk sneket med på TNS' helseundersøkelse. Det lød som følger:

 "Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:
Det er for mye drikkepress i norsk drikkekultur"

Om man legger til en tradisjonell foran drikkekultur kunne jeg selv svart ja på dette og da er det ikke så rart at 57% faktisk svarte ja. Slik spørsmålet er utformet blir det ikke gitt svar på hva de selv har opplevd, men hva de tror foregår der "norsk drikkekultur" holdes i hevd, eller går noen rundt og tror at 77% av KrFs velgere har væt utsatt for drikkepress og at de over 75 er mer utsatt for drikkepress en resten av befolkningen? 

Norsk drikkekultur er i endring, mens norsk avholds og måteholdsbevegelse ser ut til å være stivnet i gamle vaner.

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #stortinget #actis #avhold

Reklame eller informasjon?

Under de fleste av våre lover ligger det et eller flere sett med regler og forskrifter. Så også under Alkoholloven. Det som lenge har kjennetegnet disse forskriftene er at de er laget for en annen tid enn den vi nå lever i. Spesielt tydelig har dette vært når det gjelder hva det er lov å informere om. Der har reglene vært satt opp mot en hverdag der all alkohol ble importert eller laget på noen svært få tilvirkningssteder og en alkoholbruk der rusen var det sentrale.


Et ustnitt fra SABMiller.com, der konsernet presenterer sine produkter, også dem en finner på det norske markedet.

 

På høy tid

 

Mye har endret seg de siste årene, både når det gjelder hvordan vi nyter vår alkohol og ikke minst når det gjelder lokal produksjon. Det kommer stadig til nye produsenter av øl, sider, vin og brennevin over hele vårt langstrakte land. Dette er håndverkere som lager produkter som har mer fokus på smak enn virkning. 

Slik jeg ser det har det også vært temmelig stor enighet på Stortinget om at det burde gjøres endringer i dette regelverket. Det har aldri vært tvil om hvor FrP står, og Venstre har vært klokkeklare på at de vil ha endringer i den retningen som nå kom. Høyre har også gitt klar melding om at det var på tide med en oppmyking. Jeg har heller ikke hørt noen motstand fra Arbeiderpartiet. Hvorfor de ikke tok tak i det i sin siste regjeringsperiode får andre spekulere over. Sentrale personer i dagens regjering vil antagelig nevne noe om gjennomføringsevne.

En som skal roses for sin gjennomføringsevne er Sylvi Listhaug. For halvannet år siden lovet hun å gjøre noe med disse foreldede reglene og fra 1. november trer det nye og mer tidsriktige regelverket i kraft. Etter sigende skjedde ikke dette uten en viss kamp mellom Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og selv om det var Listhaug som gikk seirende ut av den kampen er det nok Bent Høie som må møte Kjersti Toppe, og hennes likesinnede, til stadig nye debatter. Disse to var på Politisk Kvarter på NRK P2 senest onsdag morgen og jeg regner med å få høre dem noen ganger til før forskriftsendringene trer i kraft 1. november.

 

Hva blir egentlig lov

 

Tilbake til selve endringene. Det som blir tillatt er: "informasjon om produktenes  egenskaper bl.a. om råvarer som er brukt, tilvirkningsmåte, smak, hva slags mat drikken passer til, kan gi opplysninger om hvor produktet kan fås kjøpt (forhandlere)." Dette er departementets egne ord og de oppsummerer godt hva hele forskriftsendringen går ut på. En får rett og slett lov til å fortelle hvilket produkt en har, hvilken mat det passer til og hvor en får kjøpt det. Utsagn av typen "det perfekte sommerøl" og "prisvinnende IPA" er like lite tillatt som de har vært før. Det samme er "happy hour" og annen reklame utenfor skjenkesteder.

Generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen, er i Aftenposten sitert på følgende uttalelse om endringene:
- Den bidrar til flere gråsoner og en større usikkerhet om hva som er tillatt og ikke. Det er et skritt i feil retning.

NRK.no skriver "Hareide frykter det blir vanskelig å skille nøktern informasjon fra reklame." (Knut Arild Hareide)

Hvordan de får det til at det nå blir vanskeligere å skille hva som er lovlig og ulovlig er for meg en gåte. Under gjeldende forskrifter har bryggerier og utesteder lov å fortelle at de eksisterer, men ikke lov å fortelle hva de selger. Dette gjør gråsonene langt større enn de blir etter de nye forskriftene. Disse uklarhetene har og tvunget mye av informasjonen over på sosiale medier og der er det i alle fall ikke enklere å føre kontroll med falske vennegrupper, styrt av ansatte, og tilsvarende. Behovet for slike krumspring for å kunne fortelle om produkter og arrangemeter er med det nye forskriftene bortimot eliminert.

Kan et bryggeri i dag f.eks. bruke fraser som "vi lager øl fra grunnen av og er sterkt inspirert av det som skjer på den amerikanske vestkysten?? Dette er muligens svada for noen, men vi som skjønner stammespråket vet da at bryggeriet leverer kraftig humlede varer, gjerne med et solid alkoholinnhold. Fra 1. november kan de i stedet beskrive hvert enkelt øl og fortelle om hvilke humler som er brukt, ABV og IBU (Alcohol by Volume og International Bitternes Units). For meg blir det langt mer ryddig og jeg mener det vil hjelpe forbrukerne frem til det produktet de vil ha i stedet for å jakte halvt i blinde for å finne noe de virkelig liker. Det vil og hjelpe kundene til å holde seg borte fra varer de egentlig ikke er interesserte i. De som bøtter i mengder vil uansett ta den vanlige sekspakningen eller bag in box vinen som er billigst.

Jeg anbefaler Gerhardsen, Hareide, Toppe og andre å heller bruke tid og krefter på andre sider av dagens alkoholpolitikk. Hva med å kjøre hardt på finansieringen av Avinor? Denne skjer i dag i stor grad ved Taxfree-salg på flyplassene. En ordning som hverken er bra for folkehelsen, miljøet eller statskassen og en ordning jeg langt på vei er med dere i kampen mot.

 

Eksport

 

En viktig side av forskriftendringen er at den åpner for at norske produsenter kan fortelle sine utenlandske kunder, potensielle og virkelige, nøkternt om sitt vareutvalg. I dag går dette kun motsatt vei. Importører kan hinte til at det ligger informasjon på utenlandske produsenters sider, mens de nasjonale kun kan fortelle at de ikke har lov til å informere. Det finnes riktignok et lite smutthull. En kan få tillatelse til å informere på andre språk enn norsk, om en har en tilstrekkelig eksportandel. Detter er bortimot definisjonen på Catch 22. En kan få lov til å fortelle hvilke produkter en ønsker å eksprotere om en eksporterer nok av dem.

 

Hva bringer fremtiden?

 

Jeg leser i diverse kommentarfelt at enkelte mener dette bare var et lite skritt på veien og at en bør tillate reklame. Dette er jeg ikke enig i. Dette har ikke vært en kamp for alkoholreklame, men for retten til å informere nøkternt, og de fleste som virkelig skjønner bransjen er skeptiske til å tillate reklame. Det en åpning for reklame vil gi er fritt fram for de store internasjonale selskapene. De som har budsjettene til å valse over norske småprodusenter med reklamefilmer, arenareklame og sponsede arrangementer, der de kan fallby sine produkter som gjerne er sterkt overpriset i forhold til kvalitet og tilvirkningskostnad. 

Bryggerier og salgsleddenes videre kamp bør heller gå mot andre håpløse og foreldede regler. Jeg tenker da på forbudet mot alkoholrelaterte logoer på servitørers bekledning, forbud mot å dekorere med gamle aksjebrev fra for lengst nedlagte bryggerier etc.  Om Vin og Brennevinimportørenes Forening, der en del av medlemmene har disse konsernene i ryggen, er enig i den vinklingen er jeg ikke sikker på, men jeg antar at de og nå vil la de nye forskriftene fungere i noen år og se hvordan de påvirker marked, relasjoner og forbruk.

#Nettavise#Norskøl #Ale #Lokalt #Kortreist #Partiotisme #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #utvidhorisonten #Reklame #Forskrifter #Regjeringen #Informasjon 

 

Bryggeriskute søker dekksgutt!

Austmann Bryggeri i Trondheim er på jakt etter det de på fint kaller en "ambassadør". Bak denne tittelen skjuler det seg et sterkt behov for en ny dekksgutt på Austmann-skuten. En dekksgutt som ikke er redd for å ta i et tak eller tre og som tar tak i rett trosse når det trehodede kapteinstrollet slenger ut en ordre. En dekksgutt som er såpass til å sette sjøbein at han ikke bli vasket over bord når brottsjøer og tidevannsbølger treffer Austmann-skuta.


Ekte sjøfolk har tatovering (Foto og arm: Kjetil Andreas Edvardsen)


Maskineri og kunder har de ingen planer om å la deg røre, om du skulle få jobben. De planlegger å piske deg rundt fra kai til kai. Der forventer de at du skal avholde smakinger, gjerne med landkrabber som knapt vet forskjell på saltvann og ferskvann. De vil også bruke deg til å vise skuten frem til gjester som kommer innom. De ønsker til og med å bruk deg til å lære andre om sjølivets gleder, både på skuten og i gjestehavner i Trønderhavet.

De lange seilasene planlegger de ikke å ta deg med på. Du bør derfor ha hjemmehavn ikke alt for langt fra rederiets hovedkontor. De fleste seilasene vil bli gjort uten noen god seilingsplan. Seil vil bli heist når vind og tidevann tilsier at det må gjøres og det er da forventet at du står smilende og blid på dekk, klar til å ta i et tak.

Rederne foretrekker en dekksgutt som allerede er såpass glad i bryggeriet at han ikke har et bryggeri i hver eneste havn han er innom, men de er samtidig klar over at de fleste sjøfolk sliter med å kun ha en enkelt havn å søke tilflukt i.

For å at det i hele tatt skal bli aktuelt å gi deg hyre må du levere en søknad, med oversikt over tidligere hyrer og seilaser, innen solnedgang 30 juli. Finner du ikke ut hvor den skal leveres og vurderes har du ikke håp om å senere finne frem til lune havner, der ølet skal presenteres, og da kan du like gjerne gi opp hele drømmen sjølivets gleder. Det samme gjelder om du er så seilingsdyktig at du ikke skjønner at dette dreier seg om smakinger, omvisninger og kurs.

 

#Nettavisen #Austmann #jobb #Norskøl #Ale #Lokalt #Kortreist #Partiotisme #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #olportalen #utvidhorisonten #Trondheim #Trøndelag #Humor