hits

Jul

La oss hedre juletradisjonene


Det er for tiden mye i massemedia, og ikke minst på diverse blogger, om hvordan våre norske juletradisjoner står for fall. Ettersom jeg regner meg temmelig norsk, både av utseende og sjel, satte jeg meg ned for å tenke gjennom hvilke tradisjoner jeg har med fra egen barndom. 

Handling

Søndagsåpent siste søndag før jul? Glem det. Dette er en nyvinning som er tradisjonsfiendtlig. Denne dagen er "skitnesøndag" og skal brukes til å klargjøre huset til jul. Jeg antar at alle tradisjonsvernere har funnet frem skurekosten, vaskefillen og grønnsåpen og lar kredittkortet kjøle seg ned på denne dagen.

Juletre

Her er tradisjonen at det ikke skal pyntes før lille-julaften. En annen viktig tradisjon er at et ekte tre skal trekkes inn i stuen. Dette kom til Norge tidlig på 1800-tallet og før den tid hevdes det at en dro inn bargreiner for god lukt. Dermed regner jeg det som en selvfølge at tradisjonsforkjemperne ikke lar treet komme lenger enn til bod eller garasje før dagen-før-dagen.

Øl

Neida, jeg er ikke så gammel at Gulatingsloven gjaldt (det var frem til 1274), men det var helt vanlig å brygge hjemme til jul. Da ikke slik hjemmebrygging foregår nå med skikkelige råvarer og skikkelig utstyr. Dette var rett og slett forbudt. Det som ble brygget var Tomtebrygg. Selvsagt med litt ekstra sukker for litt ekstra jule-futt. Litt øl ble riktignok handlet inn, men da utelukkende norsk øl, utelukkende lagerøl (undergjæret) og ikke minst fra lokalområdet. Det siste ble styrt av Bryggerikartellet (nedlagt i 1987) der bryggeriene hadde fordelt landet mellom seg. Dette skulle vel bety at alle juleøltradisjonister holder seg til Tomtebrygg og øl fra sitt lokale bryggeri i julehelgen.

Mat

Jeg er faktisk såpass gammel at fryseboks ikke var vanlig i norske hjem i mine første år. Dette førte til at pinnekjøttet ble servert "ferskt". Det vil si at det kun var røkt og tørket og aldri hadde vært frosset. Noe som igjen gav et klart innslag av lett harskhet fra fettet. Skal tradisjonsmat være tradisjonell må tradisjonsbærerne selvsagt skaffe seg pinnekjøtt tidlig nok til at de kan tørke det passe harskt til julekvelden. 

Sosialt

1. juledag var en av årets helligste dager. Uansett alder gikk en ikke på besøk uten å være høytidelig invitert på forhånd. Yttergrensen var å ringe familie eller svært nære venner og ønske god jul. Med de tiders takster ble det heller ikke lange samtalen. 2. juledag var litt mindre hellig. Ungene kunne i det minste våget seg ut og leke litt i den tradisjonelle jule-snøen, men festligheter og annen alkohol enn den en drakk hjemme var totalt uaktuelt. Slikt kunne jo føre til dansing. Jeg ser for meg at juletradisjonistene ved neste kommunevalg stemmer på partiene som vil gjeninnføre dette og at de holder både seg selv og sine barn hjemme de nevnte dagene.

Nå lever jeg med noen av disse tradisjonene, andre er endret og atter andre er kommet til etterhvert som min lille kjernefamilie har funnet sin egen måte å feire jul på. På samme måte er det med samfunnets tradisjoner. I dag er de absolutt ikke de samme som for 40, 600, eller 1200 år siden. 50 år har jeg nevnt. For 600 år siden var vår jul katolsk og for 1200 år siden var vi ikke engang kristnet som nasjon.

Utfra den settingen tror jeg både mine private juletradisjoner og nasjonens felles tåler disse små justeringene som alle tradisjoner utsettes for. Jeg tenker da på en passe middelvei, et sted mellom å legge tradisjoner til side for å spare våre nye landsmenn og det å påtvinge våre barn opplevelser, mat og forkynnelse uten annen grunn enn at vi måtte gjennom det samme. Om tradisjoner ikke fungerer som en del av vårt dagligliv vil de ende opp som minner eller i verste fall et tablå i en turistfelle.

 

Kjøp en ølbok i julegave

Julen nærmer seg med stormskritt og det kan skorte på gaveidéer til dem som "har alt". Mitt innspill er da å gi dem en bok og gjerne en om øl. Her er fire som er utgitt i år og en som kom i fjor, men som er så god at den bør vurderes under treet i år.



ØL VIN MAT

Jeg har stor sans for tilnærmingen denne boken representerer ved å sette øl og vin likt når det skal velges drikke til mat. Dersom retten allerede er kombinert vil en ha en større mulighet til å finne den perfekte drikken om man begynner med et stort utvalg enn om man fra starten utelater den ene varianten.

Ettersom boken tar utgangspunkt i mat fra Olympen Mat og Vinhus, som baserer sin meny på norske tradisjoner, er det helt logisk at boken begynner med en presentasjon av stedet. Neste del er også svært logisk i mine øyne: Forfatterne beskriver hvordan de mener en bør tenke når en setter drikke til mat. Dette er opplysende, gir et godt grunnlag for videre lesing og bekrefter at Jørgensen og Salvesen har god kunnskap om det de skriver om, men jeg klarer ikke fri meg fra tanken på at det kun vært gjort litt mer presist og lettlest.

Hoveddelen av boken er bygget opp på følgende måte:
Det presenteres en rett fra Olympen, i form av oppskrift og bilde. Hver av de to forfatterne beskriver hvordan de oppfatter maten og hvordan de så har tenkt når de har plukket frem de tre forslagene til drikke som hver rett får.

Jeg innrømmer lett at jeg ikke vet nok om vin til å kommentere valgene som gjøres på det området, men konstaterer at det er spredning i geografisk opphav og for enkelte retter også i vintype (farge). Øl kan jeg litt mer om og her er det ikke tvil om at valgene spenner temmelig vidt, f.eks. foreslås Lambic, Kellerbier og Norsk Pils til sild.

Boken fungerer godt på flere områder. Enklest som en ren kokebok med drikkeforslag til hver rett. Kall dette gjerne et startnivå for dem som vil forske på drikke til mat og vil trekke det litt lenger enn rødvin til torsk og pils til spekemat. For litt mer viderekomne vil den kunne fungere som inspirasjon til både å utfolde seg på kjøkkenet og når det gjelder å finne den perfekte matchen mellom mat og drikke.

Noen småting er det selvsagt å trekke for. Først og fremst den tekniske utformingen av de første sidene. Det blir vel mye vakre men intetsigende bilder fra Olympen og ting som en innholdsfortegnelse strukket over 3 sider, når den hadde fått plass på en. Jeg vil anta at det er trykketekniske grunner til dette, men det må være mulig å ordne det mer elegant. En kunne f.eks. brukt noen sider på å liste opp hvilke varianter av øl og vin som har vært valgt og gitt sidereferanse til dette. Noe som og ville gjort boken mer komplett, i og med at en da kunne finne mat utfra hvilken drikke en har eller hva en ønsker å drikke. Jeg har imidlertd ingen betenkeligheter med å anbefale boken, som gave eller til den som leser dette og gjentar gjerne at den passer til både de som nettopp har begynt å forske på gode kombinasjoner og dem som er på vei, men leter etter mer inspirasjon.

Forfattere: Gustav Jørgensen og Geir Salvesen
Bibere Forlag
ISBN: 978-82-999422-1-8
NOK 348,- (Norli)
Anmeldt eksemplar er tilsendt fra forlaget.

 

NORSK ØL- og BRYGGERIGUIDE

En bok om alle norske bryggeri og ølene de brygger. Noe så lett og samtidig så vanskelig. Hadde boken vært skrevet for 20 år siden ville den knapt blitt et hefte, men det foregår en oppvåkning av smaksløker og en bryggerietablering i Norge som i dag gjør dette til en helt annen oppgaver. En oppgave jeg mener Solem har klart svært bra.

Her kastes det ikke bort sider og trykksverte på innføring i ølets vakre verden. To sider bruke til en kort beskrivelse av de vanligste øltypene og en side brukes til å beskrive oppbygningen av boken, før det først bryggeriet presenteres. Presentasjonen er alfabetisk og hvert bryggeri får en side om selve bryggeriet og et tilstrekkelig antall sider til å presentere deres ølutvalg. Her er fornuftig nok sesongøl og engangsbrygg utelatt. En faktaboks på siden om bryggeriet gir informasjon om adresse, når bryggeriet er etablert og antatt produksjonsmengde i 2015. Som ølnerd kunne jeg her tenkt meg å også få med størrelsen på bryggverk og gjæringskapasitet, men skjønner at et sted må grensen gå. Hvert øl er presentert enkelt informativt og ryddig med bilde, stil, styrke og en kort beskrivelse. Det er også gitt plass til bryggeripuber og gårdsbryggerier i boken. Disse er plassert bakerst og her er presentasjonen litt mindre strømlinjeformet. To sider med bryggeri som er i ferd med å starte opp er også tatt med og siste del av boken er en ryddig oversikt over bryggerier og deres øl i form av en innholdsfortegnelse.

Boken gir oversikt over norsk bryggerier på en måte som vi ikke har sett før og jeg vet at den allerede er et kjærkomment verktøy for ansatte på spesialforretninger for øl. Det bør den også bli for ansatte i dagligvareforretninger og ikke minst i utelivsbransjen. I tillegg vil den passe godt som et oppslagsverk for alle som er interessert i hva som finnes av norsk øl. Den vil være høyaktuell et års tid før den blir litt avleggs, og om 5 år vil den være en skikkelig godbit for å ha kontroll på hva vi har hatt tilgjengelig av øl tidligere. Jeg håper inderlig at Solem vil lage oppdaterte varianter, f.eks. annethvert år og at han da tar med en fylkesvis innholdsfortegnelse av bryggerier.

Kort oppsummert en bok som passer alle med interesse for norsk øl.

Forfatter: Knut Albert Solem
Vega Forlag
ISBN: 978-82-8211-459-2
NOK 399,- (fra forlaget)
Anmeldt eksemplar er tilsendt fra forlaget.

 

ØL- og MATBOKA



En praktbok med der øl matches til god mat.
Jeg anmeldte denne tidligere i desember under tittelen "Bok til inspirasjon og glede"

Forfatter: Jørn Idar Almås Kvit
Front Forlag
ISBN: 9788282602983
NOK 395,- (fra forlaget)

 

ØLSMAKING, finn din favorittøl

Dette er en bok som gir en god innføring i ølets mystiske og fantastiske verden.
Jeg anmeldte den tidligere i år under tittelen "Lærebok i øldrikking"

Forfatter: Gustav Foseid
Kagge Forlag
ISBN: 978-82-489-1652-9
NOK 399,- (fra forlaget)

 




DEN NORSKE ØLREVOLUSJONEN, Hjemmebrygging i stor skala

Egentlig tre bøker i en: Historien om 8 bryggerier, lærebok i ølbrygging og en nydelig bildebok fra bryggemiljøet.
Jeg anmeldte denne i fjor på Ølportalen

Forfattere: Gahr Smith-Gahrsen, Hugo Ivan Hatland, Skjalg Ekeland
Kagge Forlag
ISBN: 978-82-489-1524-9
NOK 449,- (fra forlaget)


De linkede eksemplarene er også tilsendt fra forlaget, men på den annen side gjelder også dette for alle journalistiske anmeldelser der leser.

 

#Nettavisen #NAbloggerne #olportalen 
#Ale #Lokalt #Kortreist #Brunblogg #Bryggeri #Brygg #bok   

 

 

Test av Julebrus

Det er snart jul og dermed på tide å finne ut hvilken julebrus som faller best i smak hos de unge håpefulle? Jeg mener at når jeg bruker tid på å smake meg frem til hvilket juleøl jeg foretrekker så bør det være en selvfølge at mine håpefulle får den samme muligheten når det gjelder julebrus. Jeg tok meg derfor en runde på butikkene i nærheten; Meny, Rema og Coop Extra og handlet inn det jeg fant av julebrus. Totalt ble dette 8 varianter. De sukkerfrie ble stående av flere grunner. Hovedsakelig fordi vi ikke har gode erfaringer med smaken, men med sønner som absolutt ikke trenger tenke på kaloriinntaket ser vi heller ikke noen grunn til å jobber for mer sukkerfritt på dette området.


Det jeg fant av julebrus på butikkene i nærheten.

Den utnevnte juryen bestod av 4 unge menn i alderen 13 til 16. For å unngå forsøk på bestikkelser og fare for hevn fra overentusiastiske julebrus-fans holdes deres navn hemmelig. Selve testingen ble utført som en blindtest der fire og fire varianter ble servert og målt opp mot hverandre. Herfra gikk så to videre fra hver gruppe til en "finale", der vinneren ble kåret. Det ble gitt terningkast for hver enkelt runde.

Første gruppe bestod av Lerum Julebrus, Hansa Julebrus, Norgesgruppen Julebrus og Grans Julebrus. Ettersom testen ble gjort i Bergen av unge bergensmenn er det litt overraskende at Hansa røk ut allerede her. Norgesgruppen var en klar taper og Lerum og Grans gikk videre til finalen.

Den andre gruppen var satt sammen av Oskar Syltes Rudolf og Nissen, Ringnes Julebrus, CB Julebrus og Hamar og Lillehammer Julebrus (Ringnes). Oskar Sylte og Ringnes gikk videre til finalen, men det bør påpekes at eldstemann i testpanelet hadde en forkjærlighet for Hamar og Lillehammer, som og var den mørkeste/bruneste av alle de testede variantene.

Hva det egentlig smakte ble det snakket lite om rundt bordet, men det var enighet om at en av de som kom dårligst ut rett og slett smakte såpe. Resten gikk mer i diverse varianter av søtt og hint av diverse bær eller frukter.

Finaleheatet bestod dermed av Lerum, Grans, Oskar Sylte og Ringnes. Sistnevnte kom sammen med Lerum inn på en delt tredjeplass. Oskar Sylte Mineralvannfabrikk okkuperte andreplassen og vi kan gratulere Sandefjord og Grans Bryggeri med en forholdsvis klar seier.

Dermed har vi og et par andre familier i nabolaget avgjort hva som skal på bordet i romjulen. Om du vil bruke det vi kom frem til i denne testen er selvsagt helt opp til deg. En variant som kan anbefales er å arrangere en egen test. Du får i så tilfelle en trivelig liten happening og muligens et par overraskelser på hva ungene, og gjerne du selv, foretrekker av julebrus. Alt du trenger er brusen, plastglass, sprittusj (til merking av glass) og ark med testoppsett, som du lager selv, og selvsagt en som er så lite julebrustørst at h*n kan stå for gjennomføringen av testen.

 

#NAbloggerne #Nettavisen #Ale
#Lokalt #Kortreist #olportalen #utvidhorisonten #grunnavgift #julebrus #jul

Julebrus til blodpriser

Har du sjekket literprisen på julebrus i små forpakninger? Det har jeg gjort, i forbindelse med planleggingen av en liten julebrustest, og jeg fikk hakeslipp så kraftig at jeg kjenner det i nakken ennå.


Her burde det selvsagt vært et bilde av et par bokser med julebrus, men jeg gidder rett og slett ikke betale 40 kroner for å få tatt et bilde.

 

I mine nærbutikker koster en halvliterboks med Hansa Juleøl fra 19,90 til 21,50. Dette tilsvarer 39,80 til 43,00 per liter. I 0,33 flasker er vi oppe i 45,15 for literen. Jeg finner også julebrus på halvliterflasker i samme prisområde. Lærums Julebrus går f.eks. for kr. 43 per liter. I mine øyne er dette priser som er helt hinsides når de måles opp mot andre varer. For mitt vedkommende er øl noe av det mest nærliggende å sammenligne med. I de samme butikkene finner jeg standard pilsnerøl, fra f.eks. Ringnes, i halvliterboks, til 48,40 for literen. Vi er med andre ord nede i en forskjell på ca. kr. 5 for literen og kr. 2,50 per boks.

Øl har flere og dyrere ingredienser enn julebrus og det har høyere tilvirkningskostnader. På toppen av dette har det høyere særavgifter. For en boks brus finner jeg at den er kr. 1,60. For øl er alkoholavgiften kr. 10,36 for en halvliter. Allerede der har vi med andre ord funnet mer enn forskjellen i pris og så skal det legges 25% mva. på toppen.Grunnavgift og andre miljøavgifter er like for begge produkter. Nå koster det riktignok litt mer å få en sesongvare i butikken enn en helårsvare, men det ser uansett ut til at enkelte priser julebrusen solid opp. Det er jo tross alt snart jul - i 1/6 av året. 

Det mest ironiske med det hele er at prisen for de små forpakningene er drevet opp av staten. Miljøavgiftene for flasker er like uansett størrelse og bokser har engangsavgift (grunnavgiften) uansett om de blir pantet eller ikke. Resultatet av dette er at en får en halvliter brus på boks eller flaske for ca. 20,-, mens en kan kjøpe 1,5 liter for ca. 20,-. Sukkerforbruk, helse og helhet betyr tydeligvis lite når det kan settes "miljø" fremfor en avgift. Enkelte politikere vil heller smelle på litt ekstra avgifter på sukkerholdige varer. At dette vil gjøre minimalt med kvantumsrabatten på brus tror jeg vi vil slite med å forklare dem.

Jeg har tidligere skrevet om grunnavgiften.

Butikkene som ble besøkt var Meny, Rema og Coop Extra. 

#NAbloggerne #Nettavisen #Ale
#Lokalt #Kortreist #olportalen #utvidhorisonten #grunnavgift #julebrus #jul