hits

Innovasjon

Kaoset vi kaller juleøl

Foto: Lasse Lukacs / Ølportalen
Foto: Jarl W. Alnæs / Ølportalen

"Har du smakt årets juleøl"? Et spørsmål en gjerne kunne få i lunsjen på jobben når de nærmet seg jul i de dager juleøl var enkelt. Da det var å ta seg en tur på polet og kjøpe noen flasker til julemiddagen, eller nøye seg med noen flasker fra lokalbutikken (eller ølmonopolet i kommunen), og alt var en eller annen variant av mørk maltrik lager? Det er faktisk ikke så mange årene siden det var normalen for de fleste her i landet, men i dag er situasjonen en helt annen. Det er egentlig temmelig kaotisk.

I 2014 hadde Vinmonopolet 107 juleøl i sine lister,
44 norske og 63 importerte.*
I 2015 hadde Vinmonopolet 160 juleøl i sine lister, 
69 norske og 91 importerte.*
I 2016 hadde Vinmonopolet 176 juleøl i sine lister,
100 norske og 76 importerte.*
I 2017 har Vinmonopolet 201 juleøl og 1 julemjød i sine lister,
112 norske og 90 importerte.

Som en del av denne fordoblingen fra 2014 til i år har vi fått en tilstrømning av nye stiler som forbindes med jul. Hva med en Jule-IPA? Ølet som forbindes med varme sommerdager i India blir nå markedsført som juleøl. Det samme gjelder "lillebroren" Pale Ale. Dette forfriskende ølet vi gjerne velger i sommermånedene. Ikke det at jeg regner hveteøl, lys lager, lys ale, saison eller mjød som så mye mer julete. Barley wine, brown ale, klosterøl, mørk lager, scotch ale, red ale, amber ale, porter og stout er som stiler en smule mer julete, men er det juleøl? Det samme spørsmålet kan stilles om det ene surølet som er listet.
Totalbildet blir absolutt ikke bedre av at en rekke bryggerier insisterer på å bruke det samme navnet på sine poløl og butikkøl. Selv vi som er "litt over snittet interessert" sliter til tider med å holde styr på hva røde, lilla, grønne, sølvfargede og gullfargede etiketter skal symbolisere av styrke og smak. Det at en del varianter er ute i forskjellige årganger er litt lettere å holde styr på, i alle fall så lenge det er merket. Det samme gjelder fatlagrede varianter.

Hvorfor satser egentlig så mange bryggerier og importører på juleøl? Det kan i utgangspunktet se ut som ren og skjær galskap. Kunne de ikke heller satset på øl som blir solgt hele året? 
Forklaringen er forholdsvis enkel og todelt. Første punkt er at det er lettere å få varer inn på "polet" til juleølslippet enn via vanlige tendere eller testutvalget. Juleøl er noe mange kunder og dermed alle butikkene vil ha og dermed er en garantert en god spredning og omsetning. Den andre delen er mengden øl som omsettes på Vinmonopolet i november og desember. Frem til 2011 utgjorde salget disse to månedene over 50% av "polets" årsomsetning av øl, målt i liter. Andelen har gått gradvis nedover etter dette. Noe som ikke skyldes nedgang i salget disse månedene, men den kraftige økningen i "polets" ølsalg resten av året. Fra 2011 til 2016 har omsetningen av øl mer enn doblet seg (+126,6%), mens omsetningen i julemånedene "kun" har gått opp 70,4%. Det var i fjor på 36,9% av årsomsetningen, noe som gjør at det fortsatt bæres 3 ganger så mye øl ut fra "polet" i november og desember som i en vanlig måned.

Kan så juleøltestene i media hjelpe oss å finne frem i dette virvaret?
Egentlig ikke. Jeg har gått gjennom det meste av tilgjengelige tester, men konsentrert meg om de norske. Totalt har 188 øl blitt testet. 102 poløl, 82 butikkøl og 4 alkoholfrie, men ingen av enkelttestene hadde med mer enn ca. 150 varianter. 10 av de listede norske juleølene har med andre ord ikke vært med i en eneste test. For butikkølene kan jeg garantere at antallet utelatte øl er mye høyere. Når testene så kårer vidt forskjellige vinnere, som de utbasunerer er årets beste juleøl, og langt fra er enige i karaktersettingen blir vi ikke stort klokere av dette heller. Enda verre blir det når samme øl får terningkast 2 i en test og 5 i en annen.

Gjennomsnittlig alkoholstyrke for polølene i disse testene var forøvrig 7,6%. For butikkøl er snittet, ikke overraskende, 4,6% og for de alkoholfrie ligger vi på 0,6%** 

Den eneste konklusjonen jeg kan komme til etter denne gjennomganger er at dere bør gå sammen med naboer og venner, kjøpe inn forskjellige juleøl, og kjøre en privat test. Det er ikke sikkert dere blir så veldig mye klokere, men trivelig bør det i alle fall bli.

* For 2014 - 2016 er ikke Vinmonopolets lister for juleøl lenger tilgjengelige og tallene er derfor hentet fra alternative kilder.
** Alkoholfritt ihht. loven er ikke det samme som fritt for alkohol

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #juleøl #jul #ølnerd #ølhund

Har du hørt det?

"Øl er den nye oljen"

"Øl er den nye vinen"

"IPA er den nye pilsen"

"Jeg liker ikke sånn ale"
  er erstattet av

"Kan jeg få en IPA-pils"?

"Vil du ha en Indian Pale Ale"?

"Jeg liker IPA, men ikke sånt bittert øl"

"Hvorfor heter det India når det er fra USA?"

"Hvorfor heter det Indian når det er fra England?"

Verden har gjenoppdaget ølet og Norge har gjenoppdaget ølet. Landet er fullt av selvutnevnte øleksperter. Mange av disse  har imidlertid kun skrapt i overflaten av hva dette fantastiske produktet har å tilby. Dermed går hopetall av mennesker rundt og påstår de liker håndverksøl, mens de begrenser seg selv til den amerikanske varianten av IPA og sper på med litt pale ale. Gjerne uten at de selv vet forskjellen.

Øl er så mye mer enn dette. Øl er en forfriskende seidel i en rådhuskjeller i en tysk småby. Øl er det disige innholdet i en femlitersdunk du har fått fra en bonde på Voss. Øl er bær og vørter som har kost seg på et gigantisk trefat i tre år. Øl er en nesten flat bitter på en gammel engelsk pub. Øl er det det hjelpeløse brygget naboen har laget og er stolt av eller det fantastiske brygget du selv har laget hjemme på kjøkkenet. Øl er den gyllne vesken fra et bryggeri i et kloster. Øl er en bayersk ølhage som stenger når solen går ned. Øl en boks standardisert nordisk lager på en fjelltopp du nettopp har besteget. Øl er å bruke over en time på å nyte en flaske oljemørket fluidum mens du stirrer inn i flammene og lar tankene vandre. Og øl så mye mer enn dette.

Selvsagt kan en ikke forlange at alle som hevder de kan en del om øl skal ha oversikt over alt dette, men det er da ikke for mye forlangt at det skilles mellom ensporede humlehoder og ekte ølinteresserte?

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle  #olportalen #utvidhorisonten #ølscenen #konkurs #lyslager

Nye kjendisøl

For en tid siden ble det kjent at Hansa Bryggeri og Leif Einar "Lothepus" Lothe skal samarbeide om et øl. Dette er selvsagt en pils og den har fått arbeidstittelen "Lothepils" Nå dukker det opp rykter om at andre bryggerier også har kjendisøl på gang.

Ringnes skal visstnok være i samtaler med Petter Pilgaard om en Petter Pilgaard Pilsener. Ølet beskrives som lett og uten videre dybde. Den er planlagt solgt i topakning med et fruktøl kalt Vendela Kirsebærbombe. Et øl med elegant kropp og lyst lett hode.
Partyvertinne Sigrid Maltkværn hos Ringnes forteller at denne kombinasjonen garantert vil gi høy temperatur, gode vekstforhold og rikelig med tørrhøy på låven. Presseuttalelsessjef St. Nicolas Ølgaard er litt mer avmålt og nøye seg med å fastslå at de har tro på kombinasjonen.

Aass i Drammen hiver seg også på trenden med en Herodes Falsk IPA. Rykter sier at dette egentlig er deres pale ale med ny etikett, men at de samtidig mener dette er helt greit så lenge ølet er merket med "Falsk". 

Borg Bryggerier gjør det enkelt og har gått i forhandlinger med Bjørn og Benny Borg om to varianter av folköl. Her hiver en annen Bjørn, han med etternavn Eidsvåg, seg inn i diskusjonen og påpeker at han er både folkelig og glad i øl, uten at det ser ut til å påvirke Borgs planer.

Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri ryktes å være nær et kompromiss med Bjelleklang om et øl som anbefales servert varmt og nøgent til kjære venner.

Det er selvsagt opp til deg om du vil tro disse ryktene. Selv er jeg overbevist om at de vil gjære godt og reise lang. Muligens fordi jeg har startet dem selv.


God pinse

 

Hvor innovativt var dette?

Siden 1999 har Bergen Matfestival vært arrangert første helgen i september. For 5 år siden kom samarbeidet med Bergen Ølfestival til og denne ølfestivalen vokste raskt til landets største. Festivalene arrangeres felles og er dermed med å kniver med Matstreif, inkludert festivalen Norsk Drikkekultur, i Oslo om å være landets største totalt sett. Det som skjer i Bergen denne helgen er med andre ord såpass etablert og stort at Innovasjon Norge, som står bak Matstreif, burde fått det med seg. Noe de tydeligvis ikke har gjort, for Matstreif, som tidliger har vært holdt andre helgen i september, er i år lagt til samme helg som festivalen i Bergen.



Dermed arrangeres landets to største mat- og drikke-festivaler samme helgen. Noe som ikke kan betraktes som spesielt innovativt. Dette er ikke noe problem for den vanlige besøkende. Slike festivaler er noe en stort sett går på i nærheten av der en bor. Små utstillere kan derimot fort havne i en spagat mellom å pleie eksisterende kunder eller prøve å skaffe seg nye. På toppen av det hele har Innovasjon Norge, som står bak datoflyttingen, hjulpet en del av de involverte matprodusentene og bryggeriene i gang eller med spesielle prosjekter.

En annen sak er hvor lett det nå blir å få dekning i aviser, radio og TV for to samtidige festivaler. Dekning som er gull verdt for både festivaler og utstillere.

Det skal riktignok sies at ledelsen i Matstreif la seg paddeflate da de ble kontaktet av Bergen Matfestival, og at en har en felles forståelse for datoer de neste par-tre årene, men dette er både lite og sent. Spesielt når en ikke legger ut noen form for forklaring i det offentlige rom og det utad fremstår som om en kjemper mer mot hverandre enn sammen. Om Matstreif virkelig vil være med å hjelpe småprodusenter frem og ikke bar arrangere NM i forskjellige matvarianter bør de få en forklaring på plass på hjemmesider og facebooksider temmelig raskt.

Et felles mål bør uansett være å gi småprodusenter flest mulig og best mulig arenaer å vise seg frem på.

Litt tall:

Matstreif, inkl. Nors Drikkekultur, har utfra nettsidene 182 utstillere. Dette inkluderer rene forhandlere som Bama og Meny.
Norsk Drikkekultur skriver at de i fjor hadde 36 utstillere med 169 forskjellige øl. I år er det listet 35, inkludert 3 siderier.

Bergen Matfestival/Ølfestival har listet 141 utstillere, som alle er produsenter, og har i tillegg noen få utstillere/samarbeidspartnere som kommer litt på siden av hovedtemaet.
Bergen Ølfestival har listet 41 bryggerier, alle norske, og 412 forskjellige øl.

TILLEGG

Etter at jeg la ut dette fikk jeg et innspill på at det ikke bare er Matstreif som har funnet ut at de skal "elge seg innpå" Bergen Matfestival/Ølfestival sin tradisjonelle helg. Bergen Vinfestival, som tidligere har vært holdt helgen etter BM/BØ, arrangeres også samme helg. 
For meg handler alle disse arrangementene om smak, men jeg er ikke sikker på at alle vinfolk ser det på samme måte. Det blir uansett fort en utfordring for både bransjefolk og private som gjerne vil oppleve det beste av både mat og drikke. Totalfremmøtet og eksponeringen for utstillere blir neppe større av en slik sammenklumping.

#Nettavisen #nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #Innovasjon #matfestival