hits

Håndbrygget

Den misforståtte ølstilen

 

En samling norskbrygget bitter
 

For noen uker siden traff jeg en gammel studiekamerat på en ølbutikk. Han har tydeligvis fått med seg min interesse for øl og spurte om jeg hadde noen anbefalinger. Noe av det første jeg foreslo av Nøgne Øs Bitter. Dette ble raskt besvart med at han ikke var så glad i de veldig bitre ølene. Der og da gikk noe opp for meg. Denne misforståelsen er antagelig en av grunnene til at en av ølstilene jeg virkelig setter pris på er så vanskelig å finne på butikkene rundt omkring i landet, og til at det som kommer på Vinmonopolet av bitter og ESB (Extra Special Bitter) gjerne forsvinner fra utvalget nesten like raskt.

La meg begynne med det grunnleggende. Øltypen Bitter er ikke spesielt humlet og ikke spesielt bitter på smak. Den nevnte Nøgne Ø Bitter, som faktisk er en av de bitreste på markedet, klokker inn på 30 IBU (International Bitter Units). Kinns Jubileum nøyer seg med forsiktige 15 IBU. Til sammenligning har 7 Fjells Småtøs (Blonde) 28 IBU og Lervigs Lucky Jack (Pale Ale) 45 IBU. En standardisert norsk pils ligger rundt 20 IBU.

Her skal det sies at beregnet bitterhet ikke forteller alt og den opplevde bitterheten påvirkes av restsødmen i ølet. Litt forenklet kan en si at det blir som salt og sukker i maten. Du merker godt 1,3% salt i Sørlandschipsen, mens søtheten i Kellogg's Corn Flakes skjuler godt at den inneholder nøyaktig samme saltmengde.

Bitter er egentlig en variant av Pale Ale og navnet skriver seg tilbake til en tid da de fleste øl var både mørke og søte. Når de amerikanske variantene av ales nå har skyllet inn over oss og totalt endret hva vi oppfatter som bittert øl kan navnet lett bli misvisende. De overlevende engelske variantene har i tillegg blitt utsatt for mye av den samme behandlingen som vår lyse lager ("pils"). De har blitt presset smaksmessig for å få ned prisen og navnsettingen har vært noe tilfeldig. Det siste gjør at en ikke alltid klarer å skille engelsk Bitter, IPA og det enda mer uklare Pale Ale fra hverandre. Noen av de engelske har imidlertid overlevd og det har etterhvert kommet til nye som er verdt å smake, i England og her hjemme.

Tar du med deg en anstendig Bitter får du et øl som lettest beskrives som "tilbakelent" og som har en god tilpasningsevne til mat. Humlene som brukes gir det en rund og fin avslutning med jordnære toner og er den skikkelig laget hviler dette på en lett behagelig maltsødme.
 
 
Studiekompisen tok forøvrig kontakt et par dager senere. Han var fornøyd med min anbefaling og regnet med at det kom til å bli mer bitter på ham fremover. Min oppfordring er derfor at du tar med deg en neste gang du er på butikken eller Vinmonopolet og gir den en sjanse. Om du ikke klarer dette på egenhånd får jeg heller komme tilbake med noen konkrete anbefalinger.

 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #bitter

Norges cooleste bryggeri

En liten times kjøring fra Skien og 10-12 minutters kjøring, langs R36, fra Bø og sørover, finner du Gvarv. En bygd med ca. 1000 innbyggere. En bygd som lenge har vært mest kjent for at det er kaldt om vinteren, varmt om sommeren og at det dyrkes mye frukt der. Nå har Gvarv imidlertid blitt satt på kartet av andre grunner. Et lite bryggeri ved navn Lindheim Ølkompani.

Bryggeridirektør Ingeborg Lindheim og Bryggerimester Eivin Eilertsen (Foto: Trond W. Andersen)

 

Verdens største nettsamfunn for ølinteresserte, Ratebeer.com, kåret de beste nykommerne i 2014, som de gjør hvert år. Ølkompaniet var ikke mer beskjedne enn at de inntok 5-plassen på denne listen. Dette i konkurranse med noen tusen andre nyetableringer rundtomkring i verden. Bak dette ligger besluttning om å flytte fra Trondheim, hardt arbeid og en porsjon flaks, men de detaljene får vi ta ved en annen anledning. Denne artikkelen skal handle om noe av det som skiller Lindheim Ølkompani fra resten av de norske bryggeriene: Villgjær og Coolship.

Da Ingeborg Lindheim tok med seg samboer Eivin Eilertsen og flyttet hjem til odelsgården Lindheim følte de at de måtte satse på noe mer enn kun fruktdyrkingen. Dette ble, som dere har skjønt, et eget bryggeri. Bryggverket ble kjøpt inn fra San Diego og satt opp i låven. Videre var det naturlig å ta i bruk frukt fra gården i bryggingen. Det er disse ølene og solide samarbeidsbrygg, med Lervig, Pizza Port, Edge og andre, som virkelig har satt Lindheim og Gvarv på kartet. Bryggmester Eivin gir seg imidlertid ikke med dette.


Eivin Eilertsen viser frem noen av fatene med surøl.

 

I fjor høst fikk han laget en coolship hos lokale håndverkere. En coolship er et stort flatt kar som, før vi fikk mekanisk kjøling og varmeutvekslere, var den vanlige metoden for å kjøle ned vørteren etter mesking og koking. I dag er coolships noe en stort sett finner hos surølbryggeriene i Belgia. Bryggeriene som bokstavelig talt har gjæren i tak og vegger. For et bryggeri som i hovedsak brygger med ?temmet? er dette verken mulig eller ønskelig. I oktober ble derfor coolshipen satt ut i nærheten av eplehagen, fylt med fersk varm vørter. Mens bryggeren både spiste middag og drakk kaffe fikk den naturlige gjæren, som alltid er til stede på frukt, god tid til å trekke mot, og ned i, coolshipen.

I vinter har de bygget et eget rom for coolshipen på låven. Dette er et rom der hele endeveggen (gavlen) er så åpen at gjæren kan komme inn og finne sin plass i fremtidige brygg, men så tett at ikke fugler og dyr kommer seg inn. Når fruktsesongen er i gang igjen skal fremtidige brygg nedkjøles og ?infiseres? her, før de pumpes ned på tønnerommet i etasjen under. Også disse vil bli stående i årevis og flere av dem bli tilført frukt fra egen produksjon.

Coolshipen på plass på låven (Foto: Lindheim Ølkompani)

 

Denne måten å samle gjær på er spennende, men bryggeren har ikke mye kontroll på hvilke gjærtyper som kommer i karet og hvilken av dem som er den sterkeste, formerer seg mest, og dermed står for produksjonen av både alkohol og smaksstoffer. For å få mer kontroll over dette har Lindheim inngått et samarbeid med Oslofjordfondet. Det settes ut beger rundt omkring på gården. Disse samler opp de forskjellige gjærtypene som er i luften. Prøvene vil så bli analysert i et av Nofima sine laboratorier.

Til sist et lite tankeeksperiment. Se for deg at innsamlingsprosjektet oppdager en egen Lindheim-gjær. En gjærstamme som kan rendyrkes i laboratorium, og som til syvende og sist kan ende opp tilgjengelig for bryggere over det meste av verden. Det ville virkelig satt Gvarv og Lindheim på kartet, men dette er Ingeborg og Eivin for coole til å drømme om eller diskutere med artikkelforfatteren. De dyrker sin frukt, de brygger sitt øl og de selger ølet til puber i Norge, Danmark og Spania. og bryter opp i hverdagen med et og annet krankupp i storbyen. Forrige helg kuppet de begge Mikkellers barer i Køvenhavn.

 

#Nettavisen #NAbloggerne #Lindheim #Ølkompani #Brunblogg #ølblogg #norskøl #håndbrygget #cool #coolship #drikke #ale



10 grunner til å drikke håndlaget øl

Øl fra mikrobryggerier, eller håndlaget øl som jeg foretrekker å kalle det, blir stadig mer populært og lettere tilgjengelig. Du har muligens kikket litt på disse hyllene i butikken eller på polet, og lurt på om det har noe for seg å prøve noe av dette ølet. Her får du 10 mer eller mindre gode grunner til å ta med en flaske eller to neste gang du er ute etter øl.


Foto: Quinn Dombrowski, Flickr, Creative Common

1. Aroma

Stikker du nesen ned i et pilsglass vet du hva du finner, og stikker du nesen ned i en bayer er det i all hovedsak de samme duftene som treffer neseveggene - uansett hvem som har laget den. Det å stikke nesen ned i et glass med håndbrygget øl er en helt annen sak. I IPAs og Pale Ales kan du finne grapefrukt, appelsin, furu, jord, nøtter og mye annet i skjønn forening. I mørkere øl kan du finne kaffe, sjokolade, lakris, lær, eik og en mengde andre dufter.
Prøv en håndlaget øl og lag fest i din egen nese. 

2. Smak

De aller fleste håndlagede øl smaker mer enn øl brygget på store automatiserte anlegg. Dette kommer av mengden råvarer som brukes, og at filtrering og pasteurisering er bortimot ikke-eksisterende. Pasteurisering vil gjøre ølet mer holdbart og filtrering vil gjøre ølet klarere, men begge prosessene fjerner noe av smaken. Dermed smaker håndlaget øl rett og slett mer, og i mine øyne bedre.
Prøv en håndlaget øl og få dine smaksløker til å våkne. 


Foto: Sussane Nilsson, Flickr, Creative Common

3. Varer lenger

Dette punktet er selvsagt en direkte følge av pkt. 1 og 2. Med så mye lukt og smak er det mange opplevelser som skal tas inn. Dermed blir det lenger mellom munnfullene, enn når en drikker fluidum der en stadig må etterfylle, for i det hele tatt finne nevneverdig med smak.
Prøv en håndlaget øl og få tiden til å gå saktere.

4. Tilsetningsstoffer

Målt mot øl fra de tradisjonelle bryggeriene er dette punktet forholdsvis tynt, rett og slett fordi de heller ikke bruker nevneverdig med tilsetningsstoffer her i landet. Målt mot vin er det høyst reelt. Et par skandaler med diverse ulovlige tilsetninger i europeisk vin er en sak og kan skyldes enkelte "utskudd" i bransjen. Det er er mer betenkelig er at vinprodusentene jobber hardt mot et forslag i EU om å kreve innholdsfortegnelse på alkoholholdig drikke. Produsentene av håndlaget øl går den motsatte veien. De vil gjerne dele med forbrukerne hva produktene deres inneholder og det er tilnærmet utelukkende rene naturlige råvarer. En del av dem deler også sine oppskrifter på nettet eller oppgir dem på forespørsel.
Prøv en håndlaget øl som en del av et sunnere kosthold.



Foto: Ali R, Flickr, Creative Common

5. Distriktsvennlig

Det er en kjensgjerning at det fleste industribryggerier ligger i, eller ved, en forholdsvis stor by. Håndverksbryggeriene derimot ligger stort sett der bryggeren som startet det tilfeldigvis bodde. Dermed kan det konkluderes med at det å drikke håndlaget øl er god distriktspolitikk. Utfra dette regner jeg med at Senterpartiet kun serverer kortreist mat og håndlaget kortreist øl på sine møter og ikke importerte jordbruksprodukter som f.eks. vin.
Prøv en håndlaget øl og støtt bosetningen i distriktene.

6. Sysselsetting

Dette punktet forklarer seg nesten selv. Det krever mer tilstedeværelse og kjærlighet å produsere håndlaget øl enn å produsere øl med et fullautomatisert bryggeanlegg . Det kreves også mer innsats for å flaske, gjerne for hånd, enn å fylle opp en tankbil og kjøre ølet ut til tanker på puber og barer.
Prøv en håndlaget øl og vær med på å skape nye arbeidsplasser.


Foto: Charlie Essers, Flickr, Creative Common 

7. Fellesskapet

Som nevnt over krever håndlaget øl mer arbeidskraft. Dette gir selvsagt mer skatt i kommunekassen. I tillegg inneholder mye av det håndlagede ølet mer alkohol enn de mer industrielle variantene og dette vet staten å sette pris på (avgiftsbelegge). På toppen av det hele kommer det meste av håndlaget øl på engangsflasker som det er miljøavgift på, selv om de ikke er mindre miljøvennlige enn gjenbruksflaskene.
Prøv en håndlaget øl og støtt både stat og kommune.

8. Sosialt

Om du på et utested bestiller «en øl» (pils) eller «et glass rødvin» (husets) er du like spennende som VG fra forrige uke, og vil bli lagt mindre merke til enn hvilken farge veggen på toalettet har. Om du derimot bestiller en håndlaget øl øker sjansen for oppmerksomhet radikalt. Du kan plutselig bli spurt om hva du har i glasset eller får tips om hva annet du bør prøve.
Prøv en håndlaget øl og få nye venner.


Foto: Christopher Lehault, Flickr, Creative Common

9. Penere å se på

En pils er en pils er en pils er en pils ?.., mens håndlaget kommer i «alle» farger og fasonger. Mørke, lyse, skumrike, skumløse, klare, disige, gule, brune, oransje, sorte, brune.
Prøv en håndlaget øl og spar penger på borddekorasjoner.

10. Passer bedre til mat

Vin passer helt greit til en del retter, men øl passer faktisk til flere. I tillegg passer øl bedre til mange  retter. Håndlaget øl kommer i flere varianter enn det som kjøres ut på markedet i store mengder. Dette gir da bedre muligheter for å finne et øl som passer til hver enkelt rett. I tillegg har det meste av ølet mer smak og kan dermed matche kraftigere mat.
Prøv en håndlaget øl til maten og opplev at totalopplevelsen er større enn summen av maten og drikken.


#Nettavisen #NAbloggerne #Håndbrygget #Ale #ølblogg #brunblogg #Humor #ØlogMat #Mat #Drikke #Helg #Horisontutvidelse