Slaget om ølmarkedet


Hjemmebryggere, med bryggerier som vokste dem over hodet slik at de plutselig ble daglig leder i stedet for bryggere, fikk først konkurranse av de tradisjonelle bryggerienes liksom-håndverk. Deretter kom de i uorganisert flokk. Investorer, som tror uteliv og bryggeri er to sider av samme sak eller mener ølmarkedet er klart for plukking på samme måte som mobilmarkedet på 90-tallet. Importørene som mener totalt overprisede standardprodukter er vil bli ettertraktet. Det er jo "spesialøl" og slikt er vel folk villige til å betale for? (Svaret er stort sett: Ja, en gang.) Gårdbrukere som faller ned på øl som bijobb, men like gjerne kunne valgt barnepark eller lakserøkeri. Hjemmekontorbryggeriene som mener et bryggeri kan bygges ved å sitte i sofaen bestille et par brygg og sende disse ut på markedet. Etter disse kom butikkjedene. De som mener Grandiosa uten paprika og ny størrelse på pakken med kjøttdeig er innovasjon. De kaster seg nå inn i  dansen rundt ølrevolusjonen.

I et slikt landskap må noe, eller noen, gi etter. Enten blir forbrukernes krav enda lavere eller så vil en del bryggerier (i ordets videste forstand) måtte legge inn årene.
Jeg spår en kombinasjon.

På den ene siden vil de som har drukket sin vante standardiserte pils (lys lager) i årevis neppe bli en kritisk kvalitetsbevisst forbruker over natten. Denne gruppen finner seg et par produkter som oppfattes som er beder enn dem som ble drukket før "oppvåkningen" og slår seg til ro med dette.

På den annen side vil en del av aktørene etter hvert måtte innse at øl ikke lenger selger seg selv i dette landet. Utesteder må bearbeides jevnlig, og der holder det ikke med en kontakt på eiersiden. Det er folket i baren som har den daglige, og nattlige, kontakten med gjestene og som til sist avgjør hva som fremsnakkes og hva som ties i hjel.

Vinmonopolet har sine EU-tilpassede vaner og kan være en kanal, men en skal kjenne deres irrganger meget godt for å leve kun på salg den veien. Meg bekjent har ingen til nå prøvd på dette, og som om dette ikke var vanskelig nok fra før har Vinmonopolet nå begynt å sette fokus på sine innkjøpspriser.

Ikke minst sitter butikkjeden som portvoktere i vårt største ølmarked. Rema har fått sinn, til dels fortjente, kritikk for å endre sitt utvalg (og kommunisere dette særdeles klossete), men de er absolutt ikke alene. Andre er bare flinkere til å kommunisere absolutt stillhet og sitte stille i båten når det blåser i bransjen. Det sitter produktansvarlige for øl som gjerne har dette som kun en del av sitt ansvar. Disse kan like gjerne ha ansvar for øl, barnemat og bleier som øl og annen drikke, og har noen spurt om de i det hele tatt liker øl. Dette er noen få personer som kan avgjøre skjebnen til et enkelt øl eller et bryggeri, uten at det ser ut til at de helt er klar over det selv. Over seg har de igjen krav om at hver enkelt vare plukkes tilstrekkelig raskt ut av hyllene, slik at profitten maksimeres for kjeden. En ramme står fast: Uansett hvor mange bryggerier og "bryggerier" vi får blir ikke kjedenes hyller lenger eller høyere. Det kjempes om plass på et gitt antall hyllemeter.

Alt ligger med andre ord til rette for et durabelig slag på ølmarkedet. Om dette faktisk kommer eller om generalene beordrer retrett og tar sine tap, mens kjedene fyller hyllene med egne produkter, vil kun tiden vise. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at noen kommer til å gå ut med et smell eller at de fleste av de ekte håndverksbryggeriene vil overleve.

Du kan få noen navn over en øl, men med bråket og personangrepene som følger av å i det hele tatt ymte om slikt i  offentligheten lar jeg dette ligge. I alle fall en stund ...

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #ølscenen #konkurs #lyslager

hits