La oss hedre juletradisjonene


Det er for tiden mye i massemedia, og ikke minst på diverse blogger, om hvordan våre norske juletradisjoner står for fall. Ettersom jeg regner meg temmelig norsk, både av utseende og sjel, satte jeg meg ned for å tenke gjennom hvilke tradisjoner jeg har med fra egen barndom. 

Handling

Søndagsåpent siste søndag før jul? Glem det. Dette er en nyvinning som er tradisjonsfiendtlig. Denne dagen er "skitnesøndag" og skal brukes til å klargjøre huset til jul. Jeg antar at alle tradisjonsvernere har funnet frem skurekosten, vaskefillen og grønnsåpen og lar kredittkortet kjøle seg ned på denne dagen.

Juletre

Her er tradisjonen at det ikke skal pyntes før lille-julaften. En annen viktig tradisjon er at et ekte tre skal trekkes inn i stuen. Dette kom til Norge tidlig på 1800-tallet og før den tid hevdes det at en dro inn bargreiner for god lukt. Dermed regner jeg det som en selvfølge at tradisjonsforkjemperne ikke lar treet komme lenger enn til bod eller garasje før dagen-før-dagen.

Øl

Neida, jeg er ikke så gammel at Gulatingsloven gjaldt (det var frem til 1274), men det var helt vanlig å brygge hjemme til jul. Da ikke slik hjemmebrygging foregår nå med skikkelige råvarer og skikkelig utstyr. Dette var rett og slett forbudt. Det som ble brygget var Tomtebrygg. Selvsagt med litt ekstra sukker for litt ekstra jule-futt. Litt øl ble riktignok handlet inn, men da utelukkende norsk øl, utelukkende lagerøl (undergjæret) og ikke minst fra lokalområdet. Det siste ble styrt av Bryggerikartellet (nedlagt i 1987) der bryggeriene hadde fordelt landet mellom seg. Dette skulle vel bety at alle juleøltradisjonister holder seg til Tomtebrygg og øl fra sitt lokale bryggeri i julehelgen.

Mat

Jeg er faktisk såpass gammel at fryseboks ikke var vanlig i norske hjem i mine første år. Dette førte til at pinnekjøttet ble servert "ferskt". Det vil si at det kun var røkt og tørket og aldri hadde vært frosset. Noe som igjen gav et klart innslag av lett harskhet fra fettet. Skal tradisjonsmat være tradisjonell må tradisjonsbærerne selvsagt skaffe seg pinnekjøtt tidlig nok til at de kan tørke det passe harskt til julekvelden. 

Sosialt

1. juledag var en av årets helligste dager. Uansett alder gikk en ikke på besøk uten å være høytidelig invitert på forhånd. Yttergrensen var å ringe familie eller svært nære venner og ønske god jul. Med de tiders takster ble det heller ikke lange samtalen. 2. juledag var litt mindre hellig. Ungene kunne i det minste våget seg ut og leke litt i den tradisjonelle jule-snøen, men festligheter og annen alkohol enn den en drakk hjemme var totalt uaktuelt. Slikt kunne jo føre til dansing. Jeg ser for meg at juletradisjonistene ved neste kommunevalg stemmer på partiene som vil gjeninnføre dette og at de holder både seg selv og sine barn hjemme de nevnte dagene.

Nå lever jeg med noen av disse tradisjonene, andre er endret og atter andre er kommet til etterhvert som min lille kjernefamilie har funnet sin egen måte å feire jul på. På samme måte er det med samfunnets tradisjoner. I dag er de absolutt ikke de samme som for 40, 600, eller 1200 år siden. 50 år har jeg nevnt. For 600 år siden var vår jul katolsk og for 1200 år siden var vi ikke engang kristnet som nasjon.

Utfra den settingen tror jeg både mine private juletradisjoner og nasjonens felles tåler disse små justeringene som alle tradisjoner utsettes for. Jeg tenker da på en passe middelvei, et sted mellom å legge tradisjoner til side for å spare våre nye landsmenn og det å påtvinge våre barn opplevelser, mat og forkynnelse uten annen grunn enn at vi måtte gjennom det samme. Om tradisjoner ikke fungerer som en del av vårt dagligliv vil de ende opp som minner eller i verste fall et tablå i en turistfelle.

 

hits