Hva med et bryggeriskilt?

I går åpnet Statens Vegvesen opp for personlige bilskilt. For 9 000,- kan du kjøpe 10 års rettighet til nesten hvilken som helst kombinasjon av "minst to og maks syv tegn, inkludert mellomrom". Jeg skrev nesten alle kombinasjoner fordi skiltene vil bli sjekket i to omganger. Først om kombinasjonen allerede er søkt om og deretter manuelt for upassende ord og kombinasjoner.

Kombinasjoner som "SJEFEN", "BOSS", "BABE", "NR 1", "BILEN", "TØFFEN" og "FØRST" er selvsagt tatt allerede, men hva med å få ditt favorittbryggeri som kjennemerke på bilen?

Det må tas med at ikke alle kombinasjoner nødvendigvis er lovlige å putte på hvilken som helst bil. Vegvesenet henviser her til Patentstyret, som har oversikt over registrerte varemerker. Disse kan også gjelde navn i standard fonter. Nå vil dette neppe slå inn om jeg kjøper HANSA og kjører rundt i Bergen blant hanseatiske bygninger eller om Christian Ringnes sikrer seg RINGNES. Noe det er mulig han allerede har gjort, siden den kombinasjonen er tatt. Andre bryggerikombinasjoner det er søkt om er: Ægir, Balder, Aja, Borg og CB, men alle som er vist på bildet over er ledige.

Du kan søke her.

Som nevnt over vil det være en menneskelig sjekk på at ikke upassende ord blir brukt. Hvor mange språk en da tar hensyn til er ikke godt å si, men denne varianten, som jeg kom over på ferie i England i 2011, vil vi neppe se på norske veier.



#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #bil #humor

Nye kjendisøl

For en tid siden ble det kjent at Hansa Bryggeri og Leif Einar "Lothepus" Lothe skal samarbeide om et øl. Dette er selvsagt en pils og den har fått arbeidstittelen "Lothepils" Nå dukker det opp rykter om at andre bryggerier også har kjendisøl på gang.

Ringnes skal visstnok være i samtaler med Petter Pilgaard om en Petter Pilgaard Pilsener. Ølet beskrives som lett og uten videre dybde. Den er planlagt solgt i topakning med et fruktøl kalt Vendela Kirsebærbombe. Et øl med elegant kropp og lyst lett hode.
Partyvertinne Sigrid Maltkværn hos Ringnes forteller at denne kombinasjonen garantert vil gi høy temperatur, gode vekstforhold og rikelig med tørrhøy på låven. Presseuttalelsessjef St. Nicolas Ølgaard er litt mer avmålt og nøye seg med å fastslå at de har tro på kombinasjonen.

Aass i Drammen hiver seg også på trenden med en Herodes Falsk IPA. Rykter sier at dette egentlig er deres pale ale med ny etikett, men at de samtidig mener dette er helt greit så lenge ølet er merket med "Falsk". 

Borg Bryggerier gjør det enkelt og har gått i forhandlinger med Bjørn og Benny Borg om to varianter av folköl. Her hiver en annen Bjørn, han med etternavn Eidsvåg, seg inn i diskusjonen og påpeker at han er både folkelig og glad i øl, uten at det ser ut til å påvirke Borgs planer.

Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri ryktes å være nær et kompromiss med Bjelleklang om et øl som anbefales servert varmt og nøgent til kjære venner.

Det er selvsagt opp til deg om du vil tro disse ryktene. Selv er jeg overbevist om at de vil gjære godt og reise lang. Muligens fordi jeg har startet dem selv.


God pinse

 

Når homoen provoserer kvinnfolk



Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig.

skrev Piet Heine og det er absolutt en visdom i det, men det blir fort enda verre når en forveksler spøk og alvor.

Det er inn i tiden å bli provosert, eller helst forurettet, og Aperitif har mer eller mindre konstruert en sak om øl som provoserer. Saken ble lagt ut på kvinnedagen og vier mest oppmerksomhet til Lysefjorden Mikrobryggeri sin Haaheim Gård Blond Ale. Et øl der en finner følgende frase på etiketten: "Det er ein lettare type øl, som høver særskilt godt til homsar og kvinnfolk". En tekst som gjerne kan virke litt på kanten om en tar den ut av sammenhengen, men som i de fleste sine øyne nok er morsom fordi den snakker mer ned ølet mer enn den snakker ned "homsar og kvinnfolk". Den hadde vært klart mer provoserende om jenter, damer, frøkner hadde vært paret med homsene. Kvinnfolk er, i alle fall på Vestlandet, noe solid. Gjerne med "grepa" fremfor. En kombinasjon som ikke passe andre beskrivelser av hunkjønn jeg kjenner til.

Mer sentralt er uansett tekstens opphav. Haaheim Gård Blond Ale er egentlig et matøl brygget spesielt for den nevnte gård, som forøvrig skal være verdt et besøk ihht. dem som har vært der. Ølet har vært servert der i halvannet år og dukket opp på et pol i Bergen etter ønsker fra kunder. Teksten er forfattet av verten på Haaheim, Torstein Hatlevik. Den innholder en porsjon vestnorsk selvironi, for Hatlevik er, som Aperitif skriver "åpen om sin legning". For dem som er litt utrent i slik pent innpakket parkering i seksuelle båser, kan jeg påpeke at jeg aldri har sett dette begrepet brukt om en hetroseksuell. Ikke engang på øya der livet kan være så hardt at en gir gårder navn som "Uren Luren Himmelturen, steinrøys, steinrøys, sveltihjel".

To andre øl som blir omtalt er Berentsens Brygghus sin Bombay IPA, som har fått kritikk for bruk av en elefant som minner om guden Ganesha. Her ser jeg likheten, men klarer ikke helt skjønne opphisselsen til hinduistene eller staheten til Berentsens, som ikke vil endre. Bruk opp innkjøpte etiketter og få en litt mer standardisert elefant på neste variant, så er alle passe fornøyd.

Det blir også viet noen ord til Grans bruk av "a pale indian" på deres nye IPA og spekulert i om dette kan være en lek med begreper og et forsøk på humor. Jeg kjøper rett og slett ikke den teorien. Vi snakker om et øl som knapt er humlet som en gjennomsnitts pale ale, men er markedsført som "radikalt humlet". I tillegg til dette heter det seg at ølet er "brygget med lidenskap av gutta våre på maltloftet", mens alt taler for at det faktisk er brygget på Arendals Bryggeri. Et bryggeri som brygger solide øl, men ikke har noe med det eventuelle maltloft på Grans Bryggeri å gjøre.

Artikkelen avsluttes med å vise at Aperitif har gått rett i BrewDogs triks med å "sladde" etikettene på "Hello My Name is Mette-Marit". "Cencored" er "limt" over det kongelige, navnet slik at det står "Hello, My Name Is Censored". Dette var imidlertid så godt planlagt at ølet ble tappet med ferdigsensurerte etiketter. Samtidig prøvde bryggeriet å gi inntrykk av at de hadde problemer med å få det opprinnelige navnet godkjent i Norge. Dette hadde ingen rot i virkeligheten, men de fikk den pressedekningen de ville ha.

Kort oppsummert er det verre å ikke klare å skille morsomheter og fakt, eller reklamestunts og fakta, enn å kun ta spøk for spøk og alvor alvorlig.

 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #spøk #alvor

Drikke øl en ikke har lyst på


Jeg har ikke noe problem med å innrømme det. Jeg er en ølnerd. Jeg drikker øl ofte og jeg drikker sjelden det samme ølet to ganger etter hverandre. Jeg elsker humlebomber og jeg storkoser meg med maltdrevne engelske pale ales. Jeg kan like gjerne ta en belgisk quadruple som en imperial stout til kveldskosen og jeg vil gjerne kunne velge mellom en lett saison og en amerikansk session IPA på terrassen. Jeg liker å eksperimentere med øl til mat og med mat til øl, og jeg elsker å diskutere både øl og hva som skjer i bransjen.

En ølstil interesserer meg imidlertid svært lite. Den det selges absolutt mest av i både Norge og resten av verden. Lys lager, eller pils som det aller meste kalles her i landet. Først og fremst finner jeg dette ølet passe kjedelig, men jeg finner også bismaker som kommer av at en har det litt for travelt og bruker litt for mange snarveier når det brygges. Dette finner jeg selvsagt igjen i lite smak, men også i den lette smaken av papp som karakteriserer mange av de industrielt fremstilte pilsvariantene på markedet. Humoristisk beskriver jeg gjerne det vi har å velge i av lys lager som frossenpizza i matverden, der målestokken er resten av det som finnes av ølvarianter og resten av det som finnes av middagsretter.

Jeg spissformulerer selvsagt litt over, men jeg er uansett på et nivå der jeg lett sender tilbake en Tuborg, om lager var det eneste de hadde, og jeg bestilte en Heineken. For mange "samma søren det", men for meg så klar forskjell i smaken at jeg gjerne vurderer et glass vann om de er tom for ølene jeg aksepterer. Jeg har ingen problemer med at du kaller meg en ølsnobb. Jeg har blitt kalt langt verre ting og har aldri protestert når den noen har våget å si det direkte til meg.

Som ølblogger setter jeg imidlertid min ære i å følge litt med på hva som skjer i markedet og det som helt tydelig skjer nå er at det kommer en kamp på økologisk pils. Dermed har jeg stående pils fra tre aktører, som jeg har planer om å teste senere i dag. Tre øl som skal få en rettferdig omtale og får følge av en spådom om hvordan kampen mellom dem kommer til å gå, men uansett skal jeg snart drikke øl jeg ikke har veldig lyst på.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #økologisk

En hvit indianer


Uansett hva hipstere og påståtte anti-hipster ølnerder hevder så er IPA (India Pale Ale) det hotte blant "folk flest". Dette er noe de store bryggeriene vet å utnytte. Hansas IPA spesial er landets desidert mest solgte IPA-produkt og Ringnes har kastet seg karusellen på med sin Frydenlund IPA. Begge produkter som teknisk sett ikke er IPA, men snarere ordinær Pale Ale. (En typeriktig IPA er over 6%.) Slikt må vi nok bare finne oss i så lenge det er penger i å gi varer navn de ikke fortjener. Nå har imidlertid Grans Bryggeri tatt denne typern usannhetene til nye høyder og ølnerdene vet ikke helt om de skal le eller gråte.

Grans har nylig lansert sin IPA Unlimited. Et produkt som passer glimrende i tomrommet Hansa IPA Spesial etterlater seg når den forsvinner fra REMAs hyller. Denne "IPAen" markedsføres med fraser som "En helt ny smaksopplevelse", "oppskriften er grenseløs, nyskapende og radikal" og ikke minst, min favoritt, "Radikalt Humlet". 

"Radikalt Humlet" står også på en av medaljene på boksen. Medaljer som antagelig er plassert der i en eller annen total misforståelse av hvordan design av ølbokser bør gjøres for tiden. Finnes det i det hele tatt andre som fortsatt har slike medaljer på sine etiketter og bokser? Boksen har QR-kode som linker til oppskriften og her finner jeg at det er brukt 2,64 gram humle per liter for batch # 1 og 2,71 g/l for batch # 2. Noe som absolutt ikke er radikalt. Nøgne Øs India Pale Ale, den første norske heldistribuerte IPAen, har f.eks. 3,39 g/l. Sammenligner vi med andre øl som finnes i hyllene hos REMA er det heller ikke spesielt spenstig. Pale Alen "Mon Plaisir" fra 7 Fjell, som ikke regnes som et spesielt humletungt øl, har f.eks. 5,25 g/l. Med andre ord dobbelt så mye.


De som har litt teknisk innsikt i brygging vil muligens påpeke at det er mengden av alpha-syre som virkelelig betyr noe når det gjelder hva humlen gjør med ølet, men her er det heller ikke spesielt spenstig. Nøgne Øs IPA har det dobbelte og Mon Plaisir har 40% mer enn dette påstått radikalt humlede produktet. IBU (Internationa Bittering Units) er fornuftig nok ikke oppgitt. Da kunne jo kundene gjort en enkel sammenligning.

En av de andre "medaljene" forkynner at produktet er "Håndbrygga" med "Ekte Kjærlighet". Det kan sikkert diskuteres, men jeg har tro på at bryggerne hos Grans faktisk bryr seg om øl, og det er den tredje medaljen som virkelig tar prisen. De har prestert å legge inn profilen av en indianer og teksten "A Pale Indian". Dette blir ikke annet enn komisk. India Pale Ale heter nettopp det og ikke IndiaN fordi ølet ble sendt til India. Noen kobling mellom indianere, som amerikanske urinvånere, var det neppe før en av dem kom i kontakt med den amerikanske ølrevolusjonen en eller annen gang på 80-tallet. Når en så putter inn en indianer i designet av en ølboks er en minst like mye på villspor som Christopher Columbus.

Kort oppsummert er Grans IPA Unlimited et temmelig standard produkt, der markedsføringsavdelingen har slått seg såpass løs at bryggerne hos Grans antagelig gremmes hver gang de ser en boks med produktet. Vi kan i det minste håpe at de har såpass med integritet at de ikke er med på denne "svindelen".

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #rema #lokalt

En litt begrenset "IPA" fra Grans



Grans Bryggeri er ute med en ny såkalt ?butikk IPA?. En stil som strengt tatt ikke eksisterer og kun er en opprinnelse for å kunne selge pale ale under den mer populære tittelen India Pale Ale. Siden jeg skal skrive litt om slike fake IPAer fremover tenkte jeg at jeg like gjerne kunne teste denne.

Lys gylden med hvitt skum. Den er helt klart filtrert. Noe vi vet tar bort en del smak.

Lukten minner mest om en tradisjonell engelsk ale. Ikke nødvendigvis India Pale Ale. Jeg finner lys karamell, bær, bjørkenever og et lite hint av granbar. Det søte dominerer og jeg savner et klarere humlepreg.

Smaken er i stor grad en fortsettelse av duftene. En brukbar pale ale, som jeg ikke hadde blitt overrasket over å få servert fra håndpumpe på en engelsk pub. Karamell og honning er i fokus til å begynne med før det går via bjørkeneveren videre til granbar i bitterheten mot slutten.

Ettersmaken preges av granbar og omsider er de påståtte store humlemengdene såpass til stede at jeg legger merke til dem.

Totalt sett en tradisjonell og litt gammelmodig IPA. Et øl jeg neppe kommer til å kjøpe fler ganger, men heller ikke sier nei takk til om noen setter det fremfor meg.

Jeg kommer tilbake til denne.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #rema #lokalt

Remas ølbedrag

Foto: Georges Deligny, CC Flickr

Reitan rydder i rekkene og har nå en uttalt politikk om at Rema 1000 skal ha færre men bedre venner. Første delen av denne prosessen er tydeligvis å kvitte seg med en del solide merkevarer. På ølfronten er det Aass, Hansa og Mack som går fra å være nasjonalt tilgjengelig til å bli en lokal mulighet. Ryktene sier at disse forhandlingene forenklet sett har foregått på følgende måte:

Rema: "Vil dere fortsatt selge øl gjennom oss?"
Bryggeri: "Ja"
Rema: "Her er de nye prisene dere får for produktene deres."
Bryggeri: "Disse prisene kan vi ikke leve med."
Rema: "ADJØ"

Ikke det beste utgangspunktet for et eventuelt vennskap, men historien er ikke stort bedre når det gjelder dem som faktisk blir Rema-venner. Sagene Bryggeri har fra starten satset på å gjøre store deler av sin distribusjon gjennom nettopp Rema 1000. De har nå tatt steget helt ut og blitt eksklusiv Rema-leverandør. Etter sigende utfra et ultimatum om enten selger de kun til Rema eller så selger de ikke til Rema i det hele tatt. For å overleve valgte de å bli "bestevenn". Om dette var før eller etter at Reitan prøvde å overta hele bryggeriet, utfra de vel 20% av aksjene de disponerer gjennom sin nye kulisse-venn Henning Thoresen er litt uklart. Dette er samme Henning Thoresen som ble sparket fra Sagene Bryggeri etter å ha fornærmet det meste av norsk bryggerinæring og en solid del av kundemassen.

En annen uttalt del av Remas omlegging er at de skal satse mer på lokale produkter og lokale produsenter. For øl i Oslo vil dette si at de satser på Sagene Bryggeri. Om ølet fortsatt vil bli produsert på Arendals Bryggeri i Arendal eller om produksjonen nå blir flyttet til mangeårig bestevenn Grans Bryggerier er ikke godt å si. Her hører det med at Grans er en veldig god Rema-venn. Så god at de er 50% Rema-eid.

Den omtalte Thoresen hadde lenge et selskap ved navn Norske Bryggerier (Org. 912 314 073) og noen luftige planer for hva han skulle få til rundt omkring i landet. Sent i fjor skiftet dette selskapet navn til Det Gode Norske. De har nå fått øl på plass i Remas butikker over hele landet. Hvor ølet er produsert har jeg ikke gravd i, men det skal ihht. etiketten være et eller annet sted Norge. 

Omtrent samtidig som Thoresen skiftet navn på sitt selskap opprettet Rema Industrier et nytt selskap. Navnet ble Norske Bryggerier AS (917 980 888). Her sitter Thoresen i styret. Det samme gjør Morten Gran, som til daglig leder Grans Bryggeri og ellers sitter i en rekke styrer i Rema-eide foretak. Andre styremedlemmer i Norske Bryggerier er Tormod Gystøl Rasten somogså sitter i styrene for Sagene og Grans, mens Dag Eystein Koppang i denne sammenheng nøyer seg med Norske Bryggerier og Sagene. Det er med andre ord liten tvil om at dette er nære venner. I tillegg hviskes det om planlagt aksjebytting, slik at Rema kommer inn på eiersiden i Sagene Bryggeri og Thoresen får aksjer i (nye) Norske Bryggerier.

Norske Bryggerier har for tiden ute et par stillingsannonser. En for daglig leder og bryggerimester for Rogaland Bryggeri på Bryne og en for de samme stillingene til O.F. Hald Bryggeri i Bergen. Alt tyder med andre ord på at Rema her er i ferd med å bygge opp sine lokale bestevenner og leverandører. Så små leverandører at de må få mengdeproduktene produsert andre steder og da er vi gjerne tilbake til Grans eller i beste fall Arendals.

Hva som blir igjen av godt og spennende øl på din lokale Rema etter deres opprydding må du selv vurdere om du vil bruke energi på å sjekke ut, men utfra det som skjer nå tyder det meste på at det du vil finne er øl fra store-vennen Ringnes og en haug med Remas selveide venner. De siste gjerne produsert hos langtidsvennen Grans.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #Nablogg #rema #lokalt

Ekte hovedstadsøl?

Foto: Jørn Erisson, CC Flickr

Finnes det et ekte hovedstadsøl? Finnes det et Oslo-øl? Christiania Bryggerier mener at det nå kan tilby dette. Selve bryggeriet ble registrert i 2012 og har egentlig ikke gjort noe som helst før de i år sendt ut pressemelding om at de "er stolte over endelig å kunne ta opp tradisjonen og tilby en ekte hovedstadsøl". De knytter seg imidlertid til et tidligere bryggeri med samme navn. Det originale Christiania Bryggeri ble kjøpt opp av Schous Bryggeri i 1918, antagelig på grunn av forbudet mot salg av øl i klasse 3 som kom i 1917. Nye Christiania Bryggeri oppgir selvsagt ikke noen form som kobling til det nedlagte Christiania Bryggeri og jeg antar at noe slikt er like fraværende som nye Christiania Bryggeris eget brygghus.

Ølet de lanserer har fått navnet "Lager 63" etter antall lagringstanker Christiania Bryggeri vistnok hadde. Ølet skal være en hyllest til det gamle bryggeriet og blir omtalt som "et ekte hovdstadsøl". Som hyllest fungerer som kjent det meste, men et par ting skurrer litt. Pils ble ikke spesielt populært i Norge før etter andre verdenskrig og bryggeriet som gav seg da det ble forbudt å selge sterkøl hylles med et øl i butikkstyrke. Det som imidlertid skurrer mest er at dette "ekte hovedstadølet" når ølet ihht. Horecanytt er brygget av Aass Bryggeri i Drammen.

Skulle du føle behov for et øl som faktisk er brygget i hovedstaden vil det nok være mer logisk å velge noe fra Amundsen Bryggeri, Eik & Tid, Dronebrygg, Grünerløkka Brygghus, Little Brother Brewery, Sagene Bryggeri (småbatchene), St. Halvards Bryggeri, Crowbar og Bryggeri, Schouskjelleren Mikrobryggeri eller norges eldste mikrobryggeri Oslo Mikrobryggeri. 

Er du ølinteressert tester du selvsagt "Lager 63" og om du liker den kjøper du den igjen, men ikke gå i markedsførernes håpløst dårlige felle og kjøp ølet fordi de påstår det knytter deg tetter til hovedstaden.

  

Dette blogginnlegget ble skrevet etter gjentatte henvendelser om at bryggeriet fortjente et lite spark på leggen for teksten i pressemeldingen og uten å ha smakt ølet.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #nablogg #oslo #markedsføring

La oss hedre juletradisjonene


Det er for tiden mye i massemedia, og ikke minst på diverse blogger, om hvordan våre norske juletradisjoner står for fall. Ettersom jeg regner meg temmelig norsk, både av utseende og sjel, satte jeg meg ned for å tenke gjennom hvilke tradisjoner jeg har med fra egen barndom. 

Handling

Søndagsåpent siste søndag før jul? Glem det. Dette er en nyvinning som er tradisjonsfiendtlig. Denne dagen er "skitnesøndag" og skal brukes til å klargjøre huset til jul. Jeg antar at alle tradisjonsvernere har funnet frem skurekosten, vaskefillen og grønnsåpen og lar kredittkortet kjøle seg ned på denne dagen.

Juletre

Her er tradisjonen at det ikke skal pyntes før lille-julaften. En annen viktig tradisjon er at et ekte tre skal trekkes inn i stuen. Dette kom til Norge tidlig på 1800-tallet og før den tid hevdes det at en dro inn bargreiner for god lukt. Dermed regner jeg det som en selvfølge at tradisjonsforkjemperne ikke lar treet komme lenger enn til bod eller garasje før dagen-før-dagen.

Øl

Neida, jeg er ikke så gammel at Gulatingsloven gjaldt (det var frem til 1274), men det var helt vanlig å brygge hjemme til jul. Da ikke slik hjemmebrygging foregår nå med skikkelige råvarer og skikkelig utstyr. Dette var rett og slett forbudt. Det som ble brygget var Tomtebrygg. Selvsagt med litt ekstra sukker for litt ekstra jule-futt. Litt øl ble riktignok handlet inn, men da utelukkende norsk øl, utelukkende lagerøl (undergjæret) og ikke minst fra lokalområdet. Det siste ble styrt av Bryggerikartellet (nedlagt i 1987) der bryggeriene hadde fordelt landet mellom seg. Dette skulle vel bety at alle juleøltradisjonister holder seg til Tomtebrygg og øl fra sitt lokale bryggeri i julehelgen.

Mat

Jeg er faktisk såpass gammel at fryseboks ikke var vanlig i norske hjem i mine første år. Dette førte til at pinnekjøttet ble servert "ferskt". Det vil si at det kun var røkt og tørket og aldri hadde vært frosset. Noe som igjen gav et klart innslag av lett harskhet fra fettet. Skal tradisjonsmat være tradisjonell må tradisjonsbærerne selvsagt skaffe seg pinnekjøtt tidlig nok til at de kan tørke det passe harskt til julekvelden. 

Sosialt

1. juledag var en av årets helligste dager. Uansett alder gikk en ikke på besøk uten å være høytidelig invitert på forhånd. Yttergrensen var å ringe familie eller svært nære venner og ønske god jul. Med de tiders takster ble det heller ikke lange samtalen. 2. juledag var litt mindre hellig. Ungene kunne i det minste våget seg ut og leke litt i den tradisjonelle jule-snøen, men festligheter og annen alkohol enn den en drakk hjemme var totalt uaktuelt. Slikt kunne jo føre til dansing. Jeg ser for meg at juletradisjonistene ved neste kommunevalg stemmer på partiene som vil gjeninnføre dette og at de holder både seg selv og sine barn hjemme de nevnte dagene.

Nå lever jeg med noen av disse tradisjonene, andre er endret og atter andre er kommet til etterhvert som min lille kjernefamilie har funnet sin egen måte å feire jul på. På samme måte er det med samfunnets tradisjoner. I dag er de absolutt ikke de samme som for 40, 600, eller 1200 år siden. 50 år har jeg nevnt. For 600 år siden var vår jul katolsk og for 1200 år siden var vi ikke engang kristnet som nasjon.

Utfra den settingen tror jeg både mine private juletradisjoner og nasjonens felles tåler disse små justeringene som alle tradisjoner utsettes for. Jeg tenker da på en passe middelvei, et sted mellom å legge tradisjoner til side for å spare våre nye landsmenn og det å påtvinge våre barn opplevelser, mat og forkynnelse uten annen grunn enn at vi måtte gjennom det samme. Om tradisjoner ikke fungerer som en del av vårt dagligliv vil de ende opp som minner eller i verste fall et tablå i en turistfelle.

 

ØL Guiden


Det vil være å lyve å si at denne boken er dyp og kompleks, men så er det heller ikke det den utgir seg for å være. Ølguiden er rett og slett en oversikt over norske øl. Ikke en komplett oversikt, men aboslutt den mest omfattende som er å få tak i. Første begrensning er øl som ikke er allment tilgjengelig på flaske eller boks. Det meste av sesongølet ser ut til å være tatt med, mens one-offs, disse som kun brygges en gang, fornuftig nok er utelatt. Totalt blir dette da 752 norske øl, med kort omtale av hver enkelt.

Utvalget stemmer dermed greit med hva den jevne forbruker kan vente å få tak i. Riktignok med litt mer innsats enn å stikke innom nærmeste dagligvareforretning, men slett ikke umulig. Om en vil kan en da vurdere hver enkelt øl og fylle ut kort omtale eller karakter for Aroma, Farge, Smak, Ettersmak og Konklusjon. Kort og greit et godt verktøy for å bli bedre kjent med norske.

Dette er i mine øyne et hendig verktøy for den som vil ut og oppdage det norske ølmangfoldet, samtidig som h*n utforsker og utfordrer sin egen smakssans. Selv føler jeg at jeg er kommet litt lenger i min ølnerding, men mine venner skal ikke se bort fra at en slik kan dukke opp under treet til jul.

ØL GUIDEN
Knut Albert Solem
ISBN: 978-82-8211-502-5
384 sider
Paperback
Vega Forlag
kr. 199,-



#Nettavisen #Nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #bok #guide

hits