Slaget om ølmarkedet


Hjemmebryggere, med bryggerier som vokste dem over hodet slik at de plutselig ble daglig leder i stedet for bryggere, fikk først konkurranse av de tradisjonelle bryggerienes liksom-håndverk. Deretter kom de i uorganisert flokk. Investorer, som tror uteliv og bryggeri er to sider av samme sak eller mener ølmarkedet er klart for plukking på samme måte som mobilmarkedet på 90-tallet. Importørene som mener totalt overprisede standardprodukter er vil bli ettertraktet. Det er jo "spesialøl" og slikt er vel folk villige til å betale for? (Svaret er stort sett: Ja, en gang.) Gårdbrukere som faller ned på øl som bijobb, men like gjerne kunne valgt barnepark eller lakserøkeri. Hjemmekontorbryggeriene som mener et bryggeri kan bygges ved å sitte i sofaen bestille et par brygg og sende disse ut på markedet. Etter disse kom butikkjedene. De som mener Grandiosa uten paprika og ny størrelse på pakken med kjøttdeig er innovasjon. De kaster seg nå inn i  dansen rundt ølrevolusjonen.

I et slikt landskap må noe, eller noen, gi etter. Enten blir forbrukernes krav enda lavere eller så vil en del bryggerier (i ordets videste forstand) måtte legge inn årene.
Jeg spår en kombinasjon.

På den ene siden vil de som har drukket sin vante standardiserte pils (lys lager) i årevis neppe bli en kritisk kvalitetsbevisst forbruker over natten. Denne gruppen finner seg et par produkter som oppfattes som er beder enn dem som ble drukket før "oppvåkningen" og slår seg til ro med dette.

På den annen side vil en del av aktørene etter hvert måtte innse at øl ikke lenger selger seg selv i dette landet. Utesteder må bearbeides jevnlig, og der holder det ikke med en kontakt på eiersiden. Det er folket i baren som har den daglige, og nattlige, kontakten med gjestene og som til sist avgjør hva som fremsnakkes og hva som ties i hjel.

Vinmonopolet har sine EU-tilpassede vaner og kan være en kanal, men en skal kjenne deres irrganger meget godt for å leve kun på salg den veien. Meg bekjent har ingen til nå prøvd på dette, og som om dette ikke var vanskelig nok fra før har Vinmonopolet nå begynt å sette fokus på sine innkjøpspriser.

Ikke minst sitter butikkjeden som portvoktere i vårt største ølmarked. Rema har fått sinn, til dels fortjente, kritikk for å endre sitt utvalg (og kommunisere dette særdeles klossete), men de er absolutt ikke alene. Andre er bare flinkere til å kommunisere absolutt stillhet og sitte stille i båten når det blåser i bransjen. Det sitter produktansvarlige for øl som gjerne har dette som kun en del av sitt ansvar. Disse kan like gjerne ha ansvar for øl, barnemat og bleier som øl og annen drikke, og har noen spurt om de i det hele tatt liker øl. Dette er noen få personer som kan avgjøre skjebnen til et enkelt øl eller et bryggeri, uten at det ser ut til at de helt er klar over det selv. Over seg har de igjen krav om at hver enkelt vare plukkes tilstrekkelig raskt ut av hyllene, slik at profitten maksimeres for kjeden. En ramme står fast: Uansett hvor mange bryggerier og "bryggerier" vi får blir ikke kjedenes hyller lenger eller høyere. Det kjempes om plass på et gitt antall hyllemeter.

Alt ligger med andre ord til rette for et durabelig slag på ølmarkedet. Om dette faktisk kommer eller om generalene beordrer retrett og tar sine tap, mens kjedene fyller hyllene med egne produkter, vil kun tiden vise. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at noen kommer til å gå ut med et smell eller at de fleste av de ekte håndverksbryggeriene vil overleve.

Du kan få noen navn over en øl, men med bråket og personangrepene som følger av å i det hele tatt ymte om slikt i  offentligheten lar jeg dette ligge. I alle fall en stund ...

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #ølscenen #konkurs #lyslager

- Vennligst flytt homseflagget

Pride ser ut til å være en trivelig fest for dem som er skeive nok, men har ingen funksjon utover det, for her i landet er homofile og lesbiske så likestilt og integrerte at ingen lenger bryr seg.

Foto: NTB scanpix

Omtrent dette tenkte jeg da bilder fra årets Pride begynte å dukke opp i aviser og på TV. Noe jeg ikke oppfatter som noen uvanlig reaksjon blant oss halvgamlinger med kjernefamilie, egen bolig og stasjonsvogn. Riktignok dukket det opp en video med en gjeng nynazister som gjemmer seg bak kristendom og hettejakker, mens de stjeler og brenner regnbueflagg. Tullinger tenkte jeg. Slikt har vi sett før tenkte jeg.

Så får jeg høre om to jenter som deler leilighet sentralt i Oslo. Den ene lesbisk og den andre hetero. For å markere sin støtte til Pride og det arrangementet står for har de hengt opp et flagg på verandaen. Et regnbueflagg. Egentlig på samme måte som vi stadig ser fotballflagg på diverse verandaer når det spilles eliteseriekamp eller for den del andre nasjoners flagg under Fotball-VM. Slike flagg som vi observerer, konstaterer at de har fotballhjertet sitt der og rusler videre. Det å bruke et regnbueflagg til å fortelle hvor en har sitt hjertet er tydeligvis ikke like uproblematisk.

I samme oppgang som de nevnte jentene bor en eldre mann som de har hilst på og småsnakket med i oppgangen. En mann som ikke har hatt noe å utsette på oppførselen deres før han får øye på det nevnte flagget. Da har han funnet det nødvendig å legge en konvolutt med følgende beskjed på jentenes dørmatte:


Jentene blir selvsagt sjokkert, men lar flagget bli hengende. Det er tross alt ytringsfrihet her i landet og de har ikke gjort noe galt.

Søndag var Pride over.
Mandeg morgen finner jentene denne lappen på døren:


Min overbevisning om at vi lever i et åpent samfunn, der en kan elske den en vil uten å bli uthengt for det, har fått seg et solid skudd for baugen. Når to unge mennesker utsettes for slik sjikane ene og alene for et flagg har Pride en langt viktigere funksjon enn det å være en fest. Den er en nødvendig påminnelse om at det finnes verdier vi ikke bør ta som en selvfølge.

Kommer jeg så til stille i en Pride parade neste år?
Neppe. Jeg går stort sett ikke i tog for eller mot stort.
Men naboene bør ikke sette kaffen i halsen om det dukker opp et regnbueflagg på min terrasse i juni 2018.


(Alle navn og leilighetsnummer er gjort uleselige av meg.)

#Nettavisen #NAblogg #pride #sjikane #sexualitet #hetero 

Hva med et bryggeriskilt?

I går åpnet Statens Vegvesen opp for personlige bilskilt. For 9 000,- kan du kjøpe 10 års rettighet til nesten hvilken som helst kombinasjon av "minst to og maks syv tegn, inkludert mellomrom". Jeg skrev nesten alle kombinasjoner fordi skiltene vil bli sjekket i to omganger. Først om kombinasjonen allerede er søkt om og deretter manuelt for upassende ord og kombinasjoner.

Kombinasjoner som "SJEFEN", "BOSS", "BABE", "NR 1", "BILEN", "TØFFEN" og "FØRST" er selvsagt tatt allerede, men hva med å få ditt favorittbryggeri som kjennemerke på bilen?

Det må tas med at ikke alle kombinasjoner nødvendigvis er lovlige å putte på hvilken som helst bil. Vegvesenet henviser her til Patentstyret, som har oversikt over registrerte varemerker. Disse kan også gjelde navn i standard fonter. Nå vil dette neppe slå inn om jeg kjøper HANSA og kjører rundt i Bergen blant hanseatiske bygninger eller om Christian Ringnes sikrer seg RINGNES. Noe det er mulig han allerede har gjort, siden den kombinasjonen er tatt. Andre bryggerikombinasjoner det er søkt om er: Ægir, Balder, Aja, Borg og CB, men alle som er vist på bildet over er ledige.

Du kan søke her.

Som nevnt over vil det være en menneskelig sjekk på at ikke upassende ord blir brukt. Hvor mange språk en da tar hensyn til er ikke godt å si, men denne varianten, som jeg kom over på ferie i England i 2011, vil vi neppe se på norske veier.



#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #bil #humor

Nye kjendisøl

For en tid siden ble det kjent at Hansa Bryggeri og Leif Einar "Lothepus" Lothe skal samarbeide om et øl. Dette er selvsagt en pils og den har fått arbeidstittelen "Lothepils" Nå dukker det opp rykter om at andre bryggerier også har kjendisøl på gang.

Ringnes skal visstnok være i samtaler med Petter Pilgaard om en Petter Pilgaard Pilsener. Ølet beskrives som lett og uten videre dybde. Den er planlagt solgt i topakning med et fruktøl kalt Vendela Kirsebærbombe. Et øl med elegant kropp og lyst lett hode.
Partyvertinne Sigrid Maltkværn hos Ringnes forteller at denne kombinasjonen garantert vil gi høy temperatur, gode vekstforhold og rikelig med tørrhøy på låven. Presseuttalelsessjef St. Nicolas Ølgaard er litt mer avmålt og nøye seg med å fastslå at de har tro på kombinasjonen.

Aass i Drammen hiver seg også på trenden med en Herodes Falsk IPA. Rykter sier at dette egentlig er deres pale ale med ny etikett, men at de samtidig mener dette er helt greit så lenge ølet er merket med "Falsk". 

Borg Bryggerier gjør det enkelt og har gått i forhandlinger med Bjørn og Benny Borg om to varianter av folköl. Her hiver en annen Bjørn, han med etternavn Eidsvåg, seg inn i diskusjonen og påpeker at han er både folkelig og glad i øl, uten at det ser ut til å påvirke Borgs planer.

Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri ryktes å være nær et kompromiss med Bjelleklang om et øl som anbefales servert varmt og nøgent til kjære venner.

Det er selvsagt opp til deg om du vil tro disse ryktene. Selv er jeg overbevist om at de vil gjære godt og reise lang. Muligens fordi jeg har startet dem selv.


God pinse

 

Når homoen provoserer kvinnfolk



Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig.

skrev Piet Heine og det er absolutt en visdom i det, men det blir fort enda verre når en forveksler spøk og alvor.

Det er inn i tiden å bli provosert, eller helst forurettet, og Aperitif har mer eller mindre konstruert en sak om øl som provoserer. Saken ble lagt ut på kvinnedagen og vier mest oppmerksomhet til Lysefjorden Mikrobryggeri sin Haaheim Gård Blond Ale. Et øl der en finner følgende frase på etiketten: "Det er ein lettare type øl, som høver særskilt godt til homsar og kvinnfolk". En tekst som gjerne kan virke litt på kanten om en tar den ut av sammenhengen, men som i de fleste sine øyne nok er morsom fordi den snakker mer ned ølet mer enn den snakker ned "homsar og kvinnfolk". Den hadde vært klart mer provoserende om jenter, damer, frøkner hadde vært paret med homsene. Kvinnfolk er, i alle fall på Vestlandet, noe solid. Gjerne med "grepa" fremfor. En kombinasjon som ikke passe andre beskrivelser av hunkjønn jeg kjenner til.

Mer sentralt er uansett tekstens opphav. Haaheim Gård Blond Ale er egentlig et matøl brygget spesielt for den nevnte gård, som forøvrig skal være verdt et besøk ihht. dem som har vært der. Ølet har vært servert der i halvannet år og dukket opp på et pol i Bergen etter ønsker fra kunder. Teksten er forfattet av verten på Haaheim, Torstein Hatlevik. Den innholder en porsjon vestnorsk selvironi, for Hatlevik er, som Aperitif skriver "åpen om sin legning". For dem som er litt utrent i slik pent innpakket parkering i seksuelle båser, kan jeg påpeke at jeg aldri har sett dette begrepet brukt om en hetroseksuell. Ikke engang på øya der livet kan være så hardt at en gir gårder navn som "Uren Luren Himmelturen, steinrøys, steinrøys, sveltihjel".

To andre øl som blir omtalt er Berentsens Brygghus sin Bombay IPA, som har fått kritikk for bruk av en elefant som minner om guden Ganesha. Her ser jeg likheten, men klarer ikke helt skjønne opphisselsen til hinduistene eller staheten til Berentsens, som ikke vil endre. Bruk opp innkjøpte etiketter og få en litt mer standardisert elefant på neste variant, så er alle passe fornøyd.

Det blir også viet noen ord til Grans bruk av "a pale indian" på deres nye IPA og spekulert i om dette kan være en lek med begreper og et forsøk på humor. Jeg kjøper rett og slett ikke den teorien. Vi snakker om et øl som knapt er humlet som en gjennomsnitts pale ale, men er markedsført som "radikalt humlet". I tillegg til dette heter det seg at ølet er "brygget med lidenskap av gutta våre på maltloftet", mens alt taler for at det faktisk er brygget på Arendals Bryggeri. Et bryggeri som brygger solide øl, men ikke har noe med det eventuelle maltloft på Grans Bryggeri å gjøre.

Artikkelen avsluttes med å vise at Aperitif har gått rett i BrewDogs triks med å "sladde" etikettene på "Hello My Name is Mette-Marit". "Cencored" er "limt" over det kongelige, navnet slik at det står "Hello, My Name Is Censored". Dette var imidlertid så godt planlagt at ølet ble tappet med ferdigsensurerte etiketter. Samtidig prøvde bryggeriet å gi inntrykk av at de hadde problemer med å få det opprinnelige navnet godkjent i Norge. Dette hadde ingen rot i virkeligheten, men de fikk den pressedekningen de ville ha.

Kort oppsummert er det verre å ikke klare å skille morsomheter og fakt, eller reklamestunts og fakta, enn å kun ta spøk for spøk og alvor alvorlig.

 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #spøk #alvor

Drikke øl en ikke har lyst på


Jeg har ikke noe problem med å innrømme det. Jeg er en ølnerd. Jeg drikker øl ofte og jeg drikker sjelden det samme ølet to ganger etter hverandre. Jeg elsker humlebomber og jeg storkoser meg med maltdrevne engelske pale ales. Jeg kan like gjerne ta en belgisk quadruple som en imperial stout til kveldskosen og jeg vil gjerne kunne velge mellom en lett saison og en amerikansk session IPA på terrassen. Jeg liker å eksperimentere med øl til mat og med mat til øl, og jeg elsker å diskutere både øl og hva som skjer i bransjen.

En ølstil interesserer meg imidlertid svært lite. Den det selges absolutt mest av i både Norge og resten av verden. Lys lager, eller pils som det aller meste kalles her i landet. Først og fremst finner jeg dette ølet passe kjedelig, men jeg finner også bismaker som kommer av at en har det litt for travelt og bruker litt for mange snarveier når det brygges. Dette finner jeg selvsagt igjen i lite smak, men også i den lette smaken av papp som karakteriserer mange av de industrielt fremstilte pilsvariantene på markedet. Humoristisk beskriver jeg gjerne det vi har å velge i av lys lager som frossenpizza i matverden, der målestokken er resten av det som finnes av ølvarianter og resten av det som finnes av middagsretter.

Jeg spissformulerer selvsagt litt over, men jeg er uansett på et nivå der jeg lett sender tilbake en Tuborg, om lager var det eneste de hadde, og jeg bestilte en Heineken. For mange "samma søren det", men for meg så klar forskjell i smaken at jeg gjerne vurderer et glass vann om de er tom for ølene jeg aksepterer. Jeg har ingen problemer med at du kaller meg en ølsnobb. Jeg har blitt kalt langt verre ting og har aldri protestert når den noen har våget å si det direkte til meg.

Som ølblogger setter jeg imidlertid min ære i å følge litt med på hva som skjer i markedet og det som helt tydelig skjer nå er at det kommer en kamp på økologisk pils. Dermed har jeg stående pils fra tre aktører, som jeg har planer om å teste senere i dag. Tre øl som skal få en rettferdig omtale og får følge av en spådom om hvordan kampen mellom dem kommer til å gå, men uansett skal jeg snart drikke øl jeg ikke har veldig lyst på.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #økologisk

En hvit indianer


Uansett hva hipstere og påståtte anti-hipster ølnerder hevder så er IPA (India Pale Ale) det hotte blant "folk flest". Dette er noe de store bryggeriene vet å utnytte. Hansas IPA spesial er landets desidert mest solgte IPA-produkt og Ringnes har kastet seg karusellen på med sin Frydenlund IPA. Begge produkter som teknisk sett ikke er IPA, men snarere ordinær Pale Ale. (En typeriktig IPA er over 6%.) Slikt må vi nok bare finne oss i så lenge det er penger i å gi varer navn de ikke fortjener. Nå har imidlertid Grans Bryggeri tatt denne typern usannhetene til nye høyder og ølnerdene vet ikke helt om de skal le eller gråte.

Grans har nylig lansert sin IPA Unlimited. Et produkt som passer glimrende i tomrommet Hansa IPA Spesial etterlater seg når den forsvinner fra REMAs hyller. Denne "IPAen" markedsføres med fraser som "En helt ny smaksopplevelse", "oppskriften er grenseløs, nyskapende og radikal" og ikke minst, min favoritt, "Radikalt Humlet". 

"Radikalt Humlet" står også på en av medaljene på boksen. Medaljer som antagelig er plassert der i en eller annen total misforståelse av hvordan design av ølbokser bør gjøres for tiden. Finnes det i det hele tatt andre som fortsatt har slike medaljer på sine etiketter og bokser? Boksen har QR-kode som linker til oppskriften og her finner jeg at det er brukt 2,64 gram humle per liter for batch # 1 og 2,71 g/l for batch # 2. Noe som absolutt ikke er radikalt. Nøgne Øs India Pale Ale, den første norske heldistribuerte IPAen, har f.eks. 3,39 g/l. Sammenligner vi med andre øl som finnes i hyllene hos REMA er det heller ikke spesielt spenstig. Pale Alen "Mon Plaisir" fra 7 Fjell, som ikke regnes som et spesielt humletungt øl, har f.eks. 5,25 g/l. Med andre ord dobbelt så mye.


De som har litt teknisk innsikt i brygging vil muligens påpeke at det er mengden av alpha-syre som virkelelig betyr noe når det gjelder hva humlen gjør med ølet, men her er det heller ikke spesielt spenstig. Nøgne Øs IPA har det dobbelte og Mon Plaisir har 40% mer enn dette påstått radikalt humlede produktet. IBU (Internationa Bittering Units) er fornuftig nok ikke oppgitt. Da kunne jo kundene gjort en enkel sammenligning.

En av de andre "medaljene" forkynner at produktet er "Håndbrygga" med "Ekte Kjærlighet". Det kan sikkert diskuteres, men jeg har tro på at bryggerne hos Grans faktisk bryr seg om øl, og det er den tredje medaljen som virkelig tar prisen. De har prestert å legge inn profilen av en indianer og teksten "A Pale Indian". Dette blir ikke annet enn komisk. India Pale Ale heter nettopp det og ikke IndiaN fordi ølet ble sendt til India. Noen kobling mellom indianere, som amerikanske urinvånere, var det neppe før en av dem kom i kontakt med den amerikanske ølrevolusjonen en eller annen gang på 80-tallet. Når en så putter inn en indianer i designet av en ølboks er en minst like mye på villspor som Christopher Columbus.

Kort oppsummert er Grans IPA Unlimited et temmelig standard produkt, der markedsføringsavdelingen har slått seg såpass løs at bryggerne hos Grans antagelig gremmes hver gang de ser en boks med produktet. Vi kan i det minste håpe at de har såpass med integritet at de ikke er med på denne "svindelen".

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #rema #lokalt

En litt begrenset "IPA" fra Grans



Grans Bryggeri er ute med en ny såkalt ?butikk IPA?. En stil som strengt tatt ikke eksisterer og kun er en opprinnelse for å kunne selge pale ale under den mer populære tittelen India Pale Ale. Siden jeg skal skrive litt om slike fake IPAer fremover tenkte jeg at jeg like gjerne kunne teste denne.

Lys gylden med hvitt skum. Den er helt klart filtrert. Noe vi vet tar bort en del smak.

Lukten minner mest om en tradisjonell engelsk ale. Ikke nødvendigvis India Pale Ale. Jeg finner lys karamell, bær, bjørkenever og et lite hint av granbar. Det søte dominerer og jeg savner et klarere humlepreg.

Smaken er i stor grad en fortsettelse av duftene. En brukbar pale ale, som jeg ikke hadde blitt overrasket over å få servert fra håndpumpe på en engelsk pub. Karamell og honning er i fokus til å begynne med før det går via bjørkeneveren videre til granbar i bitterheten mot slutten.

Ettersmaken preges av granbar og omsider er de påståtte store humlemengdene såpass til stede at jeg legger merke til dem.

Totalt sett en tradisjonell og litt gammelmodig IPA. Et øl jeg neppe kommer til å kjøpe fler ganger, men heller ikke sier nei takk til om noen setter det fremfor meg.

Jeg kommer tilbake til denne.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #rema #lokalt

Remas ølbedrag

Foto: Georges Deligny, CC Flickr

Reitan rydder i rekkene og har nå en uttalt politikk om at Rema 1000 skal ha færre men bedre venner. Første delen av denne prosessen er tydeligvis å kvitte seg med en del solide merkevarer. På ølfronten er det Aass, Hansa og Mack som går fra å være nasjonalt tilgjengelig til å bli en lokal mulighet. Ryktene sier at disse forhandlingene forenklet sett har foregått på følgende måte:

Rema: "Vil dere fortsatt selge øl gjennom oss?"
Bryggeri: "Ja"
Rema: "Her er de nye prisene dere får for produktene deres."
Bryggeri: "Disse prisene kan vi ikke leve med."
Rema: "ADJØ"

Ikke det beste utgangspunktet for et eventuelt vennskap, men historien er ikke stort bedre når det gjelder dem som faktisk blir Rema-venner. Sagene Bryggeri har fra starten satset på å gjøre store deler av sin distribusjon gjennom nettopp Rema 1000. De har nå tatt steget helt ut og blitt eksklusiv Rema-leverandør. Etter sigende utfra et ultimatum om enten selger de kun til Rema eller så selger de ikke til Rema i det hele tatt. For å overleve valgte de å bli "bestevenn". Om dette var før eller etter at Reitan prøvde å overta hele bryggeriet, utfra de vel 20% av aksjene de disponerer gjennom sin nye kulisse-venn Henning Thoresen er litt uklart. Dette er samme Henning Thoresen som ble sparket fra Sagene Bryggeri etter å ha fornærmet det meste av norsk bryggerinæring og en solid del av kundemassen.

En annen uttalt del av Remas omlegging er at de skal satse mer på lokale produkter og lokale produsenter. For øl i Oslo vil dette si at de satser på Sagene Bryggeri. Om ølet fortsatt vil bli produsert på Arendals Bryggeri i Arendal eller om produksjonen nå blir flyttet til mangeårig bestevenn Grans Bryggerier er ikke godt å si. Her hører det med at Grans er en veldig god Rema-venn. Så god at de er 50% Rema-eid.

Den omtalte Thoresen hadde lenge et selskap ved navn Norske Bryggerier (Org. 912 314 073) og noen luftige planer for hva han skulle få til rundt omkring i landet. Sent i fjor skiftet dette selskapet navn til Det Gode Norske. De har nå fått øl på plass i Remas butikker over hele landet. Hvor ølet er produsert har jeg ikke gravd i, men det skal ihht. etiketten være et eller annet sted Norge. 

Omtrent samtidig som Thoresen skiftet navn på sitt selskap opprettet Rema Industrier et nytt selskap. Navnet ble Norske Bryggerier AS (917 980 888). Her sitter Thoresen i styret. Det samme gjør Morten Gran, som til daglig leder Grans Bryggeri og ellers sitter i en rekke styrer i Rema-eide foretak. Andre styremedlemmer i Norske Bryggerier er Tormod Gystøl Rasten somogså sitter i styrene for Sagene og Grans, mens Dag Eystein Koppang i denne sammenheng nøyer seg med Norske Bryggerier og Sagene. Det er med andre ord liten tvil om at dette er nære venner. I tillegg hviskes det om planlagt aksjebytting, slik at Rema kommer inn på eiersiden i Sagene Bryggeri og Thoresen får aksjer i (nye) Norske Bryggerier.

Norske Bryggerier har for tiden ute et par stillingsannonser. En for daglig leder og bryggerimester for Rogaland Bryggeri på Bryne og en for de samme stillingene til O.F. Hald Bryggeri i Bergen. Alt tyder med andre ord på at Rema her er i ferd med å bygge opp sine lokale bestevenner og leverandører. Så små leverandører at de må få mengdeproduktene produsert andre steder og da er vi gjerne tilbake til Grans eller i beste fall Arendals.

Hva som blir igjen av godt og spennende øl på din lokale Rema etter deres opprydding må du selv vurdere om du vil bruke energi på å sjekke ut, men utfra det som skjer nå tyder det meste på at det du vil finne er øl fra store-vennen Ringnes og en haug med Remas selveide venner. De siste gjerne produsert hos langtidsvennen Grans.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #Nablogg #rema #lokalt

Ekte hovedstadsøl?

Foto: Jørn Erisson, CC Flickr

Finnes det et ekte hovedstadsøl? Finnes det et Oslo-øl? Christiania Bryggerier mener at det nå kan tilby dette. Selve bryggeriet ble registrert i 2012 og har egentlig ikke gjort noe som helst før de i år sendt ut pressemelding om at de "er stolte over endelig å kunne ta opp tradisjonen og tilby en ekte hovedstadsøl". De knytter seg imidlertid til et tidligere bryggeri med samme navn. Det originale Christiania Bryggeri ble kjøpt opp av Schous Bryggeri i 1918, antagelig på grunn av forbudet mot salg av øl i klasse 3 som kom i 1917. Nye Christiania Bryggeri oppgir selvsagt ikke noen form som kobling til det nedlagte Christiania Bryggeri og jeg antar at noe slikt er like fraværende som nye Christiania Bryggeris eget brygghus.

Ølet de lanserer har fått navnet "Lager 63" etter antall lagringstanker Christiania Bryggeri vistnok hadde. Ølet skal være en hyllest til det gamle bryggeriet og blir omtalt som "et ekte hovdstadsøl". Som hyllest fungerer som kjent det meste, men et par ting skurrer litt. Pils ble ikke spesielt populært i Norge før etter andre verdenskrig og bryggeriet som gav seg da det ble forbudt å selge sterkøl hylles med et øl i butikkstyrke. Det som imidlertid skurrer mest er at dette "ekte hovedstadølet" når ølet ihht. Horecanytt er brygget av Aass Bryggeri i Drammen.

Skulle du føle behov for et øl som faktisk er brygget i hovedstaden vil det nok være mer logisk å velge noe fra Amundsen Bryggeri, Eik & Tid, Dronebrygg, Grünerløkka Brygghus, Little Brother Brewery, Sagene Bryggeri (småbatchene), St. Halvards Bryggeri, Crowbar og Bryggeri, Schouskjelleren Mikrobryggeri eller norges eldste mikrobryggeri Oslo Mikrobryggeri. 

Er du ølinteressert tester du selvsagt "Lager 63" og om du liker den kjøper du den igjen, men ikke gå i markedsførernes håpløst dårlige felle og kjøp ølet fordi de påstår det knytter deg tetter til hovedstaden.

  

Dette blogginnlegget ble skrevet etter gjentatte henvendelser om at bryggeriet fortjente et lite spark på leggen for teksten i pressemeldingen og uten å ha smakt ølet.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #nablogg #oslo #markedsføring

hits