Remas ølbedrag

Foto: Georges Deligny, CC Flickr

Reitan rydder i rekkene og har nå en uttalt politikk om at Rema 1000 skal ha færre men bedre venner. Første delen av denne prosessen er tydeligvis å kvitte seg med en del solide merkevarer. På ølfronten er det Aass, Hansa og Mack som går fra å være nasjonalt tilgjengelig til å bli en lokal mulighet. Ryktene sier at disse forhandlingene forenklet sett har foregått på følgende måte:

Rema: "Vil dere fortsatt selge øl gjennom oss?"
Bryggeri: "Ja"
Rema: "Her er de nye prisene dere får for produktene deres."
Bryggeri: "Disse prisene kan vi ikke leve med."
Rema: "ADJØ"

Ikke det beste utgangspunktet for et eventuelt vennskap, men historien er ikke stort bedre når det gjelder dem som faktisk blir Rema-venner. Sagene Bryggeri har fra starten satset på å gjøre store deler av sin distribusjon gjennom nettopp Rema 1000. De har nå tatt steget helt ut og blitt eksklusiv Rema-leverandør. Etter sigende utfra et ultimatum om enten selger de kun til Rema eller så selger de ikke til Rema i det hele tatt. For å overleve valgte de å bli "bestevenn". Om dette var før eller etter at Reitan prøvde å overta hele bryggeriet, utfra de vel 20% av aksjene de disponerer gjennom sin nye kulisse-venn Henning Thoresen er litt uklart. Dette er samme Henning Thoresen som ble sparket fra Sagene Bryggeri etter å ha fornærmet det meste av norsk bryggerinæring og en solid del av kundemassen.

En annen uttalt del av Remas omlegging er at de skal satse mer på lokale produkter og lokale produsenter. For øl i Oslo vil dette si at de satser på Sagene Bryggeri. Om ølet fortsatt vil bli produsert på Arendals Bryggeri i Arendal eller om produksjonen nå blir flyttet til mangeårig bestevenn Grans Bryggerier er ikke godt å si. Her hører det med at Grans er en veldig god Rema-venn. Så god at de er 50% Rema-eid.

Den omtalte Thoresen hadde lenge et selskap ved navn Norske Bryggerier (Org. 912 314 073) og noen luftige planer for hva han skulle få til rundt omkring i landet. Sent i fjor skiftet dette selskapet navn til Det Gode Norske. De har nå fått øl på plass i Remas butikker over hele landet. Hvor ølet er produsert har jeg ikke gravd i, men det skal ihht. etiketten være et eller annet sted Norge. 

Omtrent samtidig som Thoresen skiftet navn på sitt selskap opprettet Rema Industrier et nytt selskap. Navnet ble Norske Bryggerier AS (917 980 888). Her sitter Thoresen i styret. Det samme gjør Morten Gran, som til daglig leder Grans Bryggeri og ellers sitter i en rekke styrer i Rema-eide foretak. Andre styremedlemmer i Norske Bryggerier er Tormod Gystøl Rasten somogså sitter i styrene for Sagene og Grans, mens Dag Eystein Koppang i denne sammenheng nøyer seg med Norske Bryggerier og Sagene. Det er med andre ord liten tvil om at dette er nære venner. I tillegg hviskes det om planlagt aksjebytting, slik at Rema kommer inn på eiersiden i Sagene Bryggeri og Thoresen får aksjer i (nye) Norske Bryggerier.

Norske Bryggerier har for tiden ute et par stillingsannonser. En for daglig leder og bryggerimester for Rogaland Bryggeri på Bryne og en for de samme stillingene til O.F. Hald Bryggeri i Bergen. Alt tyder med andre ord på at Rema her er i ferd med å bygge opp sine lokale bestevenner og leverandører. Så små leverandører at de må få mengdeproduktene produsert andre steder og da er vi gjerne tilbake til Grans eller i beste fall Arendals.

Hva som blir igjen av godt og spennende øl på din lokale Rema etter deres opprydding må du selv vurdere om du vil bruke energi på å sjekke ut, men utfra det som skjer nå tyder det meste på at det du vil finne er øl fra store-vennen Ringnes og en haug med Remas selveide venner. De siste gjerne produsert hos langtidsvennen Grans.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #Nablogg #rema #lokalt

Ekte hovedstadsøl?

Foto: Jørn Erisson, CC Flickr

Finnes det et ekte hovedstadsøl? Finnes det et Oslo-øl? Christiania Bryggerier mener at det nå kan tilby dette. Selve bryggeriet ble registrert i 2012 og har egentlig ikke gjort noe som helst før de i år sendt ut pressemelding om at de "er stolte over endelig å kunne ta opp tradisjonen og tilby en ekte hovedstadsøl". De knytter seg imidlertid til et tidligere bryggeri med samme navn. Det originale Christiania Bryggeri ble kjøpt opp av Schous Bryggeri i 1918, antagelig på grunn av forbudet mot salg av øl i klasse 3 som kom i 1917. Nye Christiania Bryggeri oppgir selvsagt ikke noen form som kobling til det nedlagte Christiania Bryggeri og jeg antar at noe slikt er like fraværende som nye Christiania Bryggeris eget brygghus.

Ølet de lanserer har fått navnet "Lager 63" etter antall lagringstanker Christiania Bryggeri vistnok hadde. Ølet skal være en hyllest til det gamle bryggeriet og blir omtalt som "et ekte hovdstadsøl". Som hyllest fungerer som kjent det meste, men et par ting skurrer litt. Pils ble ikke spesielt populært i Norge før etter andre verdenskrig og bryggeriet som gav seg da det ble forbudt å selge sterkøl hylles med et øl i butikkstyrke. Det som imidlertid skurrer mest er at dette "ekte hovedstadølet" når ølet ihht. Horecanytt er brygget av Aass Bryggeri i Drammen.

Skulle du føle behov for et øl som faktisk er brygget i hovedstaden vil det nok være mer logisk å velge noe fra Amundsen Bryggeri, Eik & Tid, Dronebrygg, Grünerløkka Brygghus, Little Brother Brewery, Sagene Bryggeri (småbatchene), St. Halvards Bryggeri, Crowbar og Bryggeri, Schouskjelleren Mikrobryggeri eller norges eldste mikrobryggeri Oslo Mikrobryggeri. 

Er du ølinteressert tester du selvsagt "Lager 63" og om du liker den kjøper du den igjen, men ikke gå i markedsførernes håpløst dårlige felle og kjøp ølet fordi de påstår det knytter deg tetter til hovedstaden.

  

Dette blogginnlegget ble skrevet etter gjentatte henvendelser om at bryggeriet fortjente et lite spark på leggen for teksten i pressemeldingen og uten å ha smakt ølet.

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #nablogg #oslo #markedsføring

La oss hedre juletradisjonene


Det er for tiden mye i massemedia, og ikke minst på diverse blogger, om hvordan våre norske juletradisjoner står for fall. Ettersom jeg regner meg temmelig norsk, både av utseende og sjel, satte jeg meg ned for å tenke gjennom hvilke tradisjoner jeg har med fra egen barndom. 

Handling

Søndagsåpent siste søndag før jul? Glem det. Dette er en nyvinning som er tradisjonsfiendtlig. Denne dagen er "skitnesøndag" og skal brukes til å klargjøre huset til jul. Jeg antar at alle tradisjonsvernere har funnet frem skurekosten, vaskefillen og grønnsåpen og lar kredittkortet kjøle seg ned på denne dagen.

Juletre

Her er tradisjonen at det ikke skal pyntes før lille-julaften. En annen viktig tradisjon er at et ekte tre skal trekkes inn i stuen. Dette kom til Norge tidlig på 1800-tallet og før den tid hevdes det at en dro inn bargreiner for god lukt. Dermed regner jeg det som en selvfølge at tradisjonsforkjemperne ikke lar treet komme lenger enn til bod eller garasje før dagen-før-dagen.

Øl

Neida, jeg er ikke så gammel at Gulatingsloven gjaldt (det var frem til 1274), men det var helt vanlig å brygge hjemme til jul. Da ikke slik hjemmebrygging foregår nå med skikkelige råvarer og skikkelig utstyr. Dette var rett og slett forbudt. Det som ble brygget var Tomtebrygg. Selvsagt med litt ekstra sukker for litt ekstra jule-futt. Litt øl ble riktignok handlet inn, men da utelukkende norsk øl, utelukkende lagerøl (undergjæret) og ikke minst fra lokalområdet. Det siste ble styrt av Bryggerikartellet (nedlagt i 1987) der bryggeriene hadde fordelt landet mellom seg. Dette skulle vel bety at alle juleøltradisjonister holder seg til Tomtebrygg og øl fra sitt lokale bryggeri i julehelgen.

Mat

Jeg er faktisk såpass gammel at fryseboks ikke var vanlig i norske hjem i mine første år. Dette førte til at pinnekjøttet ble servert "ferskt". Det vil si at det kun var røkt og tørket og aldri hadde vært frosset. Noe som igjen gav et klart innslag av lett harskhet fra fettet. Skal tradisjonsmat være tradisjonell må tradisjonsbærerne selvsagt skaffe seg pinnekjøtt tidlig nok til at de kan tørke det passe harskt til julekvelden. 

Sosialt

1. juledag var en av årets helligste dager. Uansett alder gikk en ikke på besøk uten å være høytidelig invitert på forhånd. Yttergrensen var å ringe familie eller svært nære venner og ønske god jul. Med de tiders takster ble det heller ikke lange samtalen. 2. juledag var litt mindre hellig. Ungene kunne i det minste våget seg ut og leke litt i den tradisjonelle jule-snøen, men festligheter og annen alkohol enn den en drakk hjemme var totalt uaktuelt. Slikt kunne jo føre til dansing. Jeg ser for meg at juletradisjonistene ved neste kommunevalg stemmer på partiene som vil gjeninnføre dette og at de holder både seg selv og sine barn hjemme de nevnte dagene.

Nå lever jeg med noen av disse tradisjonene, andre er endret og atter andre er kommet til etterhvert som min lille kjernefamilie har funnet sin egen måte å feire jul på. På samme måte er det med samfunnets tradisjoner. I dag er de absolutt ikke de samme som for 40, 600, eller 1200 år siden. 50 år har jeg nevnt. For 600 år siden var vår jul katolsk og for 1200 år siden var vi ikke engang kristnet som nasjon.

Utfra den settingen tror jeg både mine private juletradisjoner og nasjonens felles tåler disse små justeringene som alle tradisjoner utsettes for. Jeg tenker da på en passe middelvei, et sted mellom å legge tradisjoner til side for å spare våre nye landsmenn og det å påtvinge våre barn opplevelser, mat og forkynnelse uten annen grunn enn at vi måtte gjennom det samme. Om tradisjoner ikke fungerer som en del av vårt dagligliv vil de ende opp som minner eller i verste fall et tablå i en turistfelle.

 

ØL Guiden


Det vil være å lyve å si at denne boken er dyp og kompleks, men så er det heller ikke det den utgir seg for å være. Ølguiden er rett og slett en oversikt over norske øl. Ikke en komplett oversikt, men aboslutt den mest omfattende som er å få tak i. Første begrensning er øl som ikke er allment tilgjengelig på flaske eller boks. Det meste av sesongølet ser ut til å være tatt med, mens one-offs, disse som kun brygges en gang, fornuftig nok er utelatt. Totalt blir dette da 752 norske øl, med kort omtale av hver enkelt.

Utvalget stemmer dermed greit med hva den jevne forbruker kan vente å få tak i. Riktignok med litt mer innsats enn å stikke innom nærmeste dagligvareforretning, men slett ikke umulig. Om en vil kan en da vurdere hver enkelt øl og fylle ut kort omtale eller karakter for Aroma, Farge, Smak, Ettersmak og Konklusjon. Kort og greit et godt verktøy for å bli bedre kjent med norske.

Dette er i mine øyne et hendig verktøy for den som vil ut og oppdage det norske ølmangfoldet, samtidig som h*n utforsker og utfordrer sin egen smakssans. Selv føler jeg at jeg er kommet litt lenger i min ølnerding, men mine venner skal ikke se bort fra at en slik kan dukke opp under treet til jul.

ØL GUIDEN
Knut Albert Solem
ISBN: 978-82-8211-502-5
384 sider
Paperback
Vega Forlag
kr. 199,-



#Nettavisen #Nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #bok #guide

De som dreper Juleøl


Journalister leker seg med venner, kjendiser og "smakseksperter". Øl hylles og øl slaktes. "Julete" og "stemning" brukes som om de var etablerte smaksbeskrivelser som betyr noe. Forslag til mat og ølkombinasjoner slenges ut og får det til å gå kaldt nedover ryggen på bryggere og kokker. Det er sesong for juleøltester.

En nettavis hevder å ha funnet det beste julølet på polet etter å ha testet 13 av de 178 tilgjengelige. En papiravis har kåret det beste fra de store bryggeriene, uten å ta med Ringnes Julebokk og Hansa JuleAle i konkurransen. Julebokken, som var det første norske ølet over 7%, er en legende. JuleAlen kom som en vind inn fra venstre, eller var det vest, i 2014 og står ikke noe som helst tilbake for førstnevnte. 

Alt øl serveres på samme temperatur, gjerne for lav for så mørkt øl. Rekkefølgen settes opp tilfeldig, eller i beste fall etter alkoholstyrke. Lager kan kan bli servert etter en IPA og smake som vann. Krydderet i forrige øl kan være det som setter den perfekte smaken på et dønn kjedelig øl. To-tre "eksperter" får et par minutter per øl, mens journalisten leter etter saftige one-liners og fotografen leter etter gode vinkler. 

På den positive siden består ikke lenger juryene av tilfeldige skuespillere, Idoldeltagere og tilsvarende, men et kjent navn ser fortsatt ut til å bety mer enn kunnskap om øl. 

Nå forventer jeg ikke at disse juryene skal bestå av hardbarkede ølnerder, som gjenkjenner humletypene i ølet og kan navnet på flere bryggere enn anerkjente kunstnere, men det hadde vært greit om de i de minste kunne litt om ølstiler og sjargong. Artiklene som skrives ender tross alt opp som kjøpsguider for mange og julen er den tiden da nordmenn virkelig handler sterkt øl. Frem til 2011 skjedde faktisk over 50% av Vinmonopolets årlige ølsalg i november og desember. I fjor var det "nede i" 38%. Det er ikke salget i julemånedene som går tilbake. Det øker kraftig i resten av året. Polet solgte 88% mer øl i nov./des. 2015 enn i nov./des. 2010. For resten av året gikk selget opp med 205% i samme periode (tredobling).

Som forbrukere bør vi aldri stole for mye på enkelttester. Ta en krysspeiling på testene du har tilgjengelig og shop ut fra det, men test selv om du har anledning til det. Gjerne sammen med gode venner. Det er sosialt, økonomisk og til og med sunt, om en måler opp mot å teste hele flasker alene. Inviter passe gode venner, lag oppsett for smaksnoteringer, finn frem gode glass og sett i gang. Server gjerne litt lett julemat som sylte, fiken, dadler, pepperkaker med blåmuggost etc. og føl at julestemningen og kunnskap om julølutvalget sniker seg på. 

God adventstid og god juleøljakt

#Nettavisen #Nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #jul #juleøl 

 

En bok om historien for historien



 

En bok om gårdsøl. Kan det være noe spennende eller blir det bare det samme vi har lest før om igjen?

 

Jeg intervjuet Lars Marius Garshol for Ølportalen i 2014, om en bok han da gav ut om litauisk øl og bryggetradisjoner. På spørsmål om det ville komme flere bøker sa han da:

Å skrive en bok er mye jobb,
så jeg har ikke lyst til å love noe,
men det må jo nesten bli en bok,
eller kanskje til og med flere bøker,
om gårdsøl. Jeg holder fortsatt på
med å sette meg skikkelig inn i kildene,
og har ikke helt funnet ut av hverken
vinkling eller antall bøker ennå.
Men det kommer høyst sannsynlig noe, ja.

To år senere er boken her og den har fått tittelen "Gårdsøl, det norske ølet". Lars Maruis er en grundig mann. Bak denne boken ligger det en rekke turer rundt omkring i norges land. Han har besøkt brygghus, kjellere og såinnhus*. Han har diskutert med gamle og unge bryggere. Han har vært med å brygge og smake. Etter flere års leting i gamle arkiver, reiser landet rundt og diskusjoner med bryggere er han i dag den personen som kan mest om ølbryggingstradisjoner i kongeriket Norge. 

Selve boken er bygget opp med vekselvise kapitler med nærmest reisefortellinger, der steder, mennesker og tradisjoner beskrives, og mer tekniske og historiske kapitler. Kombinert med forfatterens gode penn, som gir en informativ tekst med god flyt, er dette både lett og god lesning. En får rett og slett informasjonen om de forskjellige temaene inn i passe doser. Boken er absolutt ingen lærebok i brygging. Kan en allerede brygge vil den imidlertid gi mange gode innspill. Noe av det som er beskrevet kan lett testes i hjemmebryggeroppskrifter og de mer ekstreme kan prøve seg på de gamle bryggemetodene. Enkle, gode illustrasjoner gir også god oversikt over gamle teknikker. Disse varierer forøvrig langt mer fra sted til sted enn det jeg så for meg.

"Mariaue kalla me dette i Honndalen", sa Terje. Jeg undert meg fælt på dette navnet. Det med øyet er lett å forstå, for boblene i starten kan se ut som øynde. Men hvem er Mari? Løsningen fant jeg i ordboka til Ivar Aasen: Det er jomfru Maria. Så ordet må gå langt tilbake i historien.

Jeg aner ikke hvordan Bibliotekenes Innkjøpsordning fungerer for slike bøker, men det vil være en skam om denne boken ikke blir tilgjengelig for flest mulig lesere. Jeg tenker da først og frmst på de som kommer etter oss, for vi snakker om en bok som dokumenterer tradisjoner med røtter tilbake til førkristen tid. Et arbeid som er så solid at det ville holdt til minst en universitetsgrad om forfatteren hadde angrepet det på den måten. Det skal vi muligens være glade for at han ikke gjorde, for en akademisk rapport ville neppe blitt så lettlest, selv med Garshols lette fine penn. 

Da spannet var fullt, sa Carlo at det måtte vi helle tilbake på rosten."Hvorfor det?" spurte jeg selvsagt. Nei, det visste Carlo ikke, men slik gjør man det.

Er det så ingenting å trekke for her? 
Vel om jeg må påpeke en liten svakhet blir det bildene. De er ikke dårlige, spesielt om en har i bakhodet at de i stor grad er tatt i kjellere og mørke brygghus. Profesjonelle bilder kunne antagelig ha løfte boken ytterligere, men samtidig understreker bildene den lette reisefortellende stilen og det uhøytidlige møtene på gårdene rundt omkring. Det kan dermed være at for glatte bilder ville gitt en uønsket motsetning.

Gårdsøl, det norske ølet bør være å finne under juletreet for mange som er interessert i øl, historie, tradisjoner eller bare reiser i Norge. Selv skal jeg plukke frem mitt anmeldereksemplar flere ganger. Noen ganger for tips til egen brygging, andre ganger for å fantasere over hvordan mine forfedre brygget sitt øl. Jeg er tross alt av bondeslekt, som de aller fleste av oss.

GÅRDSØL, det norske ølet
Lars Marius Garshol
ISBN 978-82-02-51746-5
160 sider
Cappelen Damm
kr. 379,-

#Nettavisen #Nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #bok #gårdsøl 

 

* Såinnhus er trønderske spesialhus for malting av korn. Mer om dette i boken.

PS
Du finner et intervju med Lars Maruis på Vestkast.
ds

-

Når damer prøver å lage ølbok


"Damer og øl". Det høres ut som en dårlig invitasjon til en bytur. Gjerne fra din kompis den evige ungkaren, mens du ser for deg alt for mye øl og tilsvarende lite damer. Her er det imidlertid tittelen på en bok. En bok skrevet av damer for damer og som begynner på denne måten:

Damer og øl. Det beste i livet, mener mange menn.
Vi krangler ikke på det. Denne boken handler om begge deler.
Spennende, smaksrikt øl - og alle de bra damene
som kjenner bryggets hemmelighet.

Da jeg hørte om prosjektet så jeg for meg alt fra ukebladartikler i bokformat til et kampmanifest for kvinnesaken. Den er nok tettere på det først nevnte enn det sistnevnte, men først og fremst handler den om øl, ja og så damer da. 

Det jeg først legger merke til er den lette fine tonen det hele er skrevet i. Overskrifter hinter til filmer og sanger og er generelt lette, men samtidig forklarende. Det hele er krydret med flotte, og til dels uventede, bilder. Jeg sitter rett og slett med en følelse av at de tre damene snarere flørter med meg enn prøver å lære meg noe. Og hvilken mann liker ikke å bli flørtet litt med?

Bokens første 220 sidene omhandler egentlig alt jeg kan se for meg at en trenger ved en innføring i ølets verden. Jeg savner rett og slett ikke en eneste vinkling. Øltyper, ølglass, øluttrykk, ingredienser, glimt fra historien, ølgaver, øl kontra vin, lyninnføring i brygging og en del mer er dekket. Som Rolv Bergesen sa da vi spilte inn en omtale om denne boken for Veskast:

Dette er en ølbok slik tidligere ølbøker skulle vært skrevet.

Selvsagt kan en ikke grave seg veldig dypt ned i et så omfattende og variert tema på vel 200 sider, men det skal da heller ikke være meningen med en slik bok. Det gis rikelig nok informasjon til at leseren har et godt grunnlag til å utforske ølets verden på egen hånd, eller fortrinnsvis sammen med andre. Øl er tross alt en sosial drikk. 

Den første delen har i tillegg til den nevnte informasjonen små portretter av noen "øldamer" og miniintervju med enda flere. Her er det en klar fordel at en har tatt seg bryet med å tilpasse spørsmålene til hver enkelt av damene, i stedet for 5-6 standardspørsmål

De siste knappe 100 sidene er viet oppskrifter og forslag til kombinasjoner av mat og øl. Jeg har, naturlig nok, ikke fått anledning til å teste ut disse oppskriftene, men de ser like solid gjennomarbeidet ut som resten av boken og jeg kommer til å plukke dem frem neste gang jeg vil lage en skikkelig god middag. 

Jeg koste meg rett og slett da jeg leste boken og i tillegg lærte jeg et par nye ting. Anbefalingen blir derfor å sette boken på ønskelisten til jul, eller kjøpe den selv om du ikke har tålmodighet til å vente, uansett om du er dame eller bare generelt interessert i damer og øl. Er du mann og ikke tøff nok til å ønske deg en bok med denne tittelen får du heller kjøpe den til mor, søster, kone eller datter og snike deg til å lese når de er ferdig med den.

DAMER OG ØL
Inger Lise Uhlen, Hilde Hummelvoll
Ingunn Larsen
ISBN: 9788241912887 
296 sider
Vigmostad & Bjørke
Kr. 369,-


#Nettavisen #Nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #bok #damer


PS
Dersom du klikket for å sjekke hvilke negative kommentarer jeg hadde klart å lire av meg om damer og øl fungerte overskriften helt etter hensikten ;-)
ds

Ølboka som antagelig er for vanskelig for deg.



Javel, så du trodde du kunne mye om brygging? Nå er det kommet en bok som gir deg et klart bevis på hvor mye du ennå ikke kan, og en mulighet til å lære en del av dette.

"Nerding er gøy" proklamerer Ingrid Elisabeth Skistad etter å ha presentert oss for den mest nerdete ølboken som noen gang har kommet ut her landet. En bok der den delen Ingrid har hovedansvaret for består i det dypeste dykket i bryggingens kjemi som noen gang har vært gjort på papir her i landet. 

Dette er både overveldende og herlig befriende. Overveldende fordi det graves i sannheter de aller fleste hjemmbryggere tidligere bare har godtatt, uten å ha så veldig mange muligheter for å finne ut mer, og befriende fordi boken ikke utgir seg for å være noe annet enn det den er. Ingen tendenser til forsøk på å fri til et bredest mulig publikum her. Boken er, som det står i innledingen: For det som vil bli en bedre ølbrygger og for deg som ikke visste at du kan bli en enda bedre ølbrygger?

Bokens første del består av 7 kapittel. Den begynner med Grunnleggende Biokjemi, fortsetter med Malt og Andre Sukkerkilder, Mesking, Koking og Humle, før det graves litt i Gjær og Gjæring og avsluttes med Ukonvensjonelle  Smakskilder. Andre del heter Bryggerier og Oppskrifter. Her er en innom 19 forskjellige bryggerier i inn- og utland. Det gis en rask innføring i bryggerienes filosofi og de deler alle noen oppskrifter med oss. Oversikt over malttyper, humlesorter og gjær er en naturlig avslutning.

Det som skiller boken fra tidligere bryggebøker på norsk er hvor dypt den går inn i materien. Den er selvsagt ikke uttømmende, men jeg kan ikke skjønne annet enn at den vil kunne fungere glimrende som lærebok i bryggefagene som begynner å dukke opp på høyskoler rundt i landet. For ordens skyld snakker vi her om enkeltfag, knyttet opp mot andre studier, og ikke rene studier i brygging. 

For hjemmebryggere vil nok boken først og fremst bli et oppslagsverk, som en finner frem om en vil forbedre ølet sitt på et gitt område eller om en vil finne ut hva en feil kommer av. Jeg tenker da i hovedsak på hjemmebryggere som har blitt såpass trygge på hobbyen at de er i stand til å brygge etter samme oppskrift flere ganger og få samme øl. I tillegg bør alle landets profesjonelle bryggere, som ikke har formell heltidsutdannelse i faget og sitter på bøkene derfra, ha et eksemplar stående i hylla. Da selvsagt av samme grunn som hjemmebryggerene.

Delen med presentasjonen av de forskjellige bryggeriene er mer rent hjemmebryggerstoff. Det er alltid greit å få en liten innsikt i et bryggeris filosofi og tilnærming til faget. De mer eller mindre konkrete rådene fra de forskjellige bryggerne gir også en del greie tips. Oppskrifter er alltid spennende om en ønsker å brygge et tilsvarende øl, men samtidig like uinteressante om de ikke treffer ølstilen en selv vil lage. God spredning i øltyper hjelper på når det å gjelder å finne noe spennende for alle her.

En bokanmelder skal alltid ta med det som finnes av "forbedringspotensiale". For meg er det i dette tilfellet først og fremst manglende informasjon om bilder. Jeg, og andre ølnerder, kjenner nok igjen fatlageret til Lindheim og bryggeriet til Brewdog, men for mange potensielle lesere ender dette opp som pynt, når denne koblingen ikke er der. Det burde og vært gitt plass i innholdsfortegnelsen til å liste tabellene bak i boken.

Alt i alt en skikkelig solid bok, som jeg ikke har noen betenkeligheter med å anbefale til de gruppene som er nevt over, men havner den under jueltreet til en som lurer på å begynne med hjemmebrygging vil den antagelig skremme mer enn den inspirerer. Dette er også en bok jeg utvilsomt kommer til å ta frem neste gang jeg selv skal brygge og f.eks. vil vite hvordan jeg justerer vannet for å få frem mest mulig av humlekarakteren.

BRYGG MER ØL
Ingrid E. Skistad, Jostein Sæthre
Colin Eick, Eivind Stoud Platou
ISBN: 9788248918615
192 sider
Kagge Forlag
Kr. 399,-

#Nettavisen #Nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #bok #hjemmebrygging 

Hvor innovativt var dette?

Siden 1999 har Bergen Matfestival vært arrangert første helgen i september. For 5 år siden kom samarbeidet med Bergen Ølfestival til og denne ølfestivalen vokste raskt til landets største. Festivalene arrangeres felles og er dermed med å kniver med Matstreif, inkludert festivalen Norsk Drikkekultur, i Oslo om å være landets største totalt sett. Det som skjer i Bergen denne helgen er med andre ord såpass etablert og stort at Innovasjon Norge, som står bak Matstreif, burde fått det med seg. Noe de tydeligvis ikke har gjort, for Matstreif, som tidliger har vært holdt andre helgen i september, er i år lagt til samme helg som festivalen i Bergen.



Dermed arrangeres landets to største mat- og drikke-festivaler samme helgen. Noe som ikke kan betraktes som spesielt innovativt. Dette er ikke noe problem for den vanlige besøkende. Slike festivaler er noe en stort sett går på i nærheten av der en bor. Små utstillere kan derimot fort havne i en spagat mellom å pleie eksisterende kunder eller prøve å skaffe seg nye. På toppen av det hele har Innovasjon Norge, som står bak datoflyttingen, hjulpet en del av de involverte matprodusentene og bryggeriene i gang eller med spesielle prosjekter.

En annen sak er hvor lett det nå blir å få dekning i aviser, radio og TV for to samtidige festivaler. Dekning som er gull verdt for både festivaler og utstillere.

Det skal riktignok sies at ledelsen i Matstreif la seg paddeflate da de ble kontaktet av Bergen Matfestival, og at en har en felles forståelse for datoer de neste par-tre årene, men dette er både lite og sent. Spesielt når en ikke legger ut noen form for forklaring i det offentlige rom og det utad fremstår som om en kjemper mer mot hverandre enn sammen. Om Matstreif virkelig vil være med å hjelpe småprodusenter frem og ikke bar arrangere NM i forskjellige matvarianter bør de få en forklaring på plass på hjemmesider og facebooksider temmelig raskt.

Et felles mål bør uansett være å gi småprodusenter flest mulig og best mulig arenaer å vise seg frem på.

Litt tall:

Matstreif, inkl. Nors Drikkekultur, har utfra nettsidene 182 utstillere. Dette inkluderer rene forhandlere som Bama og Meny.
Norsk Drikkekultur skriver at de i fjor hadde 36 utstillere med 169 forskjellige øl. I år er det listet 35, inkludert 3 siderier.

Bergen Matfestival/Ølfestival har listet 141 utstillere, som alle er produsenter, og har i tillegg noen få utstillere/samarbeidspartnere som kommer litt på siden av hovedtemaet.
Bergen Ølfestival har listet 41 bryggerier, alle norske, og 412 forskjellige øl.

TILLEGG

Etter at jeg la ut dette fikk jeg et innspill på at det ikke bare er Matstreif som har funnet ut at de skal "elge seg innpå" Bergen Matfestival/Ølfestival sin tradisjonelle helg. Bergen Vinfestival, som tidligere har vært holdt helgen etter BM/BØ, arrangeres også samme helg. 
For meg handler alle disse arrangementene om smak, men jeg er ikke sikker på at alle vinfolk ser det på samme måte. Det blir uansett fort en utfordring for både bransjefolk og private som gjerne vil oppleve det beste av både mat og drikke. Totalfremmøtet og eksponeringen for utstillere blir neppe større av en slik sammenklumping.

#Nettavisen #nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #Innovasjon #matfestival

Ulver med lånte tenner

Det er ikke tvil om at konkurransen tilspisser seg på det norske ølmarkedet. Stadig flere bryggerier kommer til og de store tradisjonelle gjør det de kan for å sikre det de har av markedsandeler.


Etiketten Sagene Bryggeris Venner la ut på Facebook sist vi var uenige.


Tidlig i 2014 skrev jeg en sak som jeg kalte "Er det ulvene som kommer?". Jeg tenkte da først og fremst på importører og diverse andre som jobbet for å få sine varer i butikkhyllene, men det siste året har det kommet til en ny rase ulver. Disse tenker større og har den merkverdigheten til felles at de angriper markedet med andres tenner. 

Jeg her tidligere skrevet om Norbrew og deres forsøk på å kjøpe opp Haandbryggeriet. Historien bak Norbrew er lenger enn dette og folket bak har tidligere dratt land og strand rundt og tilbudt seg å "hjelpe" små suksessfulle bryggerier. Det eneste de skulle ha for dette var aksjemajoriteten i de aktuelle bryggeriene og som betaling ville de gi aksjer i hovedselskapet. Meg bekjent bet ingen aktive bryggerier på dette og Norbrew har i stedet gått for noen mindre oppkjøp. Deretter ble det gjort en aksjeemisjon der verdien på det nye selskapet selvsagt var større en delene det var satt sammen av og en på den måte sikret eksisterende eiere en solid bit av den nybakte kaken. Med midlene som kom inn via emisjonen går de så på jakt i et marked de ikke ser ut til å kjenne spesielt godt.

Sistemann ut med lånte tenner er vår gamle kjenning Henning Thoresen. Dette er mannen som trampet rundt og gjorde Sagene Bryggeri så lite populære og ellers oppførte seg slik at han ble direkte sparket ut av bryggeriet i mars. Deretter gikk han totalt på trynet økonomisk på grunn av sin tidligere vinhandel. Nå har han gått i kompaniskap med Rema-gruppen. Dermed er plutselig hans tidligere pantsatte aksjer i Sagene Bryggeri (21% gjennom Norske Bryggerier) tilgjengelige og han prøver seg på en overtagelse av aksjemajoriteten i bryggeriet. Daglig leder Knut Johannesen beholder roen og vil ikke uttale seg til media, men jeg ser ikke bort fra at både han og andre koker innvendig når Thoresen angriper både på styrerom og via sosiale medier.

Thoresens angrep på bryggeriets strategi, med brygging av mengdene på Arendals Bryggeri, mens de selv brygger spesialproduktene er ikke annet enn komisk. Det var Thoresen selv som ropte høyt om at Ringnes ikke lenger var et Oslo-bryggeri, på tross av hovedkontor og et par hundre ansatte, mens han kalte ølet fra Sagene ekte Oslo-øl. Dette lenge før de selv var kommet i gang med bryggingen og kjøpte alt ølet fra Arendal og det hele var såpass lite kommunisert at et par utesteder følte seg lurt og sendte ølet tilbake da de fant sannheten om produksjonssted. Ordningen med brygging hos andre ser jeg forøvrig ikke noe galt med, så lenge dette står på flasker og bokser. Dette er utvilsomt noe vi kommer til å se mer av og det vil sikre drift på bryggerier som det i Arendal.


Fra Sagene Bryggeris Venner.
Legg merke til designet som er til forveksling likt det en finner hos The Kernel i London. (Bilde for sammenligning finner du nederst.)

 

At Thoresen og hans kone, eller som han selv omtaler det "designeren av Sagenes Logo", i det hele tatt styrer en "venneside" for Sagene Bryggeri er en sak for seg. Ved å gjøre dette har han utgitt seg for å være noe annet enn en person med økonomske interesser i bryggeriet og så formidlet både bilder og positiv omtale av et alkoholprodukt han har økonomiske interesser i. Noe som er et klart brudd på alkoholloven. Hvor stort problem dette blir i fremtiden er en annen sak, for hele siden forsvant fra Facebook samme dag som det ble offentliggjort at Thoresen var på oppkjøpsraid. Hvem som står bak er ikke godt å si. Det kan være en administrator som har hjertet mer for bryggeriet enn Thoresens lommebok som har slettet hele sulamitten, eller det kan være kommet inn så mange klager til Facebook at de har stengt siden mens de undersøker disse.

En annen form for lånte tenner er de som ikke engang har et bryggeri, men utgir seg for å være nettopp et bryggeri. De brygger så hos andre uten at dette opplyses og ølet kjøres ut i butikk til en pris som ligger godt over det en betaler for tilsvarende produkter. Dette vil jeg komme tilbake til ved senere anledning, men for nå kan det nevnes at det eneste du kan være sikker på om du kjøper en Stolt eller Staut Vossing er at den ikke er brygget på Voss og om du kjøper et Strilabrygg har strilen emigrert før han brygget det.

I tillegg til de lånte tennene har disse aktørene en annen ting til felles. De ser ikke ut til å kjenne markedet de prøver agere i. Jeg hører om prissetting på poløl så høyt at de i ettertid har måttet gå inn og sette den kraftig ned for å ha håp om å selge noe som helst. Jeg hører om at en uken etter at en pall med deres øl er solgt til en liten butikk er på tråden og vil selge en til. Jeg ser at de bygger konstellasjoner som er totalt avhengig av enkeltpersoner og som dermed vil falle fra hverandre om disse går lei av jobbe lange dager og vente på lønnsutbetalinger og jeg ser at det trampes på både kunder og samarbeidspartnere tær, lenge før en er kommet så langt at en i det hele tatt kan tenke på samarbeid. Dett er rett og slett ikke den typen "hjelp" en vil ha om en jobber for å får ølet sitt ut i markedet. 


Eksempel på tramping. (BA.no)

 

Et tredje fellestrekk er at de møter det meste av kritikk med "dette skjønner du/dere ikke" og personangrep, i stedet for noen som helst forsøk på forklaring på hva de mener de holder på med. Noe som gjøre at jeg overhode ikke blir overrasket om det er den typen svar jeg får på det jeg har skrevet her.

Rema-gruppen har jeg ikke nevnt. Det burde rett og slett være klart at slik kjedene har fremstått når det gjelder øl skal en lete en stund for å finne mindre atraktive partnere. De har vært totalt ukritiske til hva de har tatt inn av øl. De har leveringskrav som bidrar til å forringe kvaliteten på produktene. De driver me oppbevaring som ytterligere bidrar til forringing av kvaliteten. Øl behandles som om det var frossenpizza, og en kan skifte til Grandiosa uten paprika om en er lei av den originale. De løfter ikke en finger for å skape et marked, men ønsker å støvsuge det og maksimere egen profitt når markedet er der. 

Rema har som kjent sluttet å forhandle produkter fra Hansa, inklusive Nøgne Ø og Austmann, i det meste av landet. Forhandlingene skal etter sigende har foregått omtrent på denne måten, før det ble brudd.

Vil dere selge øl gjennom oss de neste årene også?

Ja

OK, her er prisene vi betaler for produktene deres.

Nei takk.


TILLEGG


I det jeg ferdigstiller denne saken får jeg beskjed om at Rema har sagt opp avtalen med Sagene fra nyttår. Dette er altså riset bak speilet for å kjøpe aksjer til halv pris. De ser for seg en å inngå en avtale med Thoresens Norske Bryggerier i stedet. Slik det nå står vil de i så tilfelle inngå en avtale med et "bryggeri" som ikke har øl å selge. Samtidig får jeg imidlertid høre at Finansavisen siterer en leder i Rema på at de nå vil gå i tenkeboksen. 

Kan det bevises bedre at dette er aktører som ikke kjenner markedet?


 #Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten 
#Sagene #Hansa #Voss #Norbrew #Austmann


Øl fra The Kernel. Bildet er fra 2012. (StoreMys Lille Ølblogg)

 

 

hits