Hvor innovativt var dette?

Siden 1999 har Bergen Matfestival vært arrangert første helgen i september. For 5 år siden kom samarbeidet med Bergen Ølfestival til og denne ølfestivalen vokste raskt til landets største. Festivalene arrangeres felles og er dermed med å kniver med Matstreif, inkludert festivalen Norsk Drikkekultur, i Oslo om å være landets største totalt sett. Det som skjer i Bergen denne helgen er med andre ord såpass etablert og stort at Innovasjon Norge, som står bak Matstreif, burde fått det med seg. Noe de tydeligvis ikke har gjort, for Matstreif, som tidliger har vært holdt andre helgen i september, er i år lagt til samme helg som festivalen i Bergen.



Dermed arrangeres landets to største mat- og drikke-festivaler samme helgen. Noe som ikke kan betraktes som spesielt innovativt. Dette er ikke noe problem for den vanlige besøkende. Slike festivaler er noe en stort sett går på i nærheten av der en bor. Små utstillere kan derimot fort havne i en spagat mellom å pleie eksisterende kunder eller prøve å skaffe seg nye. På toppen av det hele har Innovasjon Norge, som står bak datoflyttingen, hjulpet en del av de involverte matprodusentene og bryggeriene i gang eller med spesielle prosjekter.

En annen sak er hvor lett det nå blir å få dekning i aviser, radio og TV for to samtidige festivaler. Dekning som er gull verdt for både festivaler og utstillere.

Det skal riktignok sies at ledelsen i Matstreif la seg paddeflate da de ble kontaktet av Bergen Matfestival, og at en har en felles forståelse for datoer de neste par-tre årene, men dette er både lite og sent. Spesielt når en ikke legger ut noen form for forklaring i det offentlige rom og det utad fremstår som om en kjemper mer mot hverandre enn sammen. Om Matstreif virkelig vil være med å hjelpe småprodusenter frem og ikke bar arrangere NM i forskjellige matvarianter bør de få en forklaring på plass på hjemmesider og facebooksider temmelig raskt.

Et felles mål bør uansett være å gi småprodusenter flest mulig og best mulig arenaer å vise seg frem på.

Litt tall:

Matstreif, inkl. Nors Drikkekultur, har utfra nettsidene 182 utstillere. Dette inkluderer rene forhandlere som Bama og Meny.
Norsk Drikkekultur skriver at de i fjor hadde 36 utstillere med 169 forskjellige øl. I år er det listet 35, inkludert 3 siderier.

Bergen Matfestival/Ølfestival har listet 141 utstillere, som alle er produsenter, og har i tillegg noen få utstillere/samarbeidspartnere som kommer litt på siden av hovedtemaet.
Bergen Ølfestival har listet 41 bryggerier, alle norske, og 412 forskjellige øl.

TILLEGG

Etter at jeg la ut dette fikk jeg et innspill på at det ikke bare er Matstreif som har funnet ut at de skal "elge seg innpå" Bergen Matfestival/Ølfestival sin tradisjonelle helg. Bergen Vinfestival, som tidligere har vært holdt helgen etter BM/BØ, arrangeres også samme helg. 
For meg handler alle disse arrangementene om smak, men jeg er ikke sikker på at alle vinfolk ser det på samme måte. Det blir uansett fort en utfordring for både bransjefolk og private som gjerne vil oppleve det beste av både mat og drikke. Totalfremmøtet og eksponeringen for utstillere blir neppe større av en slik sammenklumping.

#Nettavisen #nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle 
#olportalen #utvidhorisonten #Innovasjon #matfestival

Ulver med lånte tenner

Det er ikke tvil om at konkurransen tilspisser seg på det norske ølmarkedet. Stadig flere bryggerier kommer til og de store tradisjonelle gjør det de kan for å sikre det de har av markedsandeler.


Etiketten Sagene Bryggeris Venner la ut på Facebook sist vi var uenige.


Tidlig i 2014 skrev jeg en sak som jeg kalte "Er det ulvene som kommer?". Jeg tenkte da først og fremst på importører og diverse andre som jobbet for å få sine varer i butikkhyllene, men det siste året har det kommet til en ny rase ulver. Disse tenker større og har den merkverdigheten til felles at de angriper markedet med andres tenner. 

Jeg her tidligere skrevet om Norbrew og deres forsøk på å kjøpe opp Haandbryggeriet. Historien bak Norbrew er lenger enn dette og folket bak har tidligere dratt land og strand rundt og tilbudt seg å "hjelpe" små suksessfulle bryggerier. Det eneste de skulle ha for dette var aksjemajoriteten i de aktuelle bryggeriene og som betaling ville de gi aksjer i hovedselskapet. Meg bekjent bet ingen aktive bryggerier på dette og Norbrew har i stedet gått for noen mindre oppkjøp. Deretter ble det gjort en aksjeemisjon der verdien på det nye selskapet selvsagt var større en delene det var satt sammen av og en på den måte sikret eksisterende eiere en solid bit av den nybakte kaken. Med midlene som kom inn via emisjonen går de så på jakt i et marked de ikke ser ut til å kjenne spesielt godt.

Sistemann ut med lånte tenner er vår gamle kjenning Henning Thoresen. Dette er mannen som trampet rundt og gjorde Sagene Bryggeri så lite populære og ellers oppførte seg slik at han ble direkte sparket ut av bryggeriet i mars. Deretter gikk han totalt på trynet økonomisk på grunn av sin tidligere vinhandel. Nå har han gått i kompaniskap med Rema-gruppen. Dermed er plutselig hans tidligere pantsatte aksjer i Sagene Bryggeri (21% gjennom Norske Bryggerier) tilgjengelige og han prøver seg på en overtagelse av aksjemajoriteten i bryggeriet. Daglig leder Knut Johannesen beholder roen og vil ikke uttale seg til media, men jeg ser ikke bort fra at både han og andre koker innvendig når Thoresen angriper både på styrerom og via sosiale medier.

Thoresens angrep på bryggeriets strategi, med brygging av mengdene på Arendals Bryggeri, mens de selv brygger spesialproduktene er ikke annet enn komisk. Det var Thoresen selv som ropte høyt om at Ringnes ikke lenger var et Oslo-bryggeri, på tross av hovedkontor og et par hundre ansatte, mens han kalte ølet fra Sagene ekte Oslo-øl. Dette lenge før de selv var kommet i gang med bryggingen og kjøpte alt ølet fra Arendal og det hele var såpass lite kommunisert at et par utesteder følte seg lurt og sendte ølet tilbake da de fant sannheten om produksjonssted. Ordningen med brygging hos andre ser jeg forøvrig ikke noe galt med, så lenge dette står på flasker og bokser. Dette er utvilsomt noe vi kommer til å se mer av og det vil sikre drift på bryggerier som det i Arendal.


Fra Sagene Bryggeris Venner.
Legg merke til designet som er til forveksling likt det en finner hos The Kernel i London. (Bilde for sammenligning finner du nederst.)

 

At Thoresen og hans kone, eller som han selv omtaler det "designeren av Sagenes Logo", i det hele tatt styrer en "venneside" for Sagene Bryggeri er en sak for seg. Ved å gjøre dette har han utgitt seg for å være noe annet enn en person med økonomske interesser i bryggeriet og så formidlet både bilder og positiv omtale av et alkoholprodukt han har økonomiske interesser i. Noe som er et klart brudd på alkoholloven. Hvor stort problem dette blir i fremtiden er en annen sak, for hele siden forsvant fra Facebook samme dag som det ble offentliggjort at Thoresen var på oppkjøpsraid. Hvem som står bak er ikke godt å si. Det kan være en administrator som har hjertet mer for bryggeriet enn Thoresens lommebok som har slettet hele sulamitten, eller det kan være kommet inn så mange klager til Facebook at de har stengt siden mens de undersøker disse.

En annen form for lånte tenner er de som ikke engang har et bryggeri, men utgir seg for å være nettopp et bryggeri. De brygger så hos andre uten at dette opplyses og ølet kjøres ut i butikk til en pris som ligger godt over det en betaler for tilsvarende produkter. Dette vil jeg komme tilbake til ved senere anledning, men for nå kan det nevnes at det eneste du kan være sikker på om du kjøper en Stolt eller Staut Vossing er at den ikke er brygget på Voss og om du kjøper et Strilabrygg har strilen emigrert før han brygget det.

I tillegg til de lånte tennene har disse aktørene en annen ting til felles. De ser ikke ut til å kjenne markedet de prøver agere i. Jeg hører om prissetting på poløl så høyt at de i ettertid har måttet gå inn og sette den kraftig ned for å ha håp om å selge noe som helst. Jeg hører om at en uken etter at en pall med deres øl er solgt til en liten butikk er på tråden og vil selge en til. Jeg ser at de bygger konstellasjoner som er totalt avhengig av enkeltpersoner og som dermed vil falle fra hverandre om disse går lei av jobbe lange dager og vente på lønnsutbetalinger og jeg ser at det trampes på både kunder og samarbeidspartnere tær, lenge før en er kommet så langt at en i det hele tatt kan tenke på samarbeid. Dett er rett og slett ikke den typen "hjelp" en vil ha om en jobber for å får ølet sitt ut i markedet. 


Eksempel på tramping. (BA.no)

 

Et tredje fellestrekk er at de møter det meste av kritikk med "dette skjønner du/dere ikke" og personangrep, i stedet for noen som helst forsøk på forklaring på hva de mener de holder på med. Noe som gjøre at jeg overhode ikke blir overrasket om det er den typen svar jeg får på det jeg har skrevet her.

Rema-gruppen har jeg ikke nevnt. Det burde rett og slett være klart at slik kjedene har fremstått når det gjelder øl skal en lete en stund for å finne mindre atraktive partnere. De har vært totalt ukritiske til hva de har tatt inn av øl. De har leveringskrav som bidrar til å forringe kvaliteten på produktene. De driver me oppbevaring som ytterligere bidrar til forringing av kvaliteten. Øl behandles som om det var frossenpizza, og en kan skifte til Grandiosa uten paprika om en er lei av den originale. De løfter ikke en finger for å skape et marked, men ønsker å støvsuge det og maksimere egen profitt når markedet er der. 

Rema har som kjent sluttet å forhandle produkter fra Hansa, inklusive Nøgne Ø og Austmann, i det meste av landet. Forhandlingene skal etter sigende har foregått omtrent på denne måten, før det ble brudd.

Vil dere selge øl gjennom oss de neste årene også?

Ja

OK, her er prisene vi betaler for produktene deres.

Nei takk.


TILLEGG


I det jeg ferdigstiller denne saken får jeg beskjed om at Rema har sagt opp avtalen med Sagene fra nyttår. Dette er altså riset bak speilet for å kjøpe aksjer til halv pris. De ser for seg en å inngå en avtale med Thoresens Norske Bryggerier i stedet. Slik det nå står vil de i så tilfelle inngå en avtale med et "bryggeri" som ikke har øl å selge. Samtidig får jeg imidlertid høre at Finansavisen siterer en leder i Rema på at de nå vil gå i tenkeboksen. 

Kan det bevises bedre at dette er aktører som ikke kjenner markedet?


 #Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten 
#Sagene #Hansa #Voss #Norbrew #Austmann


Øl fra The Kernel. Bildet er fra 2012. (StoreMys Lille Ølblogg)

 

 

London here we go again


 

Jeg har gjort det til en vane å ta en tur til London midt i august. Tidspunktet er ikke helt tilfeldig valgt. Det foregår nemlig litt av hvert på ølfronten i britenes hovedstad på denne tiden.


GBBF Panorama

 

Mest kjent er nok Great British Beer Festival (GBBF), som arrangeres av CAMRA (Campaign For Real Ale) og har historie tilbake til 1977. Opp mot dagens ølscene må nok GBBF regnes som noe satt, med solid hovedtyngde på tradisjonelt britisk øl og pub games, men alder på publikum er variert og det finnes og øl importert fra USA, direkte til festivalen. Her finner en alt fra ihuga tickers, som skal sjekke inn flest mulig, via arbeidskollegaer som tar en tur innom på vei hjem fra jobben og generelt ølinteresserte, til engelske prinser.


Ikke bare øl på GBBF

 

Det betales en god hundrelapp (£ 11) for inngang og glass og deretter må en betale for hver enkelt øl. Når det gjelder glass kan en velge mellom pint, half pint og third pint. Alle merket for mengde slik at en kan få mindre enn fult glass. GBBF holder til i Olympia i West Kensington og er solid når det kommer til størrelse. 900 varianter av cider og øl, 1000 frivillige og rundt 50 000 besøkende. Jeg har vært innom de to forgående årene og tar en tur i år og, men det holder med en dag.

En festival som går samtidig er London Craft Beer Festival (LCBF). Denne er både langt mindre og på sett og vis mer moderne. Her betaler en noe mer for å komme inn (£ 38.50), men så er til gjengjeld en smaksprøve av hvert øl inkludert og når bryggere og salgssjefer selv står i barene er hverken telling eller mengdemåling spesielt prioritert. Oppsettet, størrelse, lokalene og nærkontakten med de som faktisk lager ølet gir en lett og behagelig stemning som toppes med mat av glimrende kvalitet. I fjor var Lervig med som en av bryggeriene og i år har de fått følge av Ægir. Selvsagt er både Mike Murphy og Evan Lewis da til stede. Resten av bryggerilisten er også solid og dere finner den om dere følger linken litt lenger nede. LCBF holder til på Oval Space, som ligger i Hackney og ikke må forveksles med Oval sør for Thamsen. 
Her satser jeg på å være innom både fredag og lørdag og velger da ettermiddags-sessionene (12 - 17) i stedet for de noe mer bråkete og partyvinklede kveldssessionene (19 - 00).


Utsikten fra terrassen på Oval Space.

 

Kveldene vil jeg heller bruke på en rolig pub med god mat og trivelig selskap eller på en av de mange arrangementene som skjer under paraplyen London Beer City. Dette er små og store arrangementer spredt rundt på utesteder i London. Her finnes foredrag, smakinger, ølbingo og mye annet. Lervig og Ægir er selvsagt med her og når de først er en tur i vesterled.

Great British Beer Festival   9 - 13. august

London Craft Beer Festival 12 - 14. august

London Beer City   5 - 14. august


Min gode venn og husvert i London Morten ser ikke ut til å ha noe mot å ha blitt "lurt" med på LCBF i fjor og er klar igjen i år.

 

    
 #Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #London #Craftbeer

Haandbryggeriet er nå virkelig solgt


 

8. juni skrev jeg om "Oppblåste tall og mikrofonstativ". Svaret jeg fikk konsentrerte seg lite om saken og mer om meg som person, med beskrivelser som "Myklebust, som er blottet for journalistisk erfaring, utpeker seg i frekkhetens navn til journalistisk overdommer."

I dag sendte Egil Hilde og Arne Eide, som fra før eier 40% av bryggeriet ut understående pressemedling. Vi kan dermed konstatere at oppslaget om at Norbrew hadde kjøpt Haandbryggeriet, uten noe som helst forbehold, var direkte feil og dermed så dårlig journalistisk håndarbeid som jeg hevdet.

 

Pressemelding:

Dagens eiere tar full kontroll over Haandbryggeriet

 

Dagens eiere i Haandbryggeriet sikrer seg alle aksjene i selskapet gjennom å utøve forkjøpsretten. Dermed blir det ikke noe av et mulig salg til andre eiere.

 - Vi er stolte av den norske håndverksbryggeri-kulturen, og vi er spesielt glad i mangfoldet av uavhengige bryggerier over hele landet. Haandbryggeriet er et av Norges eldste og mest anerkjente håndverksbryggerier, og trenger langsiktige eiere som tror på bryggeriet, sier Egil Hilde, som sammen med Arne Eide i utgangspunktet hadde en eierpost på 40 prosent av Haandbryggeriet.

Sammen ønsker de to å videreutvikle Haandbryggeriet basert på dagens forretningside. Derfor utøver de forkjøpsretten og kjøper de resterende 60 prosentene av selskapets aksjer som opprinnelig skulle selges til andre eiere.  

 - Håndverksbryggeriene er bygget opp ved hjelp av en sterk kultur preget av deling, dugnad og samarbeid og det vil vi fortsette med, sier Arne Eide. 

 

 #Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #haand #haandbryggeriet

Når KrF ber deg gå på Vinmonopolet


CC Flickr, Didriks

Kristiansand har i flere år hatt alkoholpolitiske retningslinjer som sier at øl (gruppe 1 = under 4,7%) kun skal selges i dagligvareforetninger.

Salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 kan gis til dagligvareforretninger. Med dagligvareforretning menes forretning der den vesentligste del av vareutvalget er dagligvarer som under hele åpningstiden gir et tilfredsstillende og variert tilbud til en vanlig familie.

Når Qvart Ølkompani så søker om salgsbevilling på bryggeriet våkner KrF og krever at dette blir avvist med bakgrunn i rettningslinjene. Det så også ut til å gå den veien til noen var våkne nok til å påpeke at CB i årevis har hatt salgsbevilling uten å selge dagligvarer. Selv om AP og SV ser ut til å mene at det er greit å kue en liten bedrift som Qvart ser det ikke ut til at en en vil legge seg ut med en så stor arbeidsgiver og skatteyter som CB/Hansa Borg. Dermed får de KrF med på følgende tillegg i retningslinjene.

Salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 kan gis til dagligvareforretningerr og forretninger som ligger i tilknytning til et bryggeri og kun fører bryggeriets produksjon. Med dagligvareforretning menes forretning der den vesentligste del av vareutvalget er dagligvarer som under hele åpningstiden gir et tilfredsstillende og variert tilbud til en vanlig familie.

Hvilke begrunnelser eller hestehandel som ligger bak aner jeg ikke og jeg blir forundret om AP og SV kan finne støtte i sine partiprogram, lokalt eller nasjonalt, for dette.

Jeg har prøvd å få en uttalelse fra Qvart for å skrive en mer redaksjonell sak om dette, men de nekter plent å kommentere noe som helst før saken har vært behandlet i bystyret. De er antagelig redde for at en negativ uttalelse skal kunne ødelegge for at de i det hele tatt skal få lov til å selge sitt eget 4,7% øl. 

Rolf Ivar Skår, gründer av kjeden Gulating Ølutsalg, sitter ikke like stille i båten og har uttalt til Fædrelandsvennen at

 - Det må være en påfallende mangel på kunnskap hos politikerne om hva som skjer. Av alt som har med alkohol å gjøre, er vårt utsalg det minst problematiske.

Han sikter da selvsagt til at ølet på et slikt utsalg i snitt er dobbelt så dyrt som den billige pilsen som kjøres inn på paller i dagligvareforetningene og at det er en trend å bytte ut sekspakningen i tre-fire dyrere øl med mer smak.

Leder for Helse- og Sosialstyret Lütcherath ser ut til å være en mann uten antenner og med hakk i platen. Det går i "tilgang øker forbruket" og "vi følger kommunens handlingsplan". Alkohol ser ut til å være det samme for den mannen, uansett innpakning og styrke. Noe han til de grader bevist med følgende uttalelse tidligere i år.

Produsentene har allerede steder der de kan selge sine varer. Vi har ønsket å samle salget på Vinmonopolet og der kan også disse få solgt sine produkter.

Ja, du leste riktig, KrFeren oppfordrer temmelig direkte bryggeriet til å brygge sterkere øl og kundene til å handle der det ikke er lov å selge øl mellom 2,5 og 4,7%. Der en samtidig kan kjøpe både vin og brennevin, ja og så blandevann da, siden det er alkoholfritt. Hvordan han får det til å bli mer alkholforebyggende enn at en enkelt butikk kan selge øl til 120 kroner literen må - ja nettopp - gudene vite.

Lütcherath har også et svar direkte til Skårs kommentar om at han vil få sjekket ut juridisk om kommunen har anledninger til å sette slike begrensinger.

Vi mener det er snakk om to forskjellige konsepter, men ønsker de å prøve saken juridisk er de velkomne til det. Men da kan vi også ta vekk muligheten for at bryggerier skal få selge eget øl fra eget utsalg.

Han har neppe flertall for denne trusselen i kommunsetyret, men det er uansett totalt usmaklig å true en tredjepart som ikke har utfordret hverken ham eller kommunen.

Når det gjelder Arbeiderpartiet var de tidligere splittet i denne saken Nå har imidlertid de som var for en litt mildere variant sluttet å svare på anrop fra ukjente nummer og en kan fort mistenke at partipisken er tatt frem.

For meg blir bunnlinjen at Kristiansands innbyggere sitter med et kommunestyre som totalt sett ikke skjønner stort av hva som skjer på den norske øl og alkoholscenen og som i hovedsak er opptatt av å ri kjepphester og drive handel med disse. Det at slik kan virke mot deres gode hensikter, gå ut over arbeidsplasser og gi økt handelslekasje, ser ikke ut til å bry dem stort. La oss håpe at de tar til fornuft før onsdag eller at slike saker som dette gjør at befolkningen ved neste korsvei tar til fornuft og stemmer på kandidater som vil kommunen vel.


 #Nettavisen #Nablogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #kristiansand #salgsbevillingen

Mannen i stedet for ballen



Jeg vil først og fremst takke Steinar Knudsen for å sette alderen min til 37. Det at han oppfatter meg som over et tiår yngre enn jeg i realiteten er kan ikke betraktes som annet enn et stort kompliment. Påstanden om at jeg er deltidsarbeider er ikke like flatterende, men like feil (med mindre 120% er deltidsarbeid). Knudsen er imidlertid er en god selger og kunne nok overbevist mange om at jeg er så ung. Bevis på hvor god selger han er gir han oss selv i tilsvaret. Etter å ha solgt aksjer i flere nystartede småbryggerier forteller han oss nå at disse knapt har livets rett uten at han og hans partnere overtar salg og distribusjon for dem. Bryggerier der han ikke selv har eierandeler takket merkelig nok nei til dette fantastiske tilbudet.

Videre viser han klart at han ikke leser stort av det jeg skriver på mine blogger. Dette er selvsagt helt greit, men da bør han heller ikke gi feilaktige opplysninger om det. Ren smaksblogging sluttet jeg med for flere år siden. Ølportalen er en nyhetsblogg og jeg er den ølbloggeren som våger å mene mest om det som skjer på den norske ølscenen.  Blant annet var jeg like klar på at Hansa Borgs oppkjøp av Nøgne Ø var bra for sistnevnte som jeg er på at Haandbryggeriet kan få bedre eiere enn Norbrew. 

At Knudsen velger å ta meg i stedet for ballen kommer ikke som noen overraskelse, og er i seg selv godt nok svar på hvorfor jeg ikke ville ta en telefonsamtale med ham. Kan han ikke fortelle meg skriftlig hva han mener om meg, eller det jeg har skrevet, føler jeg ikke behov for å høre det. At nestemann som ville ha en telefonsamtale med meg var en selvtitulert spinndoktor, mest kjent for en skittpakke og utestenging fra bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere, gjør meg egentlig bare mer overbevist om at avisene som har skrevet om den mulige overtagelsen av Haandbryggeriet har mottatt det meste av teksten fra andre. "Mulige overtagelsen" fordi de som sitter på de resterende 40% av aksjene har forkjøpsrett i 30 dager. En liten detalj som hverken Knudsen eller avisene nevnte, der de beskrev overtagelsen som et faktum.

Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden og det er enda vanskeligere å diskutere den. Vi får heller ta opp igjen tråden når 2017 er over og vi har fått bekreftelsen på om Norbrew har klart å ta de 5,5% av totalmarkedet (norske bryggerier 2015) og 116% av småbryggerimarkedet som 10 mill. liter faktisk er. I mellomtiden skal jeg la resten av det jeg kunne tatt med her ligge og la Knudsen jobbe i fred med sine bryggerier, billigølet Krone og andre prosjekter.

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten

Oppblåste tall og mikrofonstativ


Foto: Audun Paulsen Ibenholt/Ølportalen

 

Det har vært kjent i bryggemiljøet en stund at sentrale personer i Haandbryggeriet vil selge seg ut, rett og slett fordi de har nådd pensjonsalderen. Et par friere har vært på døren og et par andre har gitt seg før de kom så langt. Denne uken kunne imidlertid Finansavisen slippe saken om at det nystartede Norbrew skal kjøpe de 60% av aksjene som er ute for salg. Det passer selvsagt ekstra godt for Norbrew å slippe det i nettopp Finansavisen, slik at de kan få nyheten ut der de mener muligheten er størst for å nå mulige investorer.

Det som overrasker noe mer er hvordan Finansavisen, som burde ha litt kompetanse på tall og økonomi, villig stiller opp som mikrofonstativ og ukritisk videreformidler budskapet om et kjempekonsern i emning. Dagens Næringsliv er like passive og siterer egentlig bare Finansavisen. Begge avisene bruker for øvrig begrepet "raider", et snodig ordvalg når Norbrew sitter på tre egne bryggerier, hvorav to er startet av de involverte, og kjøper ett til. 

La oss se litt på de oppgitte, og i mine øyne oppblåste, tallene som presenteres i avisene.

Verdien

39,5 millioner hevder Norbrew at de er verdt før emisjon og oppkjøp. Dette skal da være summen av de tre bryggeriene og paraplyselskapet og jeg tar som en selvfølge at det er nettoverdier vi snakker om. Det vil si det en mener en kan få for konglomeratet inklusive gjeld. Vi har da Oslo & Akershus som etter det jeg kjenner til ikke brygger noe som helst for tiden og som hadde bokført 30 000 i verdier i 2014; Northern & Co, som startet opp i fjor og frem til nå stort sett har tæret på egenkapitalen og Voss Fellesbryggeri som ligger litt etter Northern i løypen og har tæret på sin. På toppen har vi nyetablerte Norbrew med hele 30 000 i aksjekapital. Totalt sett snakker vi da om 500 000 i aksjekapital og en så kort tidsperiode med inntjening at om de virkelig har verdier, materielle og immaterielle, for 39,5 millioner bør Dagens Næringsliv finne opp en ny pris, for Gaselleprisen strekker rett og slett ikke til. At de skulle ha puttet så mye penger inn i selskapene finner jeg rett og slett usansynlig for serie- og paralell-oppstartere. (Husk at vi snakker om nettoverdi.) Det kan og nevnes at Norbrew da priser seg selv langt høyere enn det totalverdien av Haand blir, utfra det de skal være villige til å betale for 60%. Bare Voss Fellesbryggeri alene har vært omtalt i avisene som verdt 17,5 mill., og det før de hadde brygget en eneste dråpe.

Dette gjør at jeg også er skeptisk til om Norbrew faktisk har tilgjengelig de midlene de hevder "for å bygge kapasitet". Hvorfor skulle det være nødvendig med en så rask emisjon om de hadde penger på bok. Emisjonen ville vært lang lettere å selge om Haand allerede var en del av pakken og har de ikke frie midler vil de heller ikke være en god eier for Haandbryggeriet. Det en trenger langsiktig planer og rendyrking av konsepter, design og markeder, fremfor raske beslutninger for å tilfredsstille et behov i en paraplyorganisasjon, uten nevneverdig økonomisk styringsrom.

Samtidig er det selvsagt lett å skjønne at nåværende eiere av Norbrew å påberope seg disse verdiene og dermed ikke måtte "gi fra seg" mer enn 25 - 30% av aksjene i emisjonen.

Omsetningen

100 millioner skal de nå i omsetning til neste år. Et særdeles hårete mål når Haandbryggeriet, som er den som bringer nevneverdig eksisterende omsetning til bordet, i 2014 hadde tidenes beste med 22 mill. og har en nedgang i produsert mengde i 2015. For å få opp tallet regner jeg med at alle statens avgifter er tatt med. Noe som er passe håpløst når det gjelder å få oversikt over hva en har mulighet til fortjeneste på. De bruker neppe samme metode når de skal regne prosentvis fortjeneste.

Jeg ser heller ikke bort fra at en teller store deler av fremtidig omsetningen flere ganger. Dette kan gjøres ved at en selger øl fra bryggeriene til Norbrew som så selger det videre til grossist og/eller detaljist. Slikt gjør at mer penger flyttes, men det blir ikke mer lønnsomt av at en da teller totalbeløp ved hver transaksjon mellom forskjellige AS-ene.

Kapasiteten

10 000 000 liter i året høres mer ut som tenk-på-et-tall enn faktiske beregninger. For å sette det litt i perspektiv: Dersom en brygger 365 dager i året må det brygges 27 400 liter hver dag. Om dette fordeles jevnt og vi antar at O & A kjører i gang med en kapasitet på 4 000 liter får vi en totalkapasitet på 16 000 i brygghusene og hvert bryggeri må brygge i snitt 1,7 ganger i døgnet. Med brygging 5 dager i uken, inkludert julaften og andre helligdager, vil en måtte brygge 2,4 ganger i døgnet. Det vanlige på håndbryggerier er 2- 4 ganger i uken og ikke mer en doble batcher. Svinn og reduserte volum ved sterke øl er utelatt i alle disse regnestykkene og skulle det vært brukt i produksjonsplanlegging ville det vært naturlig å anta at en får ut ca. 85% av fysisk kapasitet.

Samtidig er det ikke i brygghuset, men i gjæringskapasiteten flaskehalsen er på et bryggeri. Det er vanlig å regne med 18 dagers gjennomløpstid på et brygg og med 10 mill. liter vil en da ha behov for en samtidig gjæringskapasitet på ca 500 000 liter (10 mill x 365/18), noe jeg er overbevist om at de ikke har. Jeg har rett og slett ikke sett slike tall siden Henning Thoresene hevdet at Sagene skulle flytte all produksjon til et lite bryggverk i Oslo og brygge 24 timer i døgnet.

Største aktør

Selv mener Norbrew at de etter et kjøp av Haandbryggeriet blir landets største aktør innen håndbrygget øl. Dette er direkte feil. Størrelsen på en aktør blir målt etter hva som produseres og selges og ikke utfra en teoretisk (og oppblåst) kapasitet. Samlet var disse bryggeriene i fjor landets 12. største og 5 største innen håndverksøl, med 1/3 av produksjonen Hansa Borg Bryggerier rår over i Nøgne Ø og Austmann. Nå kan det selvsagt hevdes at Nøgne Ø og Austmann ikke kan regnes som håndverksbryggerier når det er kjøpt opp av HBB, men da vil en og slite med å regne Norbrew som det samme om de kjøper det omtalte svenske bryggeriet. Kapasiteten der er på størrelse med Mack og Aass sin samlede produksjon.

Konklusjon


Mye av hypen rundt håndbrygget øl kommer av Hansa Borgs oppkjøp av Nøgne Ø. Det kan dermed være naturlig å sammenligne med nettopp dette. Litt mer undersøkende journalister enn de som har formidlet for Finansavisen og Dagens Næringsliv i denne saken har der funnet at utfra hva som ble ført i regnskapet kunne en ekstrapolere til en verdig på 88 millioner for hele Nøgne Ø. (De har da ikke tatt hensyn til avtalen om at Kjetil Jikiun skulle jobbe et gitt antall år.) Å mene at tre bryggerier som knapt er i gang med å produsere øl da skal være verdt 45% av et av landets best internasjonalt kjente merkevarer blir i mine øyne ikke annet enn tåpelig. I tillegg til dette står prisvurderingene av Haandbryggeriet og Norbrew heller ikke i forhold til hverandre. Tre bryggerier med minimalt med produksjon og kunder kan rett og slett ikke være verdt neste dobbelt så mye som en innarbeidet merkevare og et av landets best kjente bryggerier.

Finansavisen fikk heller ikke klart frem at handelen er ennå ikke gått helt i orden og kjenner jeg de ansatte i Haandbryggeriet rett håper de den skal stanse på grunne av manglende finansiering eller andre teknikaliteter. Hva som skjer de neste ukene vet vel neppe noen, men etter det jeg hører vil ikke den ølinteresserte delen av nasjonen bli spesielt nedstemte om handelen ikke går i orden.

Boksrevolusjonen

Ølkjennere er ikke i tvil om at boks er for øl og det begynner vi nå å se klare resultater av i norske butikkhyller. I dag har vi det største boksslippet noen sinne.

 

Noe av det norske boksølet en nå kan finne i gode dagligvareforretninger.

 

Butikkene lanserer nye varer i noen få omganger i løpet av året. Her gir jeg deg en liten oversikt over hva som lanseres av øl på boks denne uken. Du kan finne det meste av dette i din lokale butikk utover i uken og om du ikke finner det du vil ha kan antagelig kjøpmannen skaffe det.

ÆGIR

Evan Lewis og resten av staben på Ægir har hatt det travelt de siste månedene. Fra å ikke ha en eneste variant på boks har de snudd helt om. De har kjøpt seg en solid bokslinje, fått denne montert og har nå tappet en halv million bokser som er på vei ut i butikkene. De har rett og slett lagt hele butikkutvalget over på 0,33l bokser og erklært 0,5l flasken for død. Så død at de få variantene med sterkere øl de fortsatt vil ha på glassflaske nå vil komme på 0,33l. Dette er Sour Cherry Rye, Natt, Lynchburg Natt og Barleywine. Resten av Ægirs øl på Vinmopolet vil gradvis bli lansert på boks og deres India Pale Ale er allerede på vei.

Gjemt i blant de etablerte ølene fra Ægir finner vi en som bærer navnet Sommar. Dette er en red lager som nok finner sine venner gjennom våren og sommeren.

Ølet fra Ægir skal være tilgjengelig i de fleste kjeden ei det aller meste av landet og om din favoritt ikke er tvangslistet der du bor bør kjøpmannen være i stand til å få tak i den gjennom det frivillige utvalget.

Ægir India Pale Ale i spissen for boks-opprøret.



I tillegg til å ha flyttet hele utvalget over på boks har Ægir innført noe nytt i Norge: 360 End. Dette er en patent på åpningen av boksen som gjør at en i realiteten drar av det meste av toppen og deretter kan drikke fra den siden av boksen en vil (360 grader). Eller for å si det på en annen måte, som fra et vanlig glass. Jeg har testet en boks med dene løsningen og det fungerer rett og slett glimrende.

360 End i tre steg.



Se også: 9 Grunner til at boks er best

 

LERVIG

Mine favoritter hos Lervig, Lucky Jack, Hoppy Joe og den lavalkoholige Johnny Low, har vært på boks en god stund, men kjedene har vært gudsjammerlig trege med å ta disse inn. Dette på tross av at de er priset lavere ut fra Lervig enn flaskene er. Vi får håpe at dette slippet får kjedene til å våkne og at de nå tar inn hele utvalget. De nye fra Lervig: Sour Suzy, en berliner weisse som har vært tilgjengelig på flaske en stund, Lucky Jack Grapefruit Edition, som er Lucky Jack tilsatt solide mengder av grapefrukt konsentrat. Noe som gir et solid innslag av grapefrukt og en øl for sommerhalvåret. Den tredje nyheten fra Lervig er Fat Earl, en solid lager, eller fatøl som mange nordmenn ville kalt den. Noe navnet også leker litt med.

Lervigs samlede boksede butikkverker.



NØGNE Ø

Testen på boksøl i butikk har for Nøgne Ø vært Asian Pale Ale. Denne har vært tilgjengelig en stund og de fleste mener dette forholdsvis godt humlede ølet er bedre på boks enn på flaske. De har nå bestemt at alt i butikk skal over på boks, men tar det gradvis. I denne omgang får Asian Pale Ale selskap av Blonde, Wit og Global Pale Ale. 

I tillegg til den nevnte har Nøgne Ø hatt et og annet juleøl på boks og ikke å forglemme en av de får virkelig smakfulle alkoholfrie ølene vi har Inferial Stout. Denne er faktisk helt alkoholfri og ikke bare alkoholfri utfra loven (under 0,7%) og burde vært tatt inn langt flere steder enn den er tilgjengelig i dag. Ølet fra Nøgne Ø har god landsdekkende distribusjon og om en ikke lever helt i en avkrok av kongeriket bør det dermed være tilgjengelig for dem som er interessert.

Blonde, Asian Pale Ale og Wit. Global Pale Ale var ikke til stede da bildet ble tatt.

 

Nykommerne

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #boks

Ingressen henspiller på antall varianter og det er mulig den ikke er helt 100% sann, men det er vel neppe noen som har oversikt over hvor mange typer øl som kom på boks på det første butikkslippet etter at boksavgiftene ble satt på et slikt nivå at det var økonomisk mulig å bruke dette alternativet.

Deler av det omtalte vareutlvaget er gratis smaksprøver.


 

Mina Gerhardsen lever i fortiden

Jeg har respekt for arbeidet Mina Gerhardsen og Actis gjør i kampen mot rus og avhengighet, men når hun bruker tid og spalteplass på å angripe Stortingets Øl-klubb, som jeg skrev om tidligere i uken kan jeg ikke annet enn å konstatere at hun har en vinkling som hører hjemme i fortiden.

Nytt norsk øl og gammel norsk tradisjon. Foto: Sammy Myklebust

La oss begynne med brevet fra Ulf Leirstein (FrP). Her henger Gerhardsen seg opp i frasen

"Vi ser for oss å samarbeide med Bryggeriforeningen for å invitere til spennende foredrag og smaksprøver til våre treff.".

Det vil si hun henger seg opp i "samarbeid" og overser galant at det dreier seg om samarbeid for å få til "spennende foredrag og smaksprøver". Når det gjelder å ha oversikt over hva som skjer i den norske delen av bryggeriverden er det ingen som kommer opp mot Bryggeri og Drikkevareforeningen (BROD). De to som utgjør administrasjonen er stadig på bryggeribesøk og er daglig i kontakt bransjen. Noe som gjør at de raskt kan gi innspill på hvem som kan gi innføring i et tema uavhengig om dette er utfordringer med avgiftssystemet, paring av mat og øl, en smak av norges første kommersielle villgjærede øl eller historien bak ølnavnet Export.

Bak dette ligger en solid endring i Øl-Norge. Det er f.eks. i dag dobbelt så mange bryggerier i landet som da sittende storting ble valgt (2013) og interessen hos forbrukerne dreier seg mer og mer om smak fremfor rus. Dette ser vi på at brennevinssalget synker og at Vinmonopolet har omdefinert den typiske ølkunden fra "en enslig mann uten høyere utdannelse" (fritt gjengitt etter hukommelsen) til en tredeling mellom Vanekunden, Den sosiale og Øleksperten, der den første er den tradisjonelle kunden og de to andre stort sett forklarer seg selv. 

Vi ser samme trend blant ungdommen der alkoholforbruket har sunket år for år siden 1999, samtidig som studentdrevne steder har vært i front når det gjelder vridningen fra tradisjonell lys lager til mangfoldet av håndbrygget øl. Når det er i denne gruppen, og ikke blant "godt voksne", de største endringene skjer er det i mine øyne helt naturlig at våre folkevalgte søker hjelp til å orientere seg.

Egentlig koker hele Gerhardsens innlegg ned til en sterk skepsis til at BROD, som hun skriver som

"en lobbyorganisasjon for lavere alkoholavgifter, endrede reklameregler og bedre tilrettelegging for bryggeriene".

For det første er ikke dette en lobbyorganisasjon, men en interesseorganisasjon med langt bredere oppgaver enn å påvirke politikere, videre skal en lete godt i norsk bryggeriverden for å finne noen som er for store oppmykninger i reklamereglene. Et ønske om bedre tilrettelegging gjelder for alle bransje og kan vanskelig holdes mot BROD eller bryggeriene. Da står vi igjen med alkoholavgiftene, som vi kan diskutere opp og ned om er på det rette nivået, men i en uke der det blir rapportert om et beslag på 22 tonn alkohol på Svinesund og en 20-åring som ble stoppet med 900 liter sprit bør Gerhardsen og Actis snarere vurdere et samarbeid med BROD enn å angripe dem. Actis, BROD og Det Norske Storting bør ha en felles interesse i å få minimert denne trafikken.

Jeg begynte med en påstand om at Mina Gerhardsen lever i fortiden når det gjelder hva som skjer på ølfronten. Dette kan videre underbygges med spørsmålet hun og Actis fikk sneket med på TNS' helseundersøkelse. Det lød som følger:

 "Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:
Det er for mye drikkepress i norsk drikkekultur"

Om man legger til en tradisjonell foran drikkekultur kunne jeg selv svart ja på dette og da er det ikke så rart at 57% faktisk svarte ja. Slik spørsmålet er utformet blir det ikke gitt svar på hva de selv har opplevd, men hva de tror foregår der "norsk drikkekultur" holdes i hevd, eller går noen rundt og tror at 77% av KrFs velgere har væt utsatt for drikkepress og at de over 75 er mer utsatt for drikkepress en resten av befolkningen? 

Norsk drikkekultur er i endring, mens norsk avholds og måteholdsbevegelse ser ut til å være stivnet i gamle vaner.

 

#Nettavisen #NAblogg #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten #stortinget #actis #avhold

Stortingets Øl-Klubb

Foto: Håvar og Solveig (CC)

Det meste endrer seg over tid. Ta f.eks. ølklubber: For et par tiår siden var disse rene supportklubber for de få bryggeriene vi da hadde, mens de i dag som regel er en samling av ølinteresserte mennesker som ønsker å smake øl, diskutere øl og lære om øl. Dette er og i grove trekk modellen for ølklubben de har i det danske Folketinget. Dette har Ulf Leirstein (FrP) bitt seg merke i og dermed ble han initiativtaker til en tilsvarende klubb knyttet til Det Norske Storting.

De som følger litt med i hva som skjer i ølverden har selvsagt fått med seg at det finnes en og annen ølinteressert stortingsrepresentant. Ølhunden Trine Skei Grande er antagelig den mest kjente av dem, men andre dukker og gjerne opp der det foregår noe spennende ølrelatert og nåværende Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk spesialsendt hjemebrygget øl fra hjemmfylket Telemark da han var deltager på 4-stjerners middag. Disse og resten av representantene på Stortinget fikk følgende mail fra Leirstein en tid tilbake:

Kjære kollegaer

I flere parlamenter finnes det øl-klubber for å fremme kunnskap om øl og bryggerikunsten, samt at man på tvers av partigrenser kan møtes til hyggelig lag.

Vi er flere stortingsrepresentanter som nå ønsker at vi også i Stortinget stifter vår egen klubb.

Dette er tenkt gjort etter mal fra våre venner i det danske Folketinget. Vi ser for oss å samarbeide med Bryggeriforeningen for å invitere til spennende foredrag og smaksprøver til våre treff.

Det inviteres til stiftelsesmøte tirsdag 26. april 2016 kl 1700 i Stortingets kjellerstue.

Til vårt stiftelsesmøte har vi invitert representant fra Folketinget for å fortelle om «Folketingets øl laug» og i tillegg har vi invitert et spennende bryggeri som skal fortelle om sin gründervirksomhet, produksjon og som vil servere smaksprøver.

På møtet ønsker vi også at det velges et styre for klubben, som får ansvaret for videre drift. I tillegg skal vi vedta vår formålsparagraf. Forslaget lyder:

«Klubbens formål er å fremme kunnskap om og nytelse av øl av høy kvalitet, som er brygget i Norge. Klubben vil bidra til opplysning og debatt om aktuelle ølpolitiske spørsmål og arbeide for å fremme en ansvarlig drikkekultur med fokus på måtehold. Dessuten vil klubben skape rammer for et godt og hyggelig samvær mellom klubbens medlemmer på tvers av partipoliske linjer.»

Vel møtt til hyggelig kveld!

Vennlig hilsen
Ulf Leirstein

Rundt 40 representanter, fra alle parti med unntak av Miljøpartiet de grønne og, av en eller annen grunn, Senterpartiet meldte sin interesse, men på grunn av stor arbeidsmengde frem mot sommerinnspurten var det kun halvparten som hadde mulighet for å stille.

Petter Nome (BROD) og Sveinung Rotevatn diskuterer øl.
Foto: Stortingets Øl-klubb

Passende nok hadde nestoren innen norsk håndverksbrygging, Nøgne Ø det kompromissløse bryggeri, blitt invitert til stiftelsesmøtet. De presenterte syv av sine øl sammen med passende mat og gav en liten innføring i det å drive bryggeri i Norge i dag.

Klubben ble offisielt stiftet og dens eksistens er godkjent av Stortingspresidenten. Navnet ble ganske enkelt Stortingets Øl-klubb og fokuset skal selvsagt være på norsk øl. Det var og enighet om at dette er en arena der fornøyelse og arbeid kan blandes, ved at en kan lære om næringen så vel som å lære om øl, nyte godt øl og hverandres selskap. Skei Grande, som antagelig er den stortingspolitikeren som har besøkt flest bryggerier, ønsket å få i gang en konkurranse om hvem som klarer å besøke flest bryggerier fra nå av. Om den hansken blir tatt opp vil bare tiden vise, men vi er absolutt for at politikerne kommer seg ut blant vanlige folk og bryggere. Når det etterhvert går opp for Senterpartiet at ølbrygging er distriktspolitikk i praksis er det håp om at de og melder sin interesse.

Krativ leder hos Nøgne Ø Edvard Hortemo gir representantene en grundig innføring i produktet.
Foto: Stortingets Øl-klubb



 

 
 

#Nettavisen #Ale #Lokalt #Brunblogg #Brygg #mal#humle #olportalen #utvidhorisonten  #Stortinget #Nøgne

hits